Skal kutt i moms på nettleie brukes som et agn for å fange velgere?

KOMMENTAR: Etter at regjeringen endelig har forstått at strømprisene er viktige for folk, kappes de to regjeringspartiene nå om å komme med lovnader før valget.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) og Jonas Gahr Støre (Ap) er uenige om strøm- og kraftpolitikken. Foto: Emilie Holtet / NTB

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) kom mandag med fire nye strømløfter da han talte til Ap's sentralstyre.

Valgløftene, som skal gjelde for neste stortingsperiode, dersom Ap får fortsette i regjering, var at strømstøtten for husholdningene skal videreføres, momsen på nettleie skal bort, det skal innføres fastprisavtaler for husholdningene og det skal bli strengere regulering av strømsalgselskapene.

«På borgerlig side er det full sprik i hva som skal gjelde eller ikke», sa Støre til NRK.

Full sprik

Og det har han rett i. For mens det er vanskelig på mange områder å skille Ap’s og Høyres kraft- og strømpolitikk fra hverandre, utenom at Høyre kanskje er enda mer EU-vennlig, er Frp’s politikk på dette området sterkt i strid med Høyres.

Og dersom Venstre får en posisjon i en eventuell ny regjering på borgerlig side, skiller også deres politikk seg fra både Høyres og Frp’s.

Erna Solberg har sagt at Høyre ønsker å videreføre strømstøtten til Støre-regjeringen, og de er ikke for makspris. Venstre har flere ganger gått inn for å avvikle dagens strømstøtteordning, mens KrF og Frp vil sette av flere milliarder kroner og innføre en makspris på 50 øre per kWh.

Med andre ord, det kan bli noen heftige diskusjoner i forhandlingsrommet også der etter valget i høst, dersom de skulle få den oppslutningen som de ligger an til å få nå.

Sprik også til venstre

Men de siste ukene har også spriket i regjeringen blitt tydelige.

Ifølge VG havnet Støre for to uker i klinsj med justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) om strømpriser under regjeringens strategikonferanse. Avisens kilder fortalte at Mehl mente regjeringen må ta større systematiske grep som kan bedre strømsituasjonen på lang sikt. Mandag sa finansminister og Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum også at Arbeiderpartiets strømløfter ikke er nok.

«I sum holder det ikke for å gjøre noe med de underliggende problemene med høye strømpriser», sa Vedum.

Selv om Støre under sin oppsummerende pressekonferanse for 2024 sa at han «tror folk ikke er opptatt av systemet, men av strømprisen», er det helt klart for de fleste andre at folk er opptatt av å ordne opp i et system som ikke virker, og som fører til de høye og ustabile prisene.

Høye priser, igjen

Mandag ettermiddag var strømprisene over 7, 25 kroner per kWh, uten strømstøtte. Med strømstøtte var den 1,57 kroner per kWh. I gjennomsnitt over døgnet, med strømstøtte, var strømprisen på 1,08 kroner per kWh.

Det er nesten tre ganger høyere enn det vanlige folk er vant til å betale, og det er de som allerede har aller minst å rutte med, dette går ut over.

Og det går ut over bedriftene, som i vår strømregion mister konkurransekraften sin. For mange bedrifter kan en fastprisavtale, som betyr at man må betale like mye for strømmen hele året og mye mer enn i andre strømområder, være konkurransehemmende.

Det verste er uforutsigbarheten, som i stor grad skyldes at vi er tett knyttet til et europeisk marked som har blitt svært væravhengig både gjennom kabler og strømbørs.

Vedum og Sp mener at vi må reforhandle avtalene om strømkablene til Tyskland og Storbritannia, som økte overføringskapasiteten mellom Norge og kontinentet med over 40 prosent.

Velgeragn

Men det store spørsmålet er: Hvorfor har ikke både Ap og regjeringen gjort noe med dette før?

Mange av disse mulige løsningene har Ap’s sentralstyre hørt før, for to år siden. Da presenterte leder for partiets energiutvalg, Kari Nessa Nordtun, utvalgets innstilling for sentralstyret.

Det var da stort press fra ledelsens side på at utvalget ikke skulle lande for langt fra regjeringens politikk. Men utvalget kom likevel med tydelige forslag og anbefalinger.

For eksempel ville de ha en gjennomgang av strømstøtteordningen, som de mente ikke var god nok. De ville gjøre en ordning hvor flaskehalsinntektene fordeltes til husholdninger i områder som har høyest strømpris permanent.

Energiutvalget ville også utrede tiltak for å begrense urimelige negative virkninger av prissmitten fra Europa som følge av kraftutvekslingen. I tillegg til å bruke handlingsrommet i avtaleverket med EU.

Et kutt i momsen var også en anbefaling fra Ap’s energiutvalg. Og da ikke bare på nettleien, men på hele regningen. Det ville gitt et umiddelbart kutt på 25 prosent. Og det ville slå mest inn i områder med høyest strømpriser.

Akkurat dette er det veldig rart at regjeringen ikke allerede har innført, eller innfører neste uke. Det er vel mye som tyder at det heller skal brukes som politisk agn for å prøve å fange velgere til høsten.

Lovnader

Da VG spurte Støre i januar 2023 om han kunne love at Norge kom ut av strømkrisen med lavere priser enn Tyskland og andre land på kontinentet, sa han at «slike løfter går det ikke an å gi, men kjennetegnet ved Norge er stabile og lave priser. Det skal vi jobbe med gjennom regulering og gjennom at vi skal få til et kjempeløft for å tilføre mer kraft inn i det norske markedet».

Ap vedtok samme år på landsmøtet sitt at strømprisene i Norge skal være lavere enn i resten av Europa. Men siden det ikke har blitt gjort noe med systemet, er dette umulig å få til.

«Vi er garantisten for lave, stabile strømpriser over hele landet», sa Støre denne uken. Hvordan det er mulig å love er litt uklart. For Vedum har rett i at strømstøtte og fastpris, som ikke vil gjøre noe med forskjellen i prisene mellom strømområdene, bare er plaster på såret.

Strømprisutvalget kom i oktober 2023 med en rapport, der de beskrev hva fordelene og ulempene ved ulike tiltak ville være. Det var en god rapport, men ville ha krevd at politikerne tok noen valg og satte i gang tiltak på systemnivå. Det har de ikke gjort, og mye tyder på at rapporten har havnet i en skuff.

Det er handling som teller, ikke lovnader og ord før et valg.