Signe Marie ble frelst i 20-årene: – Alt jeg hadde lett etter hele livet, fant jeg der og da

Flere unge melder seg inn i kirken. Men det handler ikke nødvendigvis bare om tro. – Jeg tror det henger sammen med anti-woke, sier KrFU-leder.

Gud er død, erklærte filosofen Friedrich Nietzsche i 1882. Men ikke alle unge er enig. Flere melder seg inn i Den norske kirke, færre enn før melder seg ut og Kristelig folkepartis ungdom vokser.

Jesus er god på comeback. Nå virker det som han får det til igjen. For Signe Marie Fidje Store (28) ble han svaret hun lette etter.

Frelst på badegulvet

Hun var OL-utøver i bryting. Hun levde fort og intenst. Men spørsmålene tynget henne: Hvorfor er vi her? Hva er meningen med livet? De vanlige eksistensielle lastene.

Signe Marie, som er oppvokst i Tana uten en religiøs familie, dro i 2019 på en sjamanreise med en venninne i Canada på leting etter svar. Hun hadde alltid vært åndelig av seg og ble svært engasjert i New Age-bevegelsenNew Age-bevegelsenNew Age er en betegnelse for en folkelig kulturell og religiøs strømning med bakgrunn i hippiekultur og nyreligiøsitet og med røtter i teosofi. Alternative terapiformer, astrologi og tarotkort, healing og kosthold inngår i ulike selvutviklingsprosjekter. Kilde: Store norske leksikon.

Morgenen etter et ritual, våknet hun fra søvnen til en følelse hun aldri før hadde kjent.

Fidje Store kjenner en ekstra tilknytning til bibelverset Johannes 3:3. Her står det «Sannelig, sannelig sier jeg deg: Uten at en blir født på ny, kan han ikke se Guds rike». – Jeg leste det og forsto det var akkurat det samme som hadde skjedd meg på badegulvet, forteller hun. Foto: Siri Øverland Eriksen

– Jeg ble møtt av Den hellige ånd på et badegulv i Canada. Det var Guds kjærlighet, som om Gud talte til meg, forteller Store.

Uken før hadde hun bedt om at Gud skulle vise seg. Opplevelsen var intens. Hun gråt mye. Det endret livet hennes. Hun syns det er vanskelig å forklare følelsen, men det kjentes som en sterk varme og trygghet.

– Det var rett og slett en åpenbaring. Alt jeg hadde lett etter hele livet, fant jeg der og da. Jeg ville gjort hva som helst for å kjenne på den følelsen igjen.

Den da 23 år gamle bryteren bestemte seg for å vie livet til troen. Hun begynte å lese bibelen og meldte seg inn i kirken.

Mer enn doblet

Ifølge ferske tall fra Vårt Land og Kirkerådet, var det 1250 mennesker i aldersgruppen 20–39 år som meldte seg inn i Den norske kirke i 2023.

Det er nesten tre ganger så mange som i 2015, da tallet var 490.

– Vi ser vel kanskje en mer verdikonservativ vending hos ungdom, sier kirkerådsleder Harald Hegstad.

Han mener at det er en voksende interesse for religion og tradisjon blant unge i Norge, og at det kan resultere i flere innmeldinger i Den norske kirke.

– En del melder seg også inn når de får barn og vil døpe dem, forteller Hegstad.

Kristelig folkepartis ungdom vokser også. Men KrFU-lederen tror ikke at det nødvendigvis handler om religion eller kristendom.

Oppgjør med det grenseløse samfunnet

– Generasjonen før har kjempet for det normløse, grensesprengende samfunnet, sier KrFU-leder Hadle Rasmus Bjuland over telefon til Aftenposten.

Han mener at den unge generasjonen vokser opp med konsekvensene fra denne liberale foreldregenerasjonen, og at de unge vil ta et oppgjør med en kultur de mener har gått for langt.

– Det ser du for eksempel i spørsmålet om kjønn. Nå lærer du på skolen at du må finne frem til eget kjønn, da føler mange at det har gått for langt.

Det gjør at folk søker seg tilbake til mer konservative verdier og tradisjoner som man finner i de kristne institusjonene, tror Bjuland. Spesielt unge menn blir stadig mer høyreorienterte.

– Det henger sammen med anti-woke-bølgen vi ser nå. Det er naturlig med en motreaksjon når samfunnet beveger seg for langt i én retning. Vi blir mer konservative og tradisjonsorienterte når alternativet virker rotløst.

KrFU-leder Hadle Rasmus Bjuland tror at mange unge er lei av woke-kulturen og det normløse samfunnet. Han mener at mange unge derfor søker seg mot mer konservative og tradisjonsorienterte verdier som man finner i kristne institusjoner. Foto: Paal Audestad / Aftenposten

Representerer trygghet

Den andre årsaken Bjuland peker på, er krig, konflikt og uro i verden. Den unge generasjonen vokser opp med krig i Europa for første gang siden andre verdenskrig.

Bjuland mener derfor at det er naturlig at unge søker mot trygghet, tradisjoner og det forutsigbare. Og det gjelder ikke bare for de kristne.

– Vi bygger på verdier som jeg tror har mer appell i dag. Verdier som representerer trygghet. Det tror jeg veldig mange har behov for. Det er egentlig ganske likegyldig for oss om du er kristen eller ikke.

Møter motstand

– I begynnelsen var det veldig mange som tenkte at nå har det tørnet helt for henne, sier Signe Marie Fidje Store.

Det har hun forståelse for. Det var tross alt en radikal endring i livet hennes. Men hun sier at folk hun har snakket med i ettertid, har mer forståelse for valget hennes.

Samtidig er det ikke uproblematisk å leve åpen om troen.

– Du merker jo at du blir litt sånn outcast, det merker du jo. I mange sammenhenger kan man bli forhåndsdømt.

Store mener likevel at det er verdt det. Hun er overbevist om at vi nå opplever en slags åndelig vekkelse. Spesielt covid-pandemien tror Store har fått folk til å reflektere over de større spørsmålene i livet.

– Jeg tenker at den generasjonen som har vokst opp nå, har vært veldig sulten på det åndelige. De søker Gud på egen hånd, som gjør at de får en mer positiv opplevelse rundt det.

Synker fortsatt

Selv om man ser at flere unge melder seg inn enn før, synker fortsatt medlemstallet i Den norske kirke.

Fra 2015 til 2023 har det totale antallet medlemmer falt fra 3.799.366 til 3.476.211.

– Det handler blant annet om at det er flere eldre som går bort, enn nye som kommer til, mener kirkerådsleder Harald Hegstad.

I 2016 ble det dessuten mulig å digitalt melde seg ut av Den norske kirke på nett. Da så man en uvanlig stor økning i antall utmeldinger det året.