Setter ned foten for russiske kapteiner. – Skadelig symbolpolitikk.

Regjeringen setter foten ned for flere russiske kapteiner på skip med norsk flagg i handelsflåten. – Skadelig symbolpolitikk, mener rederinæringen.

Den norske handelsflåten besto i 2021 av 1591 skip. Oslo havn tar imot frakt fra hele verden. Foto: Hans O. Torgersen/Aftenposten / Aftenposten / NTB

Regjeringen la fredag frem en ny instruks for bruk av russiske kapteiner på skip med norsk flagg i hele handelsflåten.

Instruksen er gjeldende fra mandag 18. november.

Instruksen har ikke tilbakevirkende kraft. Det betyr i praksis at det er nye dispensasjoner for russiske kapteiner som ikke vil bli innvilget av Sjøfartsdirektoratet.

Instruksen er ikke offentliggjort og Aftenposten kjenner derfor ikke den nøyaktige ordlyden. Men kommunikasjonssjef Dan Inge Aarhus i Sjøfartsdirektoratet bekrefter mandag kveld at de har mottatt den og at instruksen har trådt i kraft.

Forbudet gjelder kun russiske statsborgere. Og utelukkende kapteiner.

Det bekrefter Norges Rederiforbund overfor Aftenposten. Forbundet ble informert av regjeringen om endringen sist fredag, og har selv orientert sine medlemmer.

Det er Nærings- og fiskeridepartementet som har ansvaret for regelverket. Kommunikasjonsavdelingen der opplyser at de ikke har anledning til å kommentere saken mandag kveld.

Reagerer på manglende varsling

Både Rederiforbundet og Kystrederiene reagerer kraftig på instruksen.

– Vi er veldig uenig i dette, sier Knut Arild Hareide. Han er administrerende direktør i Norges Rederiforbund og var sjøfartsdirektør frem til mars i år.

Hareide reagerer på at innstramningen kommer plutselig og uten varsel. Han kaller det «skadelig symbolpolitikk» med manglende forutsigbarhet.

– Her er det altså sånn at man informerer om noe en fredag, og endringen kommer mandag. Og det i en næring som er så internasjonal. Det skaper en uforutsigbarhet som jeg tror alle forstår, sier han.

– Mange rederier har også redusert bruken av russiske kapteiner siden 2022. Mange har også folk som lenge har vært ansatt, og rederiene ønsker jo ivareta dem og ta sitt ansvar som arbeidsgiver, sier han.

Han er enig i at det i dagens verden er naturlig å stille spørsmål og gjennomgå regelverk.

– Men å trekke denne adgangen til dispensasjon er veldig lite treffsikkert, mener han.

Han frykter at mange på kort sikt kan velge å flagge ut.

Krise og krig

– Men bakgrunnen for at dette er kommet opp, er den rollen handelsflåten er tiltenkt i en krise eller krig. Den sårbarheten som kan ligge i ikke å ha norsk styring på norske skip. Ser dere ikke dette?

– Som sagt så skjønner vi at spørsmålet stilles i dagens geopolitiske virkelighet. Men dette tiltaket vil skade mer enn det gagner, sier Hareide.

– Hva er alternativet?

– Vi er utrolig takknemlige for det norske flåten gjorde under 2. verdenskrigdet norske flåten gjorde under 2. verdenskrigUnder 2. verdenkrig dannet den norske regjeringen Nortraship, som administrerte den norske handelsflåten utenfor tyskkontrollert område. Med rundt 1000 skip var transporten avgjørende for den allierte innsatsen. Rundt 3000 sjøfolk døde da skip ble senket i tyske angrep. . Men vi må være klare over at den norske maritime flåten er uendelig mye større enn den gang. I en gitt situasjon vil det være slik at vi bruker den mest tilgjengelige del av flåten vi har, sier Hareide.

Kommersielle skip har vært brukt til å transportere forsvarsmateriell. Bildet er fra Drammen havn i 2013. Foto: Robert McPherson / Aftenposten / NTB

Innstramninger nedstemt i Stortinget

Aftenposten skrev i mai i år om et økende antall utenlandske kapteiner på skip i NisNisNorsk internasjonalt skipsregister-flåten. 112 russiske kapteiner fikk dispensasjon for å føre skip i Nis-registeret i perioden 1. januar 2023 og 16. mai 2024. Det samme gjaldt 20 kinesiske kapteiner.

Omkring en fjerdedel av tillatelsene gikk til ikke-norske kapteiner. Av disse var en tredjedel fra Russland og Kina. Det er landene som utgjør d e alvorligste sikkerhetstruslene mot Norge, ifølge de hemmelige tjenestene.

Forsker Ståle Ulriksen, som er forsker ved Sjøkrigsskolen, reagerte sterkt på tallene. Saken kom opp i Stortinget.

Stortinget ba regjeringen ba regjeringen vurdere reglene, men stemte ned flere forslag fra opposisjonen, anført først og fremst av Fremskrittspartiet, Venstre og MDG.

Den norske handelsflåten er verdens fjerde største og består av to registre:

• Norsk ordinært skipsregister (Nor):
• Norsk internasjonalt skipsregister (Nis):

Allerede signaler om utflagging

– Tiltaket vil ikke bidra til noen ting. Det sier Tor Arne Borge. Han er administrerende direktør i Kystrederiene. Det er søsterorganisasjonen til Rederiforbundet og Norges største rederiforbund for kysttransport og nærtransport.

Forbundet har stilt flere spørsmål til regjeringen:

• Hva med dem som har dobbelt nasjonalitet?
• Hva med EU-bosatte russere?
• Hva med folk fra Hviterussland?

– Faller de inn under dette her? For eksempel dobbelt nasjonalitet – at man har EU-statsborgerskap i tillegg til russisk. Vi har da ikke fått svar på dette, sier Borge til Aftenposten.

– Også for oss fremstår dette veldig som symbolpolitikk. Det vil svekke det norske flagget og norsk næringsliv. Fordi rederne vil flagge ut, og det har vi allerede fått signaler om fra flere av våre medlemmer.