
Da Ida fikk kreft, fikk hun en sterk mistanke.
Publisert 25.05.2025 20:05
Ida Høiby (47) var klar over risikoen, men det var ikke noe hun tenkte så mye på.
– Vi snakket ikke så mye om det heller, men jeg har jo visst om det, sier Høiby.

Da hun oppdaget en forandring i det ene brystet, fikk hun en mistanke. Ikke lenge etterpå, i slutten av april, fikk hun beskjeden.
– Men jeg hadde jo skjønt det, at det var brystkreft, sier Høiby.

I midten av mai opererte hun bort det ene brystet.
Så dukket det opp en annen tanke, hva som kunne være årsaken til at hun fikk brystkreft.
Nattearbeid
Høiby har de siste årene vært fylkesleder for Norsk Sykepleierforbund (NSF) i Innlandet.
Denne våren startet de med en ny kampanje som handlet om brystkreft og nattejobbing.

Midt oppi dette fikk hun beskjeden om at hun hadde fått brystkreft. Så gikk det opp et lys for henne.
– Jeg har jo jobbet mye natt, over mange år, sier Høiby.
Det er flere viktige risikofaktorer for brystkreft. Blant annet genfeil, å ikke ha født barn, eller å bli mor etter fylte 35 år.
Høiby har testet seg for genfeil og fikk negativt svar. Sønnen ble født da hun var 21 år gammel.


Risikoen for brystkreft øker også med alderen. Men Høiby er ikke gammel nok for mammografiprogrammet enda.
Så er det en mindre kjent risikofaktor: Å jobbe på natten.
80 prosent høyere risiko
Jenny-Anne Sigstad Lie er forsker ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (Stami).
Hun har forsket på sammenhengen mellom sykepleiernes arbeidstid og risikoen for brystkreft.

– De som hadde arbeidet i skiftordninger med seks eller flere netter på rad i fem år eller mer, hadde 80 prosent høyere risiko for brystkreft enn de som bare hadde jobbet om dagen, sier Sigstad Lie.
– Det er en ganske stor økning, sier hun.
Årsaken til at risikoen for brystkreft øker med nattejobbing, har blant annet med hormoner å gjøre.
– Mennesker, dyr og til med planter har en døgnrytme, sier Sigstad Lie.
Mennesket er vant med å jobbe når det er lyst og sove når det er mørkt. Forstyrrer vi dette, så forstyrres flere mekanismer i kroppen, forklarer Sigstad Lie.

– Om natten, når det blir mørkt, produseres søvnhormonet melatonin. Hvis du eksponeres for lys på natten demper du melatoninproduksjonen, noe som blant annet fører til økt produksjon av østrogen. Mer østrogen øker risikoen for noen former for brystkreft, sier Sigstad Lie.
Forskerne har kommet fram til noen viktige råd til nattevaktene:
- Unngå store måltider på natten, fordi også det forstyrrer døgnrytmen i kroppen.
- Når du kommer hjem og skal legge deg, bør du ha et ordentlig mørkt og stille rom.
- Forskere er stort sett enige om at man ikke bør jobbe flere enn tre netter på rad.
- Sørg for at skiftordningen går gradvis mot natt. Altså fra dag til kveld, og fra kveld til natt.
Nattevakter i 23 år
Sykepleier Ida Høiby har jobbet nattevakter helt siden hun var ferdig på videregående i 1997.
– Jeg hadde min aller første nattevakt da jeg var 19 år gammel, sier Høiby.

De neste årene fortsatte hun med nattevakter og sene kveldsvakter, fram til hun ble sykepleierstudent.
– Som student jobbet jeg på siden, ofte på natten. Også etter jeg var ferdig som student i 2004 og fram til 2020 har jeg jobbet natt, sier Høiby.

Høiby forteller at hun på det meste jobbet 60 prosent nattevakter i skiftordningen.
– Nattevakter gjør noe med kroppen. Men vi kommer ikke utenom at kvinner må ha nattevakter, sier Høiby.
I dag regnes ikke brystkreft som en yrkesskade, men dette kan snart endres.
Nytt lovforslag
Stortinget skal snart stemme over et forslag fra SV, som inkluderer brystkreft som følge av turnusarbeid på listen over yrkesskader.
Så lenge det ikke står på listen, kan ikke nattarbeidere som har fått brystkreft søke om yrkesskadeerstatning.

– Brystkreftforeningen kjenner til at nattarbeid er en risikofaktor for å utvikle brystkreft, sier daglig leder i Brystkreftforeningen Camilla Skare.
Foreningen opptatt av at kvinner blir informert om dette.
– Kvinnehelse og kvinneyrker har lenge blitt, og blir fortsatt, diskriminert. Det er på tide at kvinner får like rettigheter og blir tatt på alvor, sier Skare.
Skare forteller at Arbeidstilsynet har koblet brystkreft til nattejobbing. Derfor mener Brystkreftforeningen at nattevakter burde få rett til en årlig helsesjekk.
– Samfunnet vårt er avhengige av at kvinner er villige til å jobbe skift- og nattarbeid. Er det rettferdig at de som gir alt for å ta vare på oss, ikke får de samme rettigheter som andre yrkesgrupper når de blir skadet på jobb, spør Skare.
NSF har lenge jobbet for at brystkreft hos sykepleiere skal regnes som en yrkesskade.

– Dette er en sak som rammer våre medlemmer i stor grad. Jeg kjenner personlig flere sykepleiere som har brystkreft som trolig skyldes mange år med nattarbeid, sier leder i NSF Lill Sverresdatter Larsen.
Regjeringen har også kommet med nye forslag til yrkesskadereglene, og varsler flere nye forslag. Foreløpig har de ikke inkludert brystkreft.
– Det er for tidlig å si noe om brystkreft ved nattarbeid vil bli inkludert, sier statssekretær ved Arbeidsdepartementet Ellen Bakken.
De har også foreslått å sette ned et utvalg som skal vurdere hvilke skader som skal inkluderes i yrkesskaderegelverket.
Regjeringens og SVs forslag skal stemmes over i Stortinget 27. mai.
– Må for alltid leve med dette
Ida Høiby har fått gode prognoser på brystkreften, men livet blir aldri det samme igjen.
– Jeg må for alltid leve med dette, sier hun.

Hun håper brystkreft kan komme på lista over yrkessykdom, slik at hun får bedre yrkesskaderettigheter.
– Det er så frustrerende at kvinnehelse ikke blir tatt på alvor, sier Høiby.
– For meg handler det om å anerkjennelse av at sykepleiere setter egen helse på spill for å ta vare på andre, sier hun.