Sett fri alle palestinske politiske fanger!

Av disse sitter 3544 i det som kalles administrativ forvaring, som betyr at de sitter uten lov og dom. 400 av de som sitter fengsla, er barn og 53 er kvinner. I disse tallene har man ikke inkludert de gislene som er bortført fra Vestbredden eller fra Gaza, og som sitter i israelske militære interneringsleirer. Over 100 palestinere har blitt drept i israelsk forvaring siden oktober 2023, og rapportene fra interneringsleirene handler om tortur, mishandling og umenneskelig behandling av de bortførte palestinerne.

Man kan stille seg spørsmålet om hva som er forskjellen på et gissel og en fange, og hvorfor man bruker ulike benevnelser. Faktum er at siden oktober 2023, og kravet om frigivelse av de israelske gislene, har antallet palestinske fanger eller gisler økt drastisk. Palestinere som sitter i israelske fengsler uten lov og dom, er uten tvil gisler. Den fjerde Genève-konvensjonen (1949) forbyr dessuten okkupasjonsmakter «å tvangsflytte sivile eller fanger ut av okkuperte områder til okkupasjonsmaktens eget territorium eller et tredjeland» (Artikkel 49). Dette gjelder uavhengig av motiv, og slike deportasjoner regnes som et alvorlig brudd på den humanitære folkeretten, og er ofte definert som en krigsforbrytelse. I Palestina vet vi at dette er vanlig praksis uten at det har fått noen konsekvenser for Israel, og på tross av at Den internasjonale domstolen (ICJ) igjen har, seinest i 2024, konkludert med at okkupasjonen er ulovlig. Fengslene som palestinere overføres til, ligger enten i Israel eller i israelske ulovlige bosettinger på Vestbredden, utilgjengelig for familier til og venner av de fengslede palestinerne.

I disse dager er en ny lov som angår kun palestinere, i ferd med å vedtas av den israelske regjeringa. Den nasjonale sikkerhetskomiteen i Israels Knesset godkjente 3. november 2025 et lovforslag som vil innføre dødsstraff spesielt retta mot palestinere. Det nye lovforslaget skiller seg dramatisk ut fordi det gis tilbakevirkende kraft. Det tolkes som motivert av hevn, og som et middel for å kunne henrette palestinske fanger arrestert etter 7. oktober 2023, særlig medlemmer av Al-Qassam-brigaden. Noe som ikke kommer fram i den nye loven, er at Israel i praksis har gjennomført tusenvis av utenomrettslige henrettelser – gjennom målretta attentater, snikskyting, drap ved kontrollposter, skyting mot demonstranter og dødsfall i fengsler forårsaka av tortur, medisinsk forsømmelse og umenneskelige forhold i årtier.

For palestinske fanger og gisler som sitter i israelske militære fengsler, vil dette særlig kunne gjelde de politiske fangene som har sittet lenge i fengsel. En av de mest profilerte politiske palestinske fangene som sitter i israelsk militærfengsel, er Marwan Barghouti. Han har uten tvil vært den mest populære lederen blant palestinere de siste 50 åra, og framstår som en både samlende og forsonlig leder. Nelson Mandela sa, da Barghouti ble fengsla i 2002, at det som skjedde med Barghouti var det samme som skjedde med han. Å protestere mot og motsette seg en ulovlig okkupasjon er legalt, uansett hvilke virkemidler som tas i bruk.

De fengslede politiske fangene, som altså sitter ulovlig fengsla i israelske fengsler, har fått en enda verre situasjon etter oktober 2023. Parallelt har støtta til Barghouti og andre palestinske fanger vokst betydelig i løpet av folkemordet. Flere kjente navn fra både film, musikk og teaterbransjen står nå fram og krever løslatelse av Barghouti. Blant dem er Sting, Brian Eno, Margaret Atwood, Gary Lineker, Eric Cantona, Bassem Yousef, David Byrne, Annie Lennox, Pedro Almodovar, Peter Gabriel, Annemarie Jacir, Adam Broomberg, Bono og Karl Ove Knausgård, for å nevne noen. Å kreve løslatelse av Marwan Barghouti er det samme som å kreve løslatelse av alle palestinske politiske fanger. Den eneste grunnen til at ikke Israel har villet inkludere Barghouti i noen fangeutveksling, er ikke for noe han har gjort – men for det han først og fremst representerer for palestinere: håp.

Den nye loven, som venter på den endelige godkjenninga i Knesset, representerer en alvorlig eskalering av Israels politikk overfor palestinere og illustrerer et apartheidlignende system, ettersom dødsstraffen kun skal gjelde palestinere og ikke israelere, heller ikke om de dreper palestinere. Palestinere dømmes i militære domstoler, i motsetning til israelere som dømmes i de ordinære domstolene. Vi vet dessuten av tallmateriale, at over 90 prosent av alle domfellelser i militære domstoler i Palestina ender med at den tiltalte kjennes skyldig, og at palestinske barn kan fengsles i inntil 20 år for å ha kasta stein – eller være beskyldt for å kaste stein.

Torsdag denne uka setter vi i Palestinakomiteen søkelys på det råeste ved staten Israels ulovlige fengslinger, ved å arrangere åpent møte om «Palestinske barn i israelske militærfengsler».

Fakta: Addameer er et palestinsk senter som tilbyr støtte til palestinske politiske fanger som holdes i palestinske og israelske fengsler, og som jobber med menneskerettighetsspørsmål i Palestina. Det er en ikke-statlig, sivil institusjon etablert i 1991. De tilbyr gratis juridisk bistand til politiske fanger, kjemper for deres rettigheter på nasjonalt og internasjonalt nivå, og arbeider for å få slutt på tortur og andre brudd på fangers rettigheter gjennom overvåking, juridiske prosedyrer og solidaritetskampanjer.