3 hours ago
2
Senterpartiet mener beviskravet må skjerpes i Støre-regjeringens forslag til ny samtykkelov. Ett ord kan bli løsningen.
Publisert 22.05.2025 15:54
Om kort tid skal Stortinget ta stilling til regjeringens forslag til ny voldtektsparagraf i straffeloven.
Den nye paragrafen definerer seksuell omgang uten samtykke som voldtekt.
TV 2 er kjent med at både Høyre og Senterpartiet hadde saken oppe til behandling i sine stortingsgrupper onsdag ettermiddag.
Begge partier har vært splittet internt i saken.
Etter gruppemøtene er situasjonen at Arbeiderpartiet ligger an til å kunne få flertall for lovforslaget uten endringer – med Høyres støtte.
Men et forslag fra Forsvarergruppen i Advokatforeningen kan føre til endringer i siste sving.
Vil ha inn ordet «klart»
Forsvarergruppens forslag har vært å ta inn ordet «klart» i første ledd i den nye voldtektsparagrafen.
I dette leddet heter det at «den som har seksuell omgang med noen som verken i ord eller handling har samtykket til det», straffes med fengsel inntil seks år.
Dette er blitt kalt en «bare ja betyr ja»-bestemmelse.
Forsvarergruppens forslag er at beviskravet må skjerpes ved at det presiseres i lovteksten at det må være «klart» at personen verken i ord eller handling har samtykket.
Nå toner Senterpartiet flagg og går ut med støtte til endringen.
– Vi har et landsmøtevedtak på at vi er for en samtykkelov. Men det har vært mye diskusjon om hvilken innretning samtykkeloven skal ha. Stortingsgruppen har landet på at vi vil forbedre loven ved å legge inn begrepet «klart» i første ledd, sier justispolitisk talsperson Else Marie Rødby til TV 2.
– Vi mener det vil tydeliggjøre beviskravet og gjøre at vi får en god og ansvarlig samtykkelov, sier hun.
Kan gå mot omkamp
Etter det TV 2 kjenner til, legger Høyre i utgangspunktet opp til å støtte regjeringens forslag.
Men deler av Høyres stortingsgruppe mener «klart»-forslaget er bedre og håper på omkamp.
Fra informert hold i Frp opplyses det at det heller ikke er utenkelig at de stiller seg bak en slik justering av lovteksten.
Klarer Høyre, Sp og Frp å finne sammen, trengs det bare ett mandat til for å få flertall.
Det har også vært dialog mellom justiskomiteen i Stortinget og justis- og beredskapsministeren om hva det vil bety å legge inn ordet «klart», men holdningen i Arbeiderpartiet har så langt vært at lovforslaget bør vedtas slik det står.
Slår alarm
Mette Yvonne Larsen, som leder Forsvarergruppen i Advokatforeningen, gikk onsdag ut i TV 2 og slo alarm om regjeringens forslag.
Larsen har kalt det et «aktivistforslag» og frykter at folk i verste fall kan havne i retten for å ha misforstått kroppsspråk.
I lovforslaget presiseres det nemlig at et samtykke ikke må være uttalt. Det kan være nok med «for eksempel lyder, flørtende kroppsspråk, ansiktsuttrykk eller andre 'inviterende' kroppsbevegelser», og det er «heller ikke utelukket at passivitet etter omstendighetene kan aksepteres som uttrykk for samtykke».
Larsen mener dette blir for uklart.
– Det svekker rettssikkerheten, sier hun.
– Det blir lagt opp til en veldig utflytende bevisvurdering på et ekstremt strengt område.
Kompromissforslag
Kompromissforslaget om å skjerpe beviskravet ved å legge inn ordet «klart» beskrives av Forsvarergruppen «som et minimum».
Det vil da kreves bevis for at det er klart at vedkommende verken i ord eller handling har samtykket til den seksuelle omgangen, forklarer gruppen i sitt høringssvar.
– Alle stortingsrepresentantene har fått dette tilsendt, sier Larsen til TV 2.
– Hvis man skal ha «bare ja betyr ja», så må man i hvert fall ha en kvalifisering.
Bistandsadvokatutvalget, en annen faggruppe i Advokatforeningen, støtter derimot lovforslaget slik det står i dag.
English (US)