Senere pubertet med miljøgifter i blodet: – Ikke bra i det hele tatt

7 hours ago 2



– Jeg tenker ganske lite over hva det jeg kjøper kan gjøre med kroppen min, sier Nora Hartveit.

Hun og Linnea Bjerke kjøper sminke ofte basert på det de ser på TikTok og hva mange andre bruker.

Å lese på pakningene hva det inneholder, synes 17-åringene er vanskelig.

Ofte står det skrevet på andre språk, påpeker de.

– Det er ganske mange forskjellige stoffer i sminkeprodukter. Det er mye vi ikke vet hva er, sier de.

To kvinner står ved en dør i en moderne innendørs setting. Den ene kvinnen har på seg en grå hettegenser, mens den andre har en kremfarget genser og blå jeans. I bakgrunnen er det skap med nummer merket C80 og C02. Omgivelsene har en lys og åpen atmosfære. (Bildebeskrivelsen er laget av en KI-tjeneste)

17-åringene på Bamble vgs. tror ikke unge bruker tid på å lese nøye på hva sminke og andre produkter inneholder.

Foto: Fredrik Pedersen / NRK

At produktene kan inneholde miljøgifter som forstyrrer hormoner, har de ikke tenkt på.

– Det er ikke bra i det hele tatt, men mange føler på presset med å bruke sminke. Jeg tror de fleste unge ikke vet hvor alvorlig det er for helsa, men heller tenker på hvordan de ser ut, sier Nora.

En kvinne i grå hettegenser står foran et vindu. Det er en uformell innendørs setting med møbler. Lys og natur utenfor er synlig gjennom vinduet. Kvinnen har kort, bølgete hår. (Bildebeskrivelsen er laget av en KI-tjeneste)

Nora Hartveit mener det er vanskelig for unge å forstå hva som er trygt eller ikke å bruke.

Foto: Fredrik Pedersen / NRK

Fant tydelig sammenheng

Jenter med høye nivåer av miljøgifter i blodet, kommer senere i puberteten.

Det viser en ny studie fra Universitetet i Bergen, Haukeland sykehus og Folkehelseinstituttet som nylig ble publisert i tidsskriftet Environmental & Health.

PFAS er kjemikalier som finnes i sminkeprodukter, men også mat, matbokser, luft og klær.

De blir lenge i kroppen og kan forstyrre hormoner.

I fjor fant forskerne denne sammenhengen hos gutter. De var derfor spente på om de kom til å finne det samme hos jenter.

Portrett av Ingvild Halsør Forthun som ser inn i kamera. Hun har på seg en hvit skjorte. Hun har lyst hår.

Forsker Ingvild Halsør Forthun ved Universitetet i Bergen.

Foto: Ingvild S. Bruserud

Data fra 600 jenter i alderen 6–16 år i Vekststudien 2 i Bergen ble brukt for å undersøke hvor langt de var kommet i puberteten.

Den tydelige sammenhengen overrasket, forteller Ingvild Halsør Forthun, forsker og lege ved Haukeland universitetssykehus.

– Tredjedelen med jenter som hadde høyest PFAS-nivå i blodet, kom i pubertet cirka seks måneder senere sammenlignet med den tredjedelen med lavest PFAS-nivå, sier Forthun.

For å undersøke hvor langt jentene var kommet i puberteten, har forskerne brukt ultralyd for å se på brystutviklingen.

De har også sett på utvikling av kjønnshår, hormoner i blodet, og alder for første menstruasjon.

Truseinnlegg

Å komme for tidlig eller sent i puberteten er generelt forbundet med negative helseeffekter.

Negative helseeffekter

Å komme tidligere og senere i puberteten kan ha negative helseeffekter, påpeker forskeren.

Det kan gi redusert fruktbarhet og risiko for hjerte- og karsykdommer, viste en studie som NRK omtalte nylig.

Som vist for gutter kan det også ha psykiske reaksjoner, som angst og depresjon.

– Totalt sett ser man generelt dårligere helse hos de som kommer seint i puberteten, sier Forthun.

Vil ha forbud

Mange sminke- og hudpleieprodukter inneholder PFAS, fordi de har egenskaper som er vann- og fettavstøtende, forteller hun.

Eksempler er vannfast maskara og noen typer solkrem.

Forskeren mener stoffene bør forbys, og er glad for at Norge har fremmet forslag om dette i EU.

– Det kan være vanskelig for forbrukerne å skjønne at produktene inneholder PFAS. Det er det også for oss som jobber med det, sier hun.

Hun anbefaler å bruke produkter som er svanemerkede og trygge for stoffene.

Tar kunnskapen på alvor

Resultatene understreker hvor skadelige PFAS-stoffene er for helse og miljø, kommenterer statssekretær Kristoffer Hansen i Klima- og miljødepartementet.

Norge jobber for at slike stoffer fases ut, påpeker han.

  • En ung mann står i et moderne kontormiljø, iført en blazer og hvit skjorte. Bakgrunnen viser uskarpe bilder av innredning og kunstverk. Belysningen er myk, med flere taklamper som lyser opp rommet. Mannen har en neutral holdning og ser mot kameraet.

    Kristoffer Hansen

    statssekretær i Klima- og miljødepartementet

– Det viktigste vi kan gjøre for å skjerme barn og unge fra de farligste stoffene er å forby dem i Norge og Europa, men også globalt. Dette er prioritert høyt av regjeringen, sier han.

I 2023 foreslo Norge et bredt forbud mot 10.000 PFAS-stoffer i EU og EØS, sammen med Sverige, Danmark, Nederland og Tyskland.

Den endelige avgjørelsen om forslaget vil trolig bli tatt i 2027, forteller fagdirektør i Miljødirektoratet Audun Heggelund.

Mener produkter bør fjernes

17-åringene er overrasket over det studien viser.

– Jeg vet at det er stoffer som påvirker når man går med det i hverdagen, men jeg hadde ikke trodd at det skulle påvirke hormoner og mensen, sier Linnea Bjerke.

En person i en beige genser står foran et vindu med grafittikunst i bakgrunnen. Rommet har lys fargepalett og moderne møbler. Det fremstår som en innendørs setting, muligens et kontor eller en skole. Personens hår er bølgete og lysere i fargen. (Bildebeskrivelsen er laget av en KI-tjeneste)

– Jeg kommer til å være mer bevisst på det, men jeg kommer ikke til å lese produktene om det er sikkert eller ikke, sier Linnea Bjerke.

Foto: Fredrik Pedersen / NRK

De mener den beste løsningen er å fjerne produktene med slike miljøgifter.

– Det hjelper oss å bli skjermet fra stoffene, slik at ikke vi må gjøre så store tiltak i vår hverdag for å bli kvitt det, sier de.

Publisert 17.12.2025, kl. 09.40

Read Entire Article