Selvbestemt abort inn i Grunnloven? Stortinget bør avvise forslaget.

En abortlov handler ikke bare om den abortsøkende kvinnens rettigheter, men om avveiningen mellom disse og fosterets rettmessige krav på vern, skriver innleggsforfatteren. Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad, NTB

Stortinget bør avvise forslaget.

En gruppe stortingsrepresentanter har levert et forslag om at kvinners rett til selvbestemt abort skal sikres i Grunnloven. Forslaget nevner derimot ikke fosterets krav på vern med et eneste ord. På denne måten forsøker man å tilsløre, eller endatil oppheve et reelt moralsk dilemma. Derfor bør Stortinget også avvise dette forslaget.

Midt i all uenighet om abortloven har det hittil vært enighet om at abort er et krevende etisk spørsmål. Her konfronteres kvinnens rett til å bestemme over egen kropp og egne livsvilkår med fosterets spirende liv. En abortlov handler derfor ikke bare om den abortsøkende kvinnens rettigheter, men om avveiningen mellom disse og fosterets rettmessige krav på vern.

Uansett hvordan en abortlov utformes, kan den ikke løse det etiske dilemmaet som den enkelte kvinne og barnefaren, eventuelt kvinnen alene, står overfor. Som kjent er det ikke slik at alt som er lov, nødvendigvis også alltid er etisk rett.

Dersom vi får inn en formulering i selveste Grunnloven som sikrer kvinnens rett til selvbestemt abort, men unnlater å peke på det etiske dilemmaet som her er i spill, er det nærliggende å oppfatte dette som et forsøk på å heve abortspørsmålet ut av den krevende etiske diskusjonen der det hører hjemme. Det vil tilsløre alvoret ved en abort og ikke gagne den viktige og vanskelige samtalen i samfunnet om menneskeverdet ved livets begynnelse.