Seks ting å huske når du blir svindlet

15 hours ago 9

Telenor forteller at de stoppet 500 millioner forsøk på digital kriminalitet bare i andre kvartal i 2024.

Det blir omtrent 2 milliarder svindelforsøk på et år. Eller godt over ett svindelforsøk på hver enkelt nordmann. Hver eneste dag. Hele året.

I tillegg oppgir 1 av 4 nordmenn oppgir å ha blitt svindlet på nett. Så: Har du gått i fella? I så fall kan du følge denne guiden som vi har lag etter å ha prata med Økokrim og DNB:

Ring banken

Så raskt som mulig. Og helst allerede når du mistenker at du er i ferd med å bli svindlet, for da kan det stå om sekunder.

– Terskelen bør være lav for å ta kontakt med banken, sier Sebastian Takle, som leder DNBs cyber crime-senter.

– Du trenger ikke ringe banken hver gang du får en svindel-e-post, men du blir usikker på om du har blitt svindlet, er det fint å ringe banken og si fra.

Ring en venn

Nå bør du forsøke å finne ut hva svindlerne har gjort, og hva de eventuelt har tatt. Med mindre du er familiens IT-ansvarlige er dette et godt tidspunkt å ringe noen som kan hjelpe deg skaffe oversikt over hva som foregår. Og dersom du er den dyktigste du vet om for å finne ut av sånt, er det fortsatt lurt å ringe noen du stoler på: I stressende situasjoner kan det være fint å få hjelp.

Skift passord

Dersom du har gitt fra deg et passord, eller mistenker at skurkene kan ha fått tak i et viktig passord – gå inn og endre dette. Det kan begrense hvor mye skade svindlerne får gjort.

Ta bilder

Ta bilder og skjermbilder av det som foregår. Ved å dokumentere det som skjer på skjermen nå, vil det bli lettere å forklare politiet hva som har skjedd.

Politiet vil også trenge denne dokumentasjonen for å kunne følge opp saken, og som bevismateriale dersom svindleren blir tatt.

Ring Politiet på 02800

Selv om de fleste svindelsaker blir henlagt, er det viktig for Politiet å få inn anmeldelsene:

– Vi forstår at det kan være demotiverende hvis saken blir henlagt raskt, men informasjonen blir ikke borte. Vi bruker informasjon fra alle anmeldelser til å forstå modus blant kriminelle og det kan også hende at saker blir gjenopptatt gjennom større etterforskninger, sier Jon Andre Hvoslef-Eide, statsadvokat hos Økokrim.

– Det kan også gi mulighet for at man kan få tilbake penger, som banken eventuelt ikke har erstattet.

Fortell familie og venner om svindelen

Hvoslef-Eide hos Økokrim oppfordrer folk til å være åpne med andre om at man har blitt svindlet:

–For å beskytte oss mot svindel er vi nødt til å snakke om det. Ofrene bør ikke føle noen skam, for svindelen er nå så sofistikert at alle kan bli lurt.

Jon Andre Hvoslef-Eide, konstituert statsadvokat i Økokrim.

Og hvis du trenger noen råd til hvordan å unngå å bli svindlet i utgangspunktet, finner du det under.

Rådene over er skrevet i samråd med DNB og Økokrim.

Selvforsvar mot svindel
Her har du et lite, klikk-basert lynkurs: For å unngå å bli svindlet, hjelper det nemlig å vite mer om hvordan svindlerne tenker.
Trykk deg til høyre her for å få vite mer om de vanligste metodene og hvordan du beskytter deg mot dem. Da får du vite hva spoofing og pengemuldyr er.
Oversikten er basert på råd fra nettsiden svindel.no, som en del av en anti-svindelkampanje fra Finans Norge.
Telefonsvindel (1/8)
Svindlerne prøver å lure deg til å tro at de er noen du kan stole på. De kan få det til å se ut som om de ringer fra et norsk nummer, eller bruke teknologi for å snakke med en annen persons stemme.
Deretter vil de prøve å få deg til å gi dem tilgang BankID, passord, koder eller lignende slik at de kan stjele pengene dine. Bare svindlere vil be om å få slike ting over telefon. Dersom det skjer, legg på – det er ikke uhøflig.
Husk også:
- Ikke svar på anrop fra skjult nummer
- Ring virksomheten selv dersom du blir usikker på hvem som har ringt deg. Husk at ingenting haster
Svindel på SMS (2/8)
Du får en tekstmelding som ser ut som den kommer fra en troverdig avsender som skatteetaten, eller et familiemedlem som «har fått nytt nummer». Målet er å få deg til å svare, ringe tilbake til et spesielt nummer eller å trykke på en lenke, og deretter finne en måte å svindle deg.
De vil forsøke å få deg inn på en nettside eller i en telefonsamtale som skal overbevise deg om at de er til å stole på. Slett meldingen, ikke svar, og ikke klikk på lenken.
Husk også:
Blir du usikker, kontakt virksomheten direkte gjennom offisielle kanaler
«Sikker konto» svindel (3/8)
Svindleren kontakter deg og forteller at kontoen din er hacket eller angrepet, og at du derfor må overføre pengene til en såkalt «sikker» eller «trygg» konto. Angivelig er «pengene dine er i fare», og løsningen er å overføre pengene til en «sikkerhetskonto».
I virkeligheten lures du til å overføre pengene rett til svindleren. Vedkommende kan ofte framstå trygg, kan snakke godt norsk og samtidig gi deg inntrykk av at det haster. Senk skuldrene, og legg på.
Husk også:
Bank, politi eller Økokrim vil aldri be deg om å overføre penger.
Investeringssvindel (4/8)
Svindlere lokker deg med lettjente penger i aksjer, kryptovaluta eller andre investeringer. Ofte via annonser eller nettsaker på sosiale medier, og de kan godt forfalske seriøse aviser og dikte opp historier om kjendiser som angivelig anbefaler dette «fantastiske produktet».
De vil gi deg inntrykk av «at det haster», og at du må trykke på lenken «før muligheten går fra deg». Deretter forsøker de å lokke deg til å gi dem kredittkortinformasjon, for så å stjele mest mulig penger fra deg. Unngå å investere via lenker på e-post eller sosiale medier, selv om aktøren virker troverdig.
Falske nettbutikker (5/8)
Visste du at 70% av alle nye nettbutikker ifølge svindel.no, er falske og laget for å svindle deg?
Legger du inn kortinformasjonen din for å kjøpe noe i en falsk nettbutikk, er sjansen stor for at pengene er tapt. I tillegg vil de kriminelle ha mottatt kortinformasjonen din, og lett kunne misbruke den videre. Vær kritisk til tilbud på kjente merkevarer som virker for gode til å være sanne.
Husk også:
- Søk etter omtale av nettbutikken og andres opplevelse av å handle hos dem
- Dersom nettadressen ser merkelig eller u-offisiell ut, kan det være svindel
Spoofing (6/8)
Spoofing er en metode svindlerne bruker for å lure deg til å tro at de ringer fra en kjent virksomhet. Ved hjelp av spesiell programvare får de det til å se ut som om det er for eksempel banken, kredittkortleverandøren eller politiet som tar kontakt.
Oppfatter du samtalen som mistenkelig, ved at de for eksempel ber deg oppgi kredittkortinformasjon eller personnummer, kan du legge på. Husk at det ikke er ikke uhøflig å avbryte en samtale med noen du mistenker at prøver å svindle deg.
Kjærlighetssvindel (7/8)
Svindleren utgir seg for å være noen de ikke er, og innleder et romantisk forhold med ofrene over sosiale medier, dating- eller chattetjenester. Etter hvert som relasjonen utvikler seg vil de be om penger til diverse utgifter som dukker opp.
Svindlerne utnytter forelskelsen til ofrene, som ofte ender opp med å selge eiendeler eller ta opp forbrukslån for å skaffe penger. Ikke la forelskelsen stå i veien for fornuften. Ikke stol på mennesker du aldri har møtt.
Husk også:
- Slett og rapporter profiler som ber om penger
- Aldri oppgi sensitiv, personlig informasjon til noen du snakker med på nett
Pengemuldyr (8/8)
Her tilbyr kriminelle deg lettjente penger i bytte mot å bruke en av dine bank-kontoer til å overføre eller flytte penger for dem. Du blir da muldyret.
Bruken av pengemuldyr er økende, og i dag blir barn helt ned i 15-årsalderen manipulert til å bedrive hvitvasking ved å fungere som pengemuldyr.
Undersøk alltid selskaper eller personer som tilbyr deg lettjente penger. Åpne aldri en bankkonto fordi noen du nettopp har møtt ber deg om det, og vær særdeles kritisk til å la andre bruke din konto til overføringer av penger.