4 hours ago
4
Vladimir Putins nye plan:
Flere eksperter advarer nå om at Russland ruster opp forsvaret langs finskegrensen for å kunne forberede seg på krig med Nato, ifølge WSJ.
Publisert 06.05.2025 20:25
Kan en våpenhvile mellom Russland og Ukraina føre til at president Vladimir Putin retter det fiendtlige haukeblikket vestover?
Flere høytstående kilder, som avisen The Wall Street Journal har snakket med, advarer nå om at Russland ruster opp forsvaret langs finskegrensen.
Kreml utvider den militære rekrutteringen, styrker våpenproduksjonen og oppgraderer jernbanelinjer i grenseområdene, skriver WSJ.
Dette for å kunne forberede seg på en fremtidig konflikt med Nato.
– Når troppene er tilbake [fra Ukraina], vil de se over grensen mot et land de anser som en motstander, sier Ruslan Pukhov, direktøren for den russiske tenketanken The Centre for Analysis of Strategies and Technologies (CAST), til avisen.
Analyserer satellittbilder
I den russiske byen Petrozavodsk, rundt 160 kilometer øst for grensen til Finland, skal Kreml ha planer om å opprette et nytt militært hovedkvarter med utstasjoneringen av titusenvis av soldater over de neste årene.
Den finske militæreksperten Emil Kastehelmi har analysert satellittbilder av flere russiske områder, og opplyser overfor WSJ at det blant annet bygges lagerenheter og boliger til tropper.
– I utgangspunktet er ikke dette drastiske endringer, men det er fordi de militære reformer i Leningrad-distriktet er pågående, og jeg tror det kommer flere infrastruktur-prosjekter i nær fremtid, sier han til TV 2.
Analytikeren i finske Black Bird Group deler også sine observasjoner i flere innlegg på X, med tilhørende satellittbilder av funnene.
De mange observasjonene har også vekket oppsikt her hjemme i Norge.
– På sikt vil dette kunne bety en kraftig økning i militær slagkraft mot Finland og Norge, men det er nok litt fram i tid, sier Thomas Nilsen til TV 2.
Han er redaktør i den norskrussiske nettavisen Barents Observer, som har analysert de samme satellittbildene for å se etter endringer fra 2022 og frem til i dag.
Selv om avisen har observert lignende byggeaktivitet i den russiske byen, så er Nilsen tydelig på at omfanget er av mindre karakter.
– Når det gjelder fysiske byggearbeid, så er det jevnt og trutt. Men den store endringen over de siste par ukene, er at det snakkes mye mer om modernisering, både fra regionale myndigheter i Petrosovetsk og fra forsvarsministeriet i Moskva, sier redaktøren, og legger til:
– Så det er helt åpenbart at man ønsker å gi et inntrykk av at her kommer det til å skje mye. Det er helt vanlig i det russiske militæret.
I tillegg hevdes det i WSJ-artikkelen at russerne legger en ny jernbane langs grensene til Finland og Norge, men redaktøren i Barents Cbserver sier han enn så lenge ikke har sett den den samme utviklingen.
Trues av Nato-medlemskap
Etter at både Sverige og Finland ble medlemmer i forsvarsalliansen Nato, har Russland omorganisert sin militære struktur i Europa.
– Det ble sagt ganske tidlig at man skulle bygge opp en divisjon med soldater langs grensa til Finland. På papiret så er dette vedtatt, sier Nilsen.
Flere nordiske etterretningstjenester har i sine trusselvurderinger for 2025 advart om Russlands planer om å utvide landmakten langs hele grensen til Nato.
Ifølge kildene til WSJ skal det være snakk om utplasseringen av titusenvis av russiske soldater langs grensen over de neste årene.
– Men finsk etterretning sier også en annen ting som er viktig å ta med seg, at de ikke anser det som sannsynlig at Russland vil være i stand til å gjøre det her så lenge krigen i Ukraina pågår, sier Nilsen.
Redaktøren i Barents Observer er likevel ikke i tvil om at den politiske viljen til opprustning er stor, og utelukker ikke at det kan skje endringer på sikt.
Nilsen får støtte fra professor Tormod Heier ved Forsvarets høgskole, som tror Putins nye byggeplaner er et resultat av at Russland ser på svensk og finsk Nato-medlemskap som en trussel.
– Det ulmer. De kommer til å bygge opp flere militærleirer, sette opp flere divisjoner og de kommer til å sette opp flere fremføringsakser med jernbane og veier som går i øst-vest retning – altså fra Russland og inn mot Finland, sier Heier til TV 2.
– Vil skremme Vesten
Om Russland vil klare å fylle opp de nye militære avdelingene med nok soldater, setter Heier likevel spørsmålstegn ved.
Det er det flere grunner til:
Enorme tap av militære styrker i Ukraina, manglende forankring i den russiske befolkningen, stor demografisk nedgang innad i landet, mangel på arbeidskraft i den russiske økonomien, samt mangel på militært utstyr.
Dersom Russland gjennomfører beredskapstiltak for å raskere kunne overføre styrker innad i landet, for eksempel med tog som er vanskeligere å oppdage, så vil det likevel kunne utgjøre en trussel, ifølge professoren.
– Da vil Russland på kort varsel kunne kraftsamle mange soldater på et veldig konsentrert – og i et avgrenset – frontavsnitt, for eksempel langs den finske eller estiske landegrensen, sier han, og legger til:
– Det vil med Natos øyne være en alvorlig trussel, men hvor sannsynlig denne trusselen er … Det er det jeg setter litt spørsmålstegn ved.
Selv om det skulle oppstå en varig våpenhvile mellom Ukraina og Russland, så mener Heier at det vil ta Russland opptil ti år å etablert en militær styrke som kan utgjøre en troverdig, konvensjonell trussel mot vestlige Nato-land.
– Hvis det er en våpenhvile som varer, så vil de kunne frigjøre styrker i Ukraina og overføre de til Baltikum og Finland, sier professoren.
– Det vil da være styrker som for så vidt har verdifull kamperfaring fra krig i Ukraina, men de inngår ikke i et konvensjonelt militært forband med organiserte, mekaniserte og pansrede styrker, så de vil ikke ha noen stor gjennombruddsevne i møte med vestlige styrker, legger han til.
Kan styrke Putins rolle
Ifølge kildene til The Wall Street Journal er Russlands nye opprustning et tegn på at landet forbereder seg på krig med Nato i nær fremtid, noe Heier mener er et svært urealistisk scenario.
– Jeg tror grunnen til at russerne gjør dette, det er for å skremme Vesten og for å skape et sterkt samhold internt i det russiske samfunnet om at de er truet fra Nato og Vesten, sier han til TV 2.
Putins nye skremselstaktikk med å ruste opp militært langs grensen til Finland vil likevel kunne ha betydning for presidentens egen rolle.
– Det har òg en veldig viktig innenrikspolitisk effekt, ved at det legitimerer store samfunnsressurser inn til de militære styrkene, som gradvis vokser frem og blir en ny sterk elite i det russiske samfunnet, sier Heier.
Han utdyper:
– Dermed bidrar også det til å holde sivilsamfunnet i sjakk, for da blir det veldig upatriotisk å prøve å opponere mot de militære og det er en maktbase som gjør at Putin sitter mye tryggere med makten i Moskva.
English (US)