Sannheten er at han som president ikke har lyktes med noe

Han er trett av praksisen som psykiater og setter i gang et prosjekt hvor han erstatter overveielser og analyser med beslutninger tatt på grunnlag av terningkast.

Det finnes mange likhetstrekk mellom Terningmannen og president Donald Trumps måte å ta vilkårlige beslutninger på – «terningkast» som får store og dramatiske konsekvenser for samfunnet og enkeltmennesker over hele verden. Donald Trump hevder han er verdens beste forhandler. Sannheten er at han som president ikke har lyktes med noe. Han lovet å stanse to kriger første dag som president, redusere inflasjon og matvarepriser, og å «gjøre USA stort igjen».

Så langt fortsetter begge krigene. Netanyahu har fått grønt lys for sitt brutale angrep på Gazastripen, og Putin har fått en ny alliert i sin krig mot Ukraina. Trump har skremt verden ved å skjelle ut og fornedre president Zelenskyj, og krevde en unnskyldning fra ham – formidlet av en servil og overivrig visepresident.

Trump famler i sin terning-tåke og lufter ideer om å overta Gaza og gjøre området om til et gullforgylt drømmeland – uten den befolkningen som faktisk eier landet. For normalt tenkende mennesker kalles dette folkemord. Mye tyder også på at Zelenskyjs analyse av Putin er mer treffende enn den fra det selvutnevnte geniet Trump.

Trump har også luftet tanker om å overta Grønland, Panama, og gjøre Canada til den 51. amerikanske staten. Så langt har han bare skapt fiender og mobilisert motstand, noe det amerikanske folk må betale for gjennom boikott og høye priser på varer som tidligere har gått smertefritt mellom USA og Canada.

Listen over tollsatser for alle nasjoner – og kanskje til og med pingviner på en forblåst øy – måtte han midlertidig fryse i 90 dager med et nytt terningkast.

Alt dette minner mest om det som skjedde da Sovjetunionen kollapset i 1989, da oligarkene plyndret restene av en ruinert nasjon. Nå ønsker Trump å tilby lignende oligarker gullkort til Amerika.

Dette uføret skyldes trolig at han bare omgir seg med mennesker som Steve Bannon, Elon Musk og visepresident J.D. Vance – folk som verken evner eller våger å si ham imot. Disse er på lang sikt trolig mer skadelige enn Terningmannen, fordi de er drevet av ideologi snarere enn tilfeldige terningkast. To av disse har allerede brukt Hitlers hilsen offentlig for å vise sin begeistring og ideologiske tilhørighet.

Informasjonslederen framstår i dag som Iraks tidligere propagandaminister, «Komiske Ali» – en representant for presidenten med store talegaver og evne til å videreformidle presidentens løgner uten motforestillinger.

Det er forunderlig at verdens mest kompetente nasjon har endt opp med verdens mest «komplette idiot» som leder. Trumps forsøk på å kneble universitetene har heller ikke lyktes. Ønsket om unnskyldning hver gang terningen viser feil tall, forklares alltid med misforståelser, glemsel eller andres feil.

Trump har alltid vist stor beundring for diktatorer – en rolle han tydeligvis selv ønsker å innta. Men her hjelper ikke terningene ham. Han feiltolker grovt det faktum at han ikke leder et undertrykt folk, men et velfungerende demokrati med solide institusjoner. Etter «terningsjokket» begynner disse institusjonene å reagere på galskapen som truer med å bryte ned en fantastisk og hittil velfungerende nasjon. Mange stiller derfor spørsmålet: Er Trump smart nok til å bli diktator? Mye tyder på at han mangler det som skal til.

Etter andre verdenskrig ga USA Marshallhjelpen for å gjenoppbygge et rasert Europa, etter at en annen diktator hadde lagt kontinentet i ruiner. Denne gesten er en del av årsaken til Europas varme forhold til USA. La oss håpe at USA, etter fire år med Terningmannen, ikke selv får behov for en tilsvarende hjelp fra Europa for å gjenreise et ramponert Amerika.

Skjebnens ironi kan dessverre bli fire vanskelige år med historiens verste president – og en selvmedlidende bilprodusent.

Når behovet kommer, skal vi huske Marshallhjelpen – og hva USA og det amerikanske folk gjorde for oss.

Innlegget er forkortet. Red.