1 month ago
19
Russland har stemplet 55 urfolksgrupper som ekstremist- og terroristgrupper. Nå slår samiske representanter alarm, og frykter forfølgelse og fengsling av russiske samer.
Publisert 11.08.2024 11:18
Det er tidlig februar 2022.
Samiske Andrei Danilov jobber som elektriker i Murmansk-regionen, og fikser elektriske feil på tog. På fritiden kjemper han for russiske samers rettigheter.
Så smeller det. Den 24. februar i 2022 starter Russlands fullskala invasjon av Ukraina. Samtidig er Danilov under den russiske sikkerhetstjenesten FSB sitt søkelys, og han søker politisk asyl i Norge.
– Jeg måtte dra fordi det ble vanskelig å fortsette kampen for samers rettigheter, forklarer Danilov til TV 2 i dag.
Nå har det blitt enda vanskeligere for de russiske samene som er igjen i Murmansk-regionen å kjempe for egne rettigheter.
Den 26. juli utstedte nemlig Russland en liste over 55 ulike urfolksgrupper over hele landet – alle stemplet som ekstremist- og terroristgrupper, ifølge Moscow Times.
Samer i Russland
- Språk og kultur: Under sovjettiden ble det forbudt å undervise eller snakke samisk i skolene. Selv om det nå er tiltak for å bevare språket, er antallet som snakker samisk svært lavt, og de fleste er eldre.
- Økonomiske utfordringer: Reindrift, en tradisjonell samisk næring, er under press på grunn av lave lønninger og lange ventetider for betaling for kjøtt. Unge samer har få muligheter lokalt og flytter ofte til byene for å finne arbeid.
- Politiske utfordringer: Russiske samer har ingen egen offisiell representasjon som sametingene i Norge, Sverige og Finland. Forsøk på å etablere et samisk parlament i Russland har blitt avvist av myndighetene, som betrakter det som separatisme.
- Miljøtrusler og industriell utvikling: Økt gruvedrift og industriell aktivitet på Kolahalvøya truer de samiske områdene. Gruveprosjekter som Fedorova Tundra og andre i nærheten av Lovozero kan forårsake betydelig miljøskade og forstyrre tradisjonelle samiske livsformer som reindrift og fiske.
- Menneskerettigheter og aktivisme: Samiske aktivister i Russland står overfor store utfordringer, inkludert myndighetskontroll og undertrykkelse. Mange aktivister blir stemplet som «utenlandske agenter» og risikerer straffeforfølgelse for sitt arbeid med å beskytte urfolks rettigheter og miljøet.
- Militære interesser: Kolahalvøya er strategisk viktig for Russland, noe som fører til ytterligere press på samiske områder. Dette inkluderer restriksjoner og forflytninger knyttet til militær aktivitet og økonomisk utvikling som prioriterer nasjonale interesser over urfolks rettigheter.
Kilder: Russia Beyond, Indigenous Russia, og Universitetet i Helsinki.
Blant gruppene og organisasjonene er Asians of Russia, Free Ingria-bevegelsen, og Danilovs organisasjon – Den Internasjonale Komiteen for Russisk Urfolks Rettigheter (ICIPR).
ICIPR jobber blant annet med samers rettigheter i de russiske områdene,
Risikerer forfølgelse og fengselsstraff
Russlands justisdepartement stemplet de 55 organisasjonene som «strukturelle deler» av den vagt definerte «anti-russiske separatistbevegelsen», som Russlands høyesterett forbød som en «ekstremistisk» organisasjon i juni.
I listen beskriver justisdepartementet den «anti-russiske separatistbevegelsen» som en bevegelse som søker å ødelegge «det multinasjonale samholdet og den territoriale integriteten» til landet.
Den «ekstremistiske» betegnelsen betyr at alle som blir dømt for tilknytning til den vagt definerte organisasjonen kan bli fengslet i over seks år.
Det får ICIPR til å rase.
– Komiteen anser beslutningen om å anerkjenne oss og andre organisasjoner av urfolk i Russland som terrorister som absolutt ulovlig. Det ser spesielt kynisk ut når vi blir erklært terrorister av de som skaper denne terroren.
Det sier Pavel Sulyandziga, et annet prominent medlem av ICIPR, til TV 2.
Sulyandziga forklarer at terrorstemplingen betyr at medlemmer i disse organisasjonene risikerer å bli utsatt for undertrykkelse, forfølgelse, og å bli straffet for det de står for.
Han understreker at denne avgjørelsen er en ny skremselstaktikk fra myndighetenes side.
Krigen gjør situasjonen verre for russiske samer
Siden krigen i Ukraina startet, har samene igjen blitt delt av grensene mellom Vesten og Russland.
– I 30 år levde vi med åpne grenser. Men krigen begynte i Ukraina, og samene bor nok en gang på hver sin side av grensen, sier Danilov.
Danilov er representant for samene på Kolahalvøya helt nordvest i Russland, der de fleste russiske samer oppholder seg.
Kolahalvøya er strategisk viktig for Russland, noe som fører til ytterligere press på samiske områder.
Dette inkluderer restriksjoner og forflytninger knyttet til militær aktivitet og økonomisk utvikling, som prioriterer nasjonale interesser over urfolks rettigheter, ifølge Universitetet i Helsinki.
Nå må han altså fortsette arbeidet fra Norge.
– Nå kan ethvert samarbeid, inkludert kultursamarbeid, av russiske myndigheter betraktes som ekstremisme og terrorisme. Enhver kommunikasjon med russiske samer og samer fra andre land kan bli forfulgt.
Han påpeker blant annet at dersom russiske samer støtter de norske Fosen-aktivistene, vil de risikere fengselsstraff. Han oppfordrer norske samer til å støtte sine russiske medbrødre og søstre.
Danilov er likevel klar på at kampen for de russiske samene fortsetter.
– Vi fordømmer dette trekket fra russiske myndigheter på det sterkeste og ber om internasjonal støtte i vår kamp for urfolks rettigheter. Samene i Russland vil fortsette sin kamp for å forsvare våre rettigheter, til tross for truslene, avslutter han.
English (US)