Sametinget vil stanse naturinngrep – møter staten i retten

Sametinget har nemlig saksøkt staten for saksbehandlingsfeil i vedtaket om å elektrifisere Melkøya.

Staten ved Energidepartementet har hele tiden ment at de ikke har brutt noen lover.

Saken går i Oslo tingrett fra tirsdag til fredag denne uken.

Dette er saken

Snøhvitfeltet og Hammerfest LNG er ett av Europas største funn av naturgass, samt anlegget som kjøler ned gassen slik at det kan selges til utlandet.

Regjeringa ved Ap og Sp, med støtte fra andre i Stortinget har bestemt at anlegget skal drives med elektrisitet fra land.

Nå er det nemlig et gasskraftverk som produserer elektrisiteten til anlegget på Melkøya. Det årlige utslippet er på 900.000 tonn CO₂, og er Norges tredje største utslippspunkt for klimagasser.

Saken som Sametinget fører, er bygd på to punkter.

• For det første mener Sametinget at staten ikke har oppfylt kravene for konsekvensutredning.
• For det andre mener Sametinget at staten ikke har fulgt konsultasjonsplikten.

– Etter vår mening er såpass alvorlige saksbehandlingsfeil som har ført til at vedtaket ikke er lovlig, sier sametingspresident Silje Karine Muotka.

Staten på sin side mener de ikke har brutt loven og at de har fulgt konsultasjonsplikten.

Dersom retten likevel skulle finne at saksbehandlingsfeil og brudd på konsultasjonsplikt har før til brudd på norsk lov, mener staten at prosessen med elektrifiseringa er kommet så langt, og at det er brukt så store ressurser på prosjektet at det ikke kan stanses selv ved dom mot staten.

– Det må gjøres på riktig måte

Advokat Elise Johansen i Wikborg Rein representerer Sametinget i retten.

I retten legger hun vekt på omfanget av elektrifiseringa av Melkøya.

– Det er en stor industriomlegging. Faktisk en av de største i norsk sammenheng, sier hun.

– Og da må alt gjøres på riktig måte. Det er ikke tilfellet i denne saken. – Sametinget har altså ikke fått anledning til å medvirke i en beslutning som vil forme Finnmark og påvirke samiske interesser i lang tid framover, sier hun.

Hun mener at vedtaket det er snakk om ikke bare handler om hvorvidt Melkøya skal elektrifiseres.

– Det vil også være startskuddet for en lang rekke prosesser som samla kan få store og uopprettelige konsekvenser for samiske interesser i Finnmark.

Derfor er det så store konflikter om saken

Det er ikke «bare, bare» å koble Melkøya til strømnettet som ligger i Finnmark.

For det første krever gassproduksjonen mer strøm enn det som er tilgjengelig.

For det andre er det ikke lagt til rette for at det skal leveres strøm til Melkøya fra land.

Ennå.

I vedtaket om å elektrifisere Melkøya, er det lagt til grunn at det skal bygges en større kraftlinje i Finnmark.

Kraftlinja med en kapasitet på 420 kilovolt skal levere strøm til anlegget. I tillegg må det bygges ut vindkraftverk som faktisk produserer strømmen.

Summen av alle byggeplanene og naturinngrepene som er planlagt, gjør at de fleste finnmarkinger er imot planene.