Salgsarrangement forkledd som teater

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Er barneteater blitt en skjermopplevelse med høye billettpriser? I en tid der skjermer dominerer alt fra arbeidsliv til barndom, skulle man tro at noen arenaer ville forbli skjermfrie. Nå lener selv teateret, et av våre siste fristeder for levende kunst, seg også på skjerm. Dette opplevde jeg nylig da jeg dro med familien på «Brannbamsen Bjørnis» førjulsshow i Oslo Konserthus.

Jeg gikk inn med forventning om å oppleve levende teater, men gikk ut og lurte på om vi egentlig hadde vært på kino.

Teaterets magi ligger i det levende, det uforutsigbare og ekte, i øyeblikkene som oppstår i samspillet mellom scene og sal. Når en forestilling domineres av skjerm, mister teateret sin identitet, og barna blir passive tilskuere heller enn aktive deltagere.

Barn er allerede overeksponert for skjermer i hverdagen. Nettopp derfor er teater en verdifull arena hvor de kan oppleve ekte menneskelig nærvær, bruke fantasien og utvikle evnen til å være til stede i øyeblikket. Når skjermer tar over, mister vi noe av dette magiske.

Foreldre og besteforeldre betaler betydelige summer for noe som skal være magisk og unikt, men jeg er nok ikke alene om å sitte igjen med følelsen av å ha deltatt i et salgsarrangement forkledd som teater. Dette fremstår som en billig løsning som ikke gjør rettferdighet hverken mot kunstformen eller publikum.

Hvis vi ikke stiller krav til kvaliteten i barneforestillinger, risikerer vi å miste en verdifull kulturarv, og barna mister noe langt viktigere enn billettprisen.

Som publikum har vi et valg. Vil vi støtte levende teater som setter menneskelig nærvær i sentrum, eller forestillinger der skjermen dominerer? Barneteater kan fortsatt være magisk, men det krever både publikums krav og samfunnets støtte.

Tina Løvberg

Podkaster og sykepleier