Saksøker egen arbeidsgiver – krever overtid for ekstravakter

– Jeg ønsker at vi kan få flere fulltidsstillinger. Og at vi kan slippe å være tilgjengelig når arbeidsgiver ønsker. Få litt mer frihet og bedre økonomi, sier Lisa-Kristine Skatvedt-Hansen til NRK.

Hun har nettopp truffet forbundsadvokat Tina Storsletten Nordstrøm på kontoret til Fagforbundet i Hamar rådhus. Søksmålet som de forbereder, er foreløpig siste utvikling i en sak som kan endre norsk arbeidsliv ganske fundamentalt.

Med utgangspunkt i to avgjørelser fra EU-domstolen mener LO og Fagforbundet at deltidsansatte ikke lenger må jobbe like mye som heltidsansatte før de får overtidsbetalt.

Kravet til helsefagarbeideren på Hamar strekker seg tre år tilbake i tid og omfatter flere enn 1000 arbeidstimer og mer enn 350.000 kroner.

– Alle deltidsansatte som jobber utover sin stillingsprosent og ikke mottar overtidsbetaling, vil potensielt kunne ha et krav mot sin arbeidsgiver, sier Fagforbundets advokat Tina Storsletten Nordstrøm til NRK.

Vil ha full jobb

Søksmålet mot Hamar kommune er én av flere «pilotsaker». Gjennom rettslige runder i forskjellige tariffområder håper Fagforbundet å få sementert prinsippet som organisasjonen mener EU-domstolen har etablert som gjeldende rett i Norge.

Lisa-Kristine Skatvedt-Hansen sier det ikke først og fremst er etterbetaling av overtidstimer som motiverer henne. Hun håper saken vil gi henne og flere deltidsansatte i omsorgssektoren full stilling.

– Det er fordi det blir lettere med familielivet. Hvis vaktene er kommet på forhånd, så er det lettere å planlegge, sier hun til NRK.

For noen år tilbake startet Lisa-Kristine Skatvedt-Hansen jobben med å omskolere seg fra renholder til helsefagarbeider. Det var en stor dag da fagbrevet var i boks i mai i fjor.

I dag jobber hun til sammen 65 prosent, fordelt på et sykehjem og en omsorgsbolig i kommunen. Ofte ringer telefonen om ekstravakter samme dag. Det gjør det vanskelig å planlegge på hjemmebane og kjøre barna på sju og ti år til ulike fritidsaktiviteter.

– Hvordan er det å gå til sak mot sin egen arbeidsgiver?

– Jeg vil jo gjerne komme videre og få en større stilling. Og da er jo dette en måte å gjøre det på. For jeg trives jo veldig godt på jobb.

– Men er det rettferdig at du skal få overtidsbetalt for ekstravakter når heltidsansatte må jobbe 100 prosent for å få den samme overtida?

– Det er forskjellig hva folk sier om det, men prinsippet er jo at vi skal prøve å få flere i heltidsstillinger. For du velger jo liksom ikke selv når du vil ha en full stilling.

Avviser kravet

Hamar kommune og kommuneorganisasjonen KS har avvist kravet.

– Spørsmålet som reises gjelder alle arbeidsgivere og alle som jobber deltid i Norge. Kommunen mener at dette bør løses sentralt av partene, sier kommunedirektør Osmund Kaldheim i Hamar til NRK.

Han viser til at regjeringen har satt ned et partssammensatt utvalg, som skal utrede handlingsrommet etter avgjørelsen i EU-domstolen.

– Norge trenger all den arbeidskraften vi kan få. Hvis det blir mer attraktivt å jobbe deltid enn å jobbe heltid, så har vi en alvorlig utfordring, sier direktør for arbeidsliv i kommuneorganisasjonen KS, Tor Arne Gangsø, til NRK.

Han er enig i at EU-dommene kan leses som at deltidsansatte diskrimineres når de må jobbe full stilling før de får utbetalt overtid. Men:

– Vi mener likevel å ha jussen på vår side, fordi den norske praksisen fremmer en heltidskultur – som både den enkelte, arbeidsgiverne og Norge er tjent med. Dette er kjernen i det den partssammensatte arbeidsgruppa skal forsøke å finne ut av.

– Vil gjelde alle

Forbundsadvokat Tina Storsletten Nordstrøm i Fagforbundet sier retten til overtidsbetalt fra første time vil gjelde alle deltidsansatte. Hun sier krav kan fremmes for inntil tre år tilbake i tid, uavhengig av hva man jobber med og hvem som er arbeidsgiver.

– Hvordan skal man gå fram hvis man har et slikt krav?

– Hvis du er fagorganisert, blir det å ta kontakt med tillitsvalgte, som må følge opp saken som et alminnelig lønnskrav. Men når det er sagt, så vil vi ikke kunne ta ut søksmål for alle deltidsansatte, sier advokaten.

– Hvor lang tid vil dette ta?

– Nå har vi søksmål i det sivilrettslige sporet, og vi skal i tingretten først. Det pleier å ta en seks måneders tid. Så må vi bare anta at dette blir anket. Så vi snakker flere år før høyesterett får dette på bordet.

Avviser kritikken

Fagforbundets nyvalgte leder Helene Skeibrok er selv bosatt i Hamar. Også hun er utdannet helsefagarbeider, med erfaring fra arbeid i brøkstillinger, før hun ble tillitsvalgt på heltid.

– Av helsefagarbeiderstillinger så langt i år, så er kun 30 prosent lyst ut som hele stillinger. Det er en ukultur som går ut på å lyse ut deltid framfor heltid, og her er det spesielt kvinner som kommer dårligst ut.

Hun avviser at Fagforbundets krav paradoksalt vil gjøre det mer lønnsomt å jobbe deltid framfor heltid.

– Det er arbeidsgiver som har styringsrett og faktisk lyser ut stillingene, så de kan jo velge å lyse ut stillinger i hele 100 prosent. Så da kan de også unngå akkurat den problematikken.

– Men de fleste som jobber deltid, gjør jo det fordi de ønsker det?

– Mange av våre medlemmer som svarer at de ønsker å jobbe deltid, begrunner det med at arbeidsbelastningen er for stor, og at de kanskje ikke har helse til å jobbe i 100 prosent. Da er det heller ikke snakk om frivillig deltidsarbeid.

– Men vil ikke dette kravet gjøre det mer lukrativt å gå fra heltidsstilling til deltidsstilling, og kanskje også øke omfanget av innleie i norsk arbeidsliv?

– Arbeidsgiver har styringsrett på hvordan de lyser ut stillingsstørrelsene, så det kan de fint styre.

– Hva sier du til dem som nå vil vurdere å gå ned i stilling fra 100 til 70 prosent og be arbeidsgiveren sin om å betale overtid for de siste 30?

– Det vil jeg advare mot: For det er ingen automatikk i at arbeidsgiver da vil bruke deg i det resterende 30 prosent. Det kan de jo bare takke nei til.