Så mye dyrere ville strømmen vært med rekordpris

Sørvest-Norge fikk tidenes høyeste strømpris sist torsdag, ifølge Europower. Spotprisen var oppe på 10,5 kroner per kilowatt time. Den forrige rekorden lå på 8,22 kroner den 29. august 2022, ifølge avisen.

I snitt lå prisen på 5,11 kroner per kilowattime i regionen NO2 torsdag, ifølge analysebyrået Volt Power Analytics.

Men dette er ikke prisen vi ender opp med å betale.

Strømstøtteordningen gjør nemlig at staten dekker 90 prosent av strømprisen over 73 øre.

Volt Power Analytics har regnet ut hva den gjennomsnittlige timesprisen var på torsdag – hvis man også inkluderer strømstøtten og merverdiavgift:

• NO1: 1,17 kroner
• NO2: 1,33 kroner
• NO3: 0,76 kroner
• NO4: 0,12 kroner
• NO5: 0,89 kroner

Disse prisene er ikke inkludert nettleie og andre avgifter.

Rundt 950 kroner i måneden

Fornybar Norge sine tall viser at husholdningene i NO2, Sørvest-Norge, hadde et gjennomsnittsforbruk på 1830 kWh i desember 2023.

Hvor mye hadde det egentlig kostet i måneden, hvis strømprisen forble på dagens skyhøye nivå?

Dersom man legger til grunn det samme strømforbruket i desember i år, ville månedsprisen med en snittpris på 5,11 NOK/kWt blitt omtrent 2434 kroner for strøm etter strømstøtten.

Dette er 950 kroner høyere enn dersom vi la til grunn gjennomsnittsprisen på strøm Sørvest-Norge hadde i november i år. Da hadde strømregningen før nettleie og andre avgifter havnet på 1484 kroner.

Utregningen er basert på utregningen til Volt Power Analytics, som har regnet ut en gjennomsnittspris på 0,811 NOK/kWt etter strømstøtten for november i år.

Verre er det for bedrifter, som ikke er inkludert i strømstøtteordningen.

Dette er utregningen for de ulike regionene

Utregningen er basert på gjennomsnittsforbruket for husholdningene i desember 2023.

• NO1 – Sørøst-Norge: Forbruk: 1960 kWh. Torsdagens gjennomsnittspris ligger på 1,17 NOK/kWt etter strømstøtte. Dette vil utgjøre omtrent 2293 kroner for desember. 921 kroner dyrere enn hvis spotprisen tilsvarer gjennomsnittet i november på 0,70 NOK/kWh etter strømstøtte. Dette ville blitt 1372 kroner.

• NO2 – Sørvest-Norge: Forbruk 1830 kWh. Torsdagens gjennomsnittspris ligger på 1,33 NOK/kWt etter strømstøtte. Dette vil utgjøre omtrent 2434 kroner for desember. 950 kroner dyrere enn hvis spotprisen tilsvarer gjennomsnittet i november på 0,811 NOK/kWt etter strømstøtte. Dette ville blitt 1484 kroner.

• NO3 – Midt-Norge: Forbruk 2010 kWh. Torsdagens gjennomsnittspris ligger på
  0,76 NOK/kWt etter strømstøtte. Dette vil utgjøre omtrent 1528 kroner for desember. 1126 kroner dyrere enn hvis spotprisen tilsvarer gjennomsnittet i november på 0,2 NOK/kWt etter strømstøtte. Dette ville blitt omtrent 402 kroner.

• NO4 – Nord-Norge: Forbruk 2420 kWh. Torsdagens gjennomsnittspris ligger på 0,12 NOK/kWt. Dette vil utgjøre omtrent 290 kroner for desember–72 kroner dyerere enn hvis spotprisen tilsvarer gjennomsnittet i november på 0,09 NOK/kWt etter strømstøtte. Dette ville blitt omtrent 218 kroner.

• NO 5–Vest-Norge: 1730 kWh. Torsdagens gjennomsnittspris ligger på
  0,89 NOK/kWt etter strømstøtte. Dette vil utgjøre omtrent 1540 kroner for desember–467 kroner dyerere enn hvis spotprisen tilsvarer gjennomsnittet i november på 0,62 NOK/kWt etter strømstøtte. Dette ville blitt omtrent 1073 kroner.

Bedriftene: – Rammer hardt

– Uheldigvis gjelder ikke strømstøtten for bedrifter, som rammes hardt i sånne situasjoner som vi er i nå, skriver administrerende direktør i Volt Power Analytics, Katinka Bogaard på e-post til VG.

<-Katinka Bogaard

Administrerende direktør i Volt Power Analytics,

– Lite vind i Tyskland, økende forbruk i Tyskland, Danmark og Nederland samt redusert tilgjengelig termisk kapasitet på kontinentet, driver opp prisen til skyhøye nivåer, skriver hun.

Hun sier at det også er en del vannkraftverk som ikke er tilgjengelig i Sør-Norge.

– Disse kunne ha dempet prisen noe dersom de hadde produsert vannkraft i dag. Noen av disse vannkraftverkene blir tilgjengelig for markedet allerede fredag ettermiddag.

Hun sier også at vinden vil kommer tilbake i Nordsjøen neste uke, som sannsynligvis vil bidra til lavere spotpriser.

I mellomtiden har hun noen gjorde råd for strømsparingen:

1. Når prisen blir så høy, så er det jo å skru av det som er forsvarlig
2. Stenge av deler av boligen som man ikke oppholder seg i over lang tid
3. Sørge for at elbilen lades de laveste timene av døgnet (f.eks. på natten)
4. Husk at nettleie går på maks effekt, så når strømmen er billig, så må man være forsiktig med å skru på for mye samtidig

Bogaard har også noen gode nyheter for resten av vinteren:

– Det ser ut til å bli en normal vinter prismessig, men vi kan se korte perioder med høye priser sånn som vi ser denne uken.

– En nødvendighetsvare

Fremskrittspartiet tar til orde for at strømstøtten skal begynne allerede ved 50 øre.

– Vi aksepterer ikke at folk tvinges til å velge mellom å betale strømregningen og andre grunnleggende behov, sier fraksjonsleder i energi- og miljøkomiteen for Fremskrittspartiet, Marius Arion Nilsen.

Stortingsrepresentant Marius Arion Nilsen (FrP). Foto: Beate Oma Dahle / NTB

– Er ikke dagens strømstøtteordning ganske raus?

– Rimelig strøm skal være en forutsetning i Norge, og selv med strømstøtten er dagens priser mangedoblet målt mot de historiske prisene. Dagens ordning er ikke raus nok når folk fortsatt betaler skyhøye strømregninger hver måned. Strøm er en nødvendighetsvare, ikke en luksus.

Volt Power Analytics og VG sine beregninger viser at prislappen kun ville blitt «en tusenlapp» dyrere, dersom prisene var rekordhøye hele måneden. Nilsen mener dette regnestykket er misvisende:

– Gjennomsnittspriser er misvisende, for prisene er desidert høyest de timene hvor folk bruker mest strøm, og for mange husholdninger er det allerede en kamp å få endene til å møtes.

– Dårlig idé

Økonomiprofessor ved Norges Handelshøyskole, Kjetil Bjorvatn, er uenig med Frp i tilnærmingen til strømstøtte.

– Frp vil øke strømstøtten ved at den begynner allerede ved 50 øre. Du mener det er en dårlig idé?

– Veldig dårlig idé, sier Bjorvatn.

<-Kjetil Bjorvatn

Professor i økonomi ved Norges Handelshøyskole.

Bjorvatn mener strømstøtten er innrettet på en svært dårlig måte, og påpeker at en høy strømpris signaliserer at det er mangel på strøm.

– Det er et viktig signal til forbrukeren om at nå må vi spare strøm, og et signal til produsenten om at nå er det lønnsomt å produsere mer. Når vi går inn og skjermer forbrukerne fra prisen, så mister prisen den funksjonen. Da blir vi lurt til at det ikke er så viktig å spare.

Bjorvatn understreker at han forstår at folk reagerer på de høye strømprisene. Men:

– Prisen på strøm går jo opp og ned. Og vi ser jo spesielt strømprisen i avisen når den er veldig høy.

– Men dersom vi ikke hadde hatt strømstøtten, kunne en 10-minutters dusj i dag kostet opp 70 kroner. Det blir jo veldig dyrt for mange?

– Det er ikke slik at de skyhøye strømprisene varer ved. I lange perioder er strøm nesten gratis. Hvis det blåser masse på kontinentet, i Danmark for eksempel, så får vi nesten gratis strøm derfra. Da kan du dusje så lenge du vil.

Han mener de fleste av oss har mulighet til å tilpasse dusjing, lading av bilen og vaskemaskinen til tidspunktene hvor strømprisen er lavere.

– Ikke for moro skyld

Dersom vi skal ha en strømstøtteordning, mener han denne burde vært innrettet med eksempelvis et bunnfradrag – at staten kun støtter et nøkternt forbruk:

– Hvis du vil ta en lang dusj, så kan staten betaler de første fem minuttene av dusjen, mens du betaler de neste 25. Støtten bør ikke kobles til prisen.

Frp’s Nilsen mener Bjorvatns tilnærming er «teoretisk» og ikke samsvarer med det virkelig liv:

– Folk bruker strøm når de trenger strøm, ikke for moro skyld.

– Teori og virkelighet er ofte to forskjellige ting.

Han understreker at FrPs strømstøtteordning er begrenset til 5000 kWt for husholdningene, slik ordningen også gjør i dag.