Russland vil kunne angre på å ha gitt asyl til Bashar al-Assad

Al-Assads fall kan føre til at Russland mister tilgangen til sine to militære baser i Syria. Det vil svekke Russlands strategiske innflytelse og militære operative evne i regionen, skriver innleggsforfatteren. Bildet av Bashar al-Assad (t.v.) og Vladimir Putin ble tatt i juli 2024. Foto: Valeriy Sharifulin, Reuters/NTB

Beslutningen kan bli en nærmest uløselig knute for Russlands president Vladimir Putin.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Russland vil kunne angre på at landet har gitt asyl til den syriske diktatoren Bashar al-Assad og hans familie.

Med bakgrunn i Russlands og Syrias årelange vennskap kan denne beslutningen oppfattes som forventet. Samtidig kan den bli en kilde til langvarig uvennskap med de nye makthaverne i Syria. Den kan bli Vladimir Putins gordiske knute.

Innenrikspolitisk sinne

I motsetning til tidligere regimefall i Midtøsten er fjerning av president al-Assad fremtvunget av innenrikspolitisk sinne og et dypt hat mot landets leder og hans far, tidligere president Hafez al-Assad.

Vestlige aktører kan selvsagt ha spilt en rolle i kulissene. Men al-Assad regimets fall, slik det fremstår i dag, ser ut til å være drevet av et internt opprør, noe som gjør at Vesten i mindre grad vil fremstå som det fremste hatobjektet, slik tilfellet var i Irak og Libya. Snarere tvert imot.

Gode nyheter for Vesten

Regimeendringen i Syria kan være gode nyheter for Vesten. Det skyldes at opprørenes fremste fiender samtidig representerer Vestens fremste globale sikkerhetspolitiske utfordringer.

Syrias fredelige revolusjon har ført til et betydelig svekket Iran og et nærmest isolert Russland.

Samtidig har regimeendringen ført til at Israel er mindre militært utsatt. I det ligger det at også terrorgruppen Hizbollah, med sin støtte fra Iran, vil miste sin innflytelse i Libanon.

Al-Assads fall kan føre til at Russland mister tilgangen til sine to militære baser i Syria. Det vil svekke Russlands strategiske innflytelse og militære operative evne i regionen.

Basene har Russland brukt som springbrett for å ivareta sine interesser blant annet i Afrika. Skulle Russland miste tilgang til disse, vil Russlands posisjon som stormakt svekkes betydelig.

At Russland samtidig bedriver en ødeleggende angrepskrig i Ukraina og sender titusenvis av unge russere i døden, gjør landet svært sårbart for alle andre sikkerhetspolitiske utfordringer.

Krav om å utlevere al-Assad

Russlands diplomatiske kamp for å få beholde sine baser er naturlig nok allerede i gang. Men uansett hvor mye Russland er villig til å komme med av innrømmelser, er det naturlig at de nye makthavernes fremste krav vil være å få utlevert hatobjektet Bashir al-Assad.

Skulle Russland velge å gi etter for et slikt krav, vil Russland miste gamle allierte og samtidig få nye fiender. Da er Russland spilt sjakk matt.