Rooths elleville plan: – Kroppen tåler mindre og mindre

Markus Rooth (23) har justert treningen i år – på grunn av det han vil få til i 2036 (!).

Markus Rooth smiler etter en treningsøkt i nydelig vær på Nordstrand. Foto: Herman Folvik

– Jeg blir eldre. Kroppen tåler mindre og mindre belastning. Men jeg er sprekere, så intensiteten og kvaliteten på treningen som gjøres blir enda høyere. Det er mer hestekrefter i sving i år – og da må vi gjøre litt mindre, sier 23-åringen til VG.

Han ligger fremdeles på godt over 1000 treningstimer i året, men han har de siste tre årene stadig gjort litt mindre på øktene. Det er snakk om er ørsmå justeringer: For eksempel at han kaster 20 diskos-kast på trening i år mot 25 i fjor.

11. og 12. juni skal han tilbake i ordentlig konkurranse under Bislett Games.

Der han skal gå en tre-kamp (lengde, 110 meter hekk og spyd) med Sander Skotheim, Norges andre fenomen i tikamp, som i vinter har vunnet VM- og EM-gull i syvkamp innendørs. Den norske duoen skal være på lag mot utenlandske konkurrenter.

Markus Rooth etter OL-gullet i Paris. Foto: Beate Oma Dahle / NTB

Det er 291 dager siden Rooth tok Norge med storm under den magiske kvelden under OL i Paris. Det er også sist gang han konkurrerte. Siden har han jobbet i det stille for å bli enda bedre til høstens VM i Tokyo.

– Det er ikke store endringer vi har gjort fra i år, men det er to viktige ting som gjør at vi tar ned treningsmengden: Om Markus vil holde på til 2036, må kroppen henge sammen til det. Og hvis du fortsatt får fremgang av det du gjør, hvorfor skal du putte på mer?, sier trener og pappa Espen.

– For å bli enda bedre?

– Eller at det blir for mye. At du kjører for fort og får bot, svarer Espen.

– Får du samme fremgang av tre og fire drag, er det ikke vits å løpe fire, sier Markus.

Markus og Espen Rooth studerer video mellom diskoskast. Foto: Herman Folvik

Han tenker oppsiktsvekkende langsiktig i treningen han legger ned. Planen er å kunne kjempe om gull også i OL i Los Angeles i 2028, OL i Brisbane i 2032 og OL i 2036 (ikke tildelt). Da vil han være 34 år.

Og skal han kunne klare det, vil han ikke kjøre kroppen for hardt i sin nå unge alder.

– Jeg har veldig lyst til å holde på så lenge, jeg gjør det så lenge det er gøy. Jeg har på måte vunnet det største jeg kan vinne. Det viktigste for meg nå er å ha en lang og fin karriere – mer enn å gønne alt jeg kan for å vinne en gang til, så er jeg ferdig, sier Markus og slenger på en passende metafor i grillsesongen:

– Jeg skal ikke tømme hele ketchup-flasken på en gang, men litt og litt.

De planlegger treningen ut fra den ekstremt dokumenterte erfaringen de har. Espen har fullstendig oversikt over alle detaljer på hvert eneste kast, løp, hopp og styrkeløft Markus har gjort siden han var 14 år. Til og med gymtimer.

På toppen kommer følelsen.

– Markus og jeg prater også mye sammen. Det viktigste når jeg møter ham om morgenen er å spørre om han har sovet godt, om han føler seg fin og har det bra. Det er en følelse i det også, det er langt fra bare teori, sier Espen.

Hovedpersonen sliter med å bli bremset i treningen. På hviledagene, som kommer hver 10. dag, kjeder han seg.

– Men jeg begynner å forstå hva som er fornuftig. Idrettshjerner tenker alltid at «mer er bedre», men jeg begynner nok å skjønne at det ikke er sånn.

Sander Skotheim skal delta i den store tikampen Götzis i Østerrike 31. mai og 1. juni. Den står Rooth over, for ham er det kun VM som gjelder i år.

– Det er mesterskap og medaljer som gjelder for meg. Må jeg velge mellom medaljer og rekorder, velger jeg medaljer. Det synes jeg er kulest, sier Rooth.