Handelskrig og forsiktige forbrukere som setter enda mer penger i banken. Mange farer lurer i 2025. NHO håper Rolling Stones tar feil.
Publisert: 31.12.2024 17:33
Kortversjonen
- Utsiktene for norsk økomnomi er gode. Men som alltid er det farer på lur, særlig i utlandet.
- Hvis EU svarer på Trumps varslede, økte tollsatser, kan Norge havne mellom barken og veden.
- LO ser det som positivt hvis høyresidens fremgang i Europa leder til mer offentlig pengebruk.
Sammendraget er laget ved hjelp av kunstig intelligens (KI) og kvalitetssikret av Aftenpostens journalister.
God lønnsvekst, lav ledighet, rentekutt og super avkastning i Oljefondet. Svak kronekurs gir gode overskudd i næringslivet. Fulle vannmagasiner lover godt for strømprisen.
Norsk økonomi suser inn i 2025. Hva kan i det hele tatt gå galt?
– Dette handler om det vi ikke klarer forutse og som vi derfor ikke har forberedt oss på, sier LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad.
Så selv om mye ser bra ut for Norge inn i 2025, er det ikke slik at alt går i rette linjer. Det uforutsette vil inntreffe og lage små og store bølger i økonomien.
Farer i utlandet
Økonomer Aftenposten har snakket peker først og fremst på farer utenfor Norges grenser.
– Norsk økonomi er nært knyttet til global økonomi. Risikoen for nedturer er mindre enn normalt, men det er alltid farer som lurer, sier sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i meglerhuset Sparebank 1 Markets.
– Den største risikofaktoren er knyttet til 20. januar 2025. Da innsettes Donald Trump som USAs nye president, sier NHOs sjeføkonom Øystein Dørum.
– Velgerne er på vandring mot høyrepartiene. Det gir stor politisk usikkerhet, sier Bjørnstad i LO.
Handelskrigen kan komme
Dørum i NHO frykter at Trump gjør alvor av å øke USAs tollsatser så mye som han har sagt.
– Den store faren er at EU øker sin tollsatser som et svar til Trump. Da kan Norge fort havne mellom en «rock and a hard place» for å sitere en låttittel fra Rolling Stones, sier musikknerd Dørum.
Norsk uttrykk for det samme: Mellom barken og verden.
– EU er Norges desidert viktigste marked. Å bli møtt av tollmurer i Europa vil være dramatisk for norsk næringsliv. Det vil i så fall koste oss dyrt å stå utenfor EUs tollunion, sier Dørum.
Staten er tilbake
Bjørnstad i LO ser til Europa og velgernes vandring mot høyre. I vinter er det valg i Tysland, Europas største økonomi. Han ser ikke bare mørkt på vandringen.
– Høyrepopulistenes fremfang kan lede til at politikerne åpner lommeboken for å dempe misnøyen med dyrtiden. Det vil øke den offentlige etterspørselen, og det er positivt, sier han.
Faren for handelshindringer er på den negative siden av det Bjørnstad ser kan komme.
Oljelandet Norge
Andreassen er opptatt av oljeprisen. Den er kronisk vanskelig å forutsi.
– I tillegg til global økonomi, blir norsk økonomi også påvirket at svingningene i oljeprisen. Er prisen lav, går det sammen med dårlige tider og omvendt. Noe av dette er direkte virkninger via lavere oljeinvesteringer. Like viktig er det at oljeprisen påvirker stemningen blant bedrifter og folk, sier han.
Eksempel på risiko for Norge: Saudi-Arabia løsriver seg fra samarbeidet med andre oljeland og skur utvinningen opp og prisen ned.
Brå skift kjøpelysten
Tilbake i Norge er det noe hverken Norges Bank eller Finansdepartementet har full kontroll over: Den økonomiske adferden.
– Hvis folk finner ut at de skal spare mer og bruke mindre, kan et økonomisk tilbakeslag komme fort. Det som den enkelte husholdningen mener er rett for dem, kan bli feil for økonomien som helhet, sier Andreassen.
Butikkene får færre kunder, bedriftene får ikke avsetning på varene sine, det blir oppsigelser og folks inntekter synker.
Forsiktige folk
Dørum i NHO er inne på mye av det samme.
– Kjøpekraften har steget mye i 2024, og den ser ut til å stige også i 2025. Men stemningen i husholdningene er dårlig. Hva hvis folk ikke bruker den økte kjøpekraften til å øke etterspørselen? Etter flere år med dårlig privatøkonomi, er det ikke rart om folk er blitt forsiktige, sier han.
Forsiktigheten kan spre seg til næringslivet og investeringene kan bli utsatt. Andreassen (68) har sett dette før, men er ganske avslappet nå:
– Slike nedturene kommer bare etter for kraftige oppturer. De er gjerne drevet av høyt gjeldsopptak. Nå er gjeldsveksten lav og gjelden faller i forhold til inntektene. Samtidig har husholdningenes sparing allerede steget mye, sier han.
Andreassens konklusjon: Risikoen for en nedtur i økonomien redusert.
Ikke alt går bra
Bjørnstad i LO er ikke uten videre enig i at alt ser lyst ut.
– Mange har fortsatt dårlig råd og norsk økonomi er todelt. Byggenæringen og deler av handelsnæringen har trange tider, sier han.
LO er opptatt av arbeidsmarkedet.
-Når vi tar med arbeidssøkere som ikke registrerer seg hos Nav, ligger ledigheten rundt 4 prosent. Flyktninger og studenter som vil ha jobb ved siden av sliter i arbeidsmarkedet, sier han.
NHO med rød klut
Motparten i NHO er opptatt av næringslivets kostnader.
– Norges Banks budskap er at høy lønnsvekst og lav vekst i produktiviteten holder prisveksten oppe, sier Dørum.
Rett for jul sa sentralbanksjef Ida Wolden Bache at prognosen for renten betyr «at styringsrenten kuttes til 4,25 prosent i mars og videre til 3,75 prosent innen utgangen av 2025». Nå er den 4,5 prosent.
Dørum holder opp en rød klut foran regjeringen, LO og lånekundene.
– Hvis kostnadsveksten holder seg oppe, er det ikke sikkert det blir så mange rentekutt som Norges Bank har varslet, sier han.