Ringes ned av mødre

3 hours ago 1

Saken oppsummert

Melkebanker i Norge sliter med å samle inn nok donormelk til premature og syke babyer.
Mange gravide kvinner er ikke klar over at de kan donere morsmelk til melkebanker.
Martine Berg har samlet inn over 100.000 kroner for å øke bevisstheten om Melkebankens arbeid.
Helsestasjoner er tilbakeholdne med å informere om melkebanker for å beskytte mødre som ikke kan amme.

Oppsummeringen er laget med kunstig intelligens (KI) fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av TV 2s journalister. Les om hvordan vi jobber med KI

Over hele landet har melkebanker slitt med å samle inn nok donormelk som er livsviktig for premature og syke babyer.

Mange gravide kvinner vet ikke at de kan gi morsmelk til sykehusenes melkebanker – en kunnskapsmangel som får noen til å ta saken i egne hender.

Tobarnsmoren Martine Berg donerte nemlig flere liter morsmelk til Rikshospitalet i Oslo etter at hun fødte i sommer.

Hun startet også en spleis i midten av november for å spre bevissthet om melkebankens oppdrag, og gi de midler til å nå ut til nye givere.

Nå har hun samlet inn over 100.000 kroner til formålet.

Lederen for melkebanken ved Rikshospitalet, Anne Grøvslien, blir ringt ned av mødre som vil hjelpe, og er takknemlig for pengestøtten.

Likevel frykter hun at etterspørselen etter morsmelk vil melde seg etter at medieoppslagene har lagt seg.

Grøvslien mener manglende kjennskap om melkebanken delvis kan forklares med at helsestasjonene er for dårlige til å videreformidle informasjonen til nybakte mødre.

– Vil beskytte mødre

– Helsestasjonene frykter å krenke kvinner som ikke kan amme, og pålegge nybakte mødre ekstra arbeid, sier Grøvslien.

Hun har inntrykk av at de prøver å beskytte mødre ved å ikke fortelle om melkebanken.

– Helsestasjonene sier det er for mye jobb og at det tar for mye tid, og vil skåne mødre som ikke får til å amme, sier Grøvslien.

Hun mener mange ikke vil aktivt bidra med å promotere melkebanken for å få inn flere givere.

– Ti prosent av alle barn som blir født, er født prematurt, og noen barn er alvorlig syke. De er avhengige av donormelk for å få næringsstoffene de trenger for å holde seg sunne, sier hun.

Til Grøvsliens kritikk sier helsesykepleier ved Alna helsestasjon Siw Irene Holmsen, at nybakte mødre stort sett ikke har kapasitet til å donere melk.

– Kan oppleves belastende

Hun mener foreldrene står i en utfordrende fase og at informasjon om melkebanken kan oppleves belastende.

– Mødre har nok med å få til og mestre ammingen av barnet sitt de første åtte ukene til tre månedene, sier hun.

Ifølge Holmsen informerer Alna helsestasjon kun om donorordningen hvis mødrene selv forteller om overproduksjon av morsmelk.

Seksjonsleder for Frogner helsestasjon, Wibeke Scheie sier de ikke har mottatt henvendelser, plakater eller brosjyrer om donorordningen fra melkebanken.

– Vi henger veldig gjerne opp materiell dersom det blir tilgjengelig, men vi ser det ikke som vårt ansvar å produsere dette selv, sier Wibeke Scheie, seksjonsleder ved Frogner helsestasjon.

Hun forteller at helsestasjonen ønsker et gjensidig samarbeid for å sikre at ansatte og mødre med overskudd av melk får god informasjon.

Hva er donormelk?

Morsmelk doneres til premature og syke nyfødte hvis mor ikke har nok melk selv eller hvis hun er syk.
Morsmelken inneholder viktige næringsstoffer som enzymer og antistoffer som er viktig for barnets helse.
For premature barn kan morsmelk redusere risikoen for alvorlige tarmsykdommer og dødelighet.

Kilde: Melkebanken.

Visste ikke om tilbudet

Likevel er det nettopp mangelen på informasjon ute i helsestasjonene som flere mødre mener får konsekvenser.

For mens fagfolkene diskuterer hvorvidt donorordningen kan oppleves som belastende, forteller mødre TV 2 har møtt at de aldri fikk vite om tilbudet i det hele tatt.

Mehrabad Poor (35) fødte sønnen Julian åtte uker for tidlig, og lærte først om ordningen på sykehuset.

– Kvinner får i hvert fall ikke hjulpet hvis de ikke vet at ordningen eksisterer, sier hun.

For sønnen hennes kunne donormelk ha vært avgjørende.

Hun mener samfunnet ikke må være så redde for å krenke noen sånn at barn mister den viktige hjelpen de trenger.

– Hvis man skal ha et samfunn hvor man er redd for å såre noen, og derfor lar være å informere de som trenger det mest – da taper vi som samfunn, sier Poor.

Poor er ikke alene om å dele denne oppfatningen. Maja Keilen, mor til ettårige Tobias, deler frustrasjonen over manglende informasjon.

– Det er veldig rart å skåne noen fremfor å redde et prematurt barn, sier Keilen.

Hun mener samarbeidet mellom helsestasjonene og melkebanken burde vært tettere.

Slik blir du melkedonor:

Hvem kan donere:

Friske mødre som har mer melk enn eget barn trenger.
Ikke røyker, snuser eller bruker rusmidler.
Bruker ikke faste medisiner (må vurderes av melkebanken).
Har godt etablert amming.

Før du kan gi melk:

Du tar en blodprøve for å teste for bl.a. HIV, hepatitt og CMV.
Du får veiledning om hygiene, pumping og oppbevaring.

Slik foregår det:

Kontakt nærmeste melkebank.
Få utstyr (pumpe og beholdere).
Pump og frys melk hjemme.
Lever melken til melkebanken etter avtale.

Viktig å huske:

Ikke donér melk hvis du er syk, bruker medisiner eller har drukket alkohol.
Melken testes for bakterier før den gis til premature eller syke babyer.

Kilde og mer info: helsenorge.no

Behov for å gjøre melkebanken kjent

Divisjonsdirektør Helen Brandstorp i Helsedirektoratet sier hun har forståelse for at helsestasjonene ønsker å være sensitive overfor kvinner som opplever utfordringer med amming.

– Vi ser ikke at dette er til hinder for å informere om en ordning som har betydning for premature barn. Informasjonen kan gis på en måte som er inkluderende og ikke oppleves som press, sier Brandstorp.

Helsedirektoratet er positive til ordningen med melkebanker og understreker at donormelk har stor betydning for barn som er født for tidlig eller har helseutfordringer.

– Vi tror tilbudet er for lite kjent, og vi ser behov for å gjøre dette mer kjent. Helsedirektoratet vil derfor vurdere hvordan vi kan bidra til bedre synlighet og formidling av ordningen i samarbeid med helsestasjonene og sykehusene, sier Brandstorp.

– Sender gjerne ut informasjon

Mens myndighetene nå vurderer tiltak for bedre informasjonsdeling, har melkebanken tidligere tatt initiativ.

Grøvslien sier Rikshospitalet har tatt kontakt med ulike helsestasjoner for å opplyse om tiltaket.

– Vi sender gjerne ut informasjon, og helsestasjonene må gjerne ta kontakt med oss, sier hun.

Hos Grøvslien trenger de cirka 100 liter melk hver måned for å dekke behovet. Sist måned fikk hun inn rundt 60 liter.

Etter at saken om melkebanken ble omtalt i VG og TV 2, har Rikshospitalet fått overveldende respons.

– Vi har fått inn over 300 eposter, og jeg aner ikke hvor mange telefoner, sier Grøvslien.

Pengene som Berg har samlet inn gjennom Spleisen skal melkebanken brukes til å nå ut til nye givere.

Hvordan er ikke bestemt enda.

– Det kan tenkes at pengene skal bli brukt til å markedsføre melkebanken enda mer, men også slik at donorer kan få en kopp eller et handlenett, som en takk for den kjempestore og viktige innsatsen de har gjort, avslutter Grøvslien.

Read Entire Article