Riksrevisjonen har undersøkt statlige leieavtaler for milliarder av kroner. Her er funnene.

Akkurat nå

Har undersøkt 174 leieforhold med en samlet verdi på 45 mrd. kroner. Her er hva de fant ut.

Riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen. Foto: Olav Olsen / Aftenposten

Saken oppdateres.

Riksrevisjonen peker på at låneskandalen i Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) viste at det er risiko for at statlige virksomheter gjør feil når de inngår store husleieavtaler.

Når Riksrevisjonen nå har undersøkt 174 statlige husleieavtaler på bakgrunn av skandalen, spør de: Følges regelverket, og har departementene tilstrekkelig kontroll?

Riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen la frem svaret, torsdag.

I rapporten slår Riksrevisjonen fast at flere statlige virksomheter har inngått avtaler om leie av lokaler som ikke er i henhold til gjeldende regelverk, og at departementene har ikke hatt tilstrekkelig styring og kontroll.

Riksrevisjonen lander dermed i sin overordnede vurdering på «kritikkverdigkritikkverdigBrukes når Riksrevisjonen finner betydelige svakheter, feil og mangler som ofte vil kunne få moderate til store konsekvenser for enkeltmennesker eller samfunnet. ». Det er det nest strengeste kritikknivået.

– Mange gjør feil

– Kort oppsummert viser undersøkelsen at mange gjør feil når de inngår husleieavtaler. Det er samtidig viktig å understreker at NSM-saken er i en særstilling, sier Schjøtt-Pedersen.

En hovedutfordring er at regelverket er utydelig, forklarer han.

– Da blir det lett å gjøre feil. Over tid har det utviklet seg en gråsone. Det er ikke holdbart når man forvalter fellesskapets midler. Da må rammene være klare og reglene tydelige.

Hver enkelt virksomhet har et selvstendig ansvar for å følge reglene, påpeker Schjøtt-Pedersen.

– Samtidig ligger det overordnede ansvaret hos departementene. De må ha tilstrekkelig styring og kontroll for å sikre at underliggende virksomheter følger reglene når de inngår husleieavtaler i markedet.

Undersøkelsen viser at departementenes oppfølging gjennomgående er for dårlig, ifølge Riksrevisjonen.

– Det er kritikkverdig at departementene ikke følger opp statens husleieavtaler bedre.

Riksrevisjonen anbefaler derfor at departementene sikrer at:

• underliggende virksomheter inngår avtaler i tråd med gjeldende regelverk.
• Finansdepartementet klargjør hva som kan dekkes over husleie.
• det settes krav til at fremtidige leieforpliktelser skal fremgå av regnskapene.

Bakgrunnen for undersøkelsen

I 2022 inngikk NSM det som viste seg å være en ulovlig låneavtale verdt 200 millioner kroner med det John Fredriksen-kontrollerte selskapet Norwegian Property ASA.

Avtalen var svært ugunstig, ifølge daværende justisminister Emilie Enger Mehl. 140 av de 200 millionene skulle tilbakebetales med nesten ti prosent rente.

Justis- og beredskapsdepartementet slo raskt fast at NSM hadde gått langt utover sine fullmakter, og at avtalen var grunnlovsstridig. NSM-direktør Sofie Nystrøm gikk på dagen.

Etter avgangen sa Nystrøm at NSM hadde hatt «denne typen låneavtaler siden 2014». Aftenposten dokumenterte at flere statlige leieavtaler inneholdt lignende vilkår, hvor det har vært mulig å betale med lån og renter.

Et utvalg ledet av Svein Gjedrem slo fast at det var begått «feil på feil» i saken. NSM kunne ikke reglene, og hadde ansvaret for de hadde havnet i situasjonen, ifølge rapporten.

Utvalget var også klare på at justisdepartementet burde gjort ting annerledes og satt seg bedre inn i styringen av NSM.