– Det er et tankekors når et slikt vitne kan forhandle seg til at retten setter til side siste rest av det grunnleggende prinsippet om offentlighet i rettspleien.
Dette sier Jon Wessel-Aas, tidligere leder av Advokatforeningen.
At bestemte deler av en sak kan gå for lukkede dører, er ikke uvanlig, ifølge Wessel-Aas.
– Det uvanlige er at dørene lukkes på denne måten, ved at også pressen «kastes ut», sier han.
Tone Ingebrigtsen stilte en rekke krav for å vitne, og fikk dommerne med på dette.
Foto: Heiko Junge / NTBHan viser til hovedregelen der pressens representanter likevel får bli sittende, men med referatforbud for det som kommer frem.
– Da ivaretar man de hensyn som tilsier lukkede dører samtidig som hensynet til pressens viktige kontrollfunksjon ikke settes helt til side.
– Svært beklagelig
Generalsekretær Reidun Kjelling Nybø i Norsk Redaktørforening mener det er svært beklagelig at offentligheten ikke får tilgang til Tone Ingebrigtsens vitnemål i straffesaken mot Gjert Ingebrigtsen.
– Media er ikke der på vegne av seg selv, men offentligheten. Viktige deler av denne saken blir ikke opplyst for offentligheten, sier hun.
– Alt skjedde så fort
Kjelling Nybø legger til at hun har stor forståelse for at saken er en belastning for Tone Ingebrigtsen.
– Jeg synes det er svært beklagelig at dette kommer på så kort varsel. Før rettsforhandlingene ønsket forsvarerne å få mer lukket behandling enn det som ble tilfellet. Da fikk mediene anledning til å kommentere, men nå skjedde alt så fort at man ikke fikk kommet med synspunkter, bemerker hun.
Sindre Granly Meldalen i Norsk Presseforbund er enig med Kjelling Nybø:
Sindre Granly Meldalen, Norsk Presseforbund
Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet– Dette er svært uheldig. Det er grunnlovfestet at det skal være åpne rettsforhandlinger. Men jeg har forståelse for at retten blir satt i en vanskelig situasjon.
Meldalen legger til at han ikke har fått lest den konkrete beslutningen fra dommerne, og derfor ikke vil kritisere det juridiske grunnlaget.
– Prosessuelt er pressen satt helt sjakkmatt. Det blir hastebehandling og retten blir satt i en vanskelig situasjon, sier han.
Granly Meldalen tror ikke dette skaper presedens for andre saker.
Elisabeth Asserson Ingebrigtsen, Filip Ingebrigtsen og Kristoffer Ingebrigtsen møtte for å høre på svigermor og mor i retten. Men de måtte til slutt forlate salen.
Foto: Ole Andreas Bø / NRK– Dette er en såpass spesiell sak og spesiell situasjon, mener han
Jon Wessel-Aas mener det kan gis innsyn i opptakene fra Tone Ingebrigtsens forklaring på et senere tidspunkt.
– Dette kan skje dersom retten selv mener at det bør gjøres, eller dersom en anke fra pressen over tingrettens avgjørelse om lukkede dører skulle føre frem, sier han.
– Ønsker offentlighet
Tone Ingebrigtsen har ikke avgitt politiforklaring i saken, noe hun har hatt anledning til å nekte som ektefelle til den tiltalte i en straffesak.
De samme rettighetene har hun når det gjelder vitneforklaring i retten.
Tingrettsdommer Espen Skjerven, medlem av dommernes mediegruppe, sier at det i utgangspunktet ikke er uvanlig at dørene blir lukket for enkelte vitner.
– Vi ønsker offentlighet. Det er den klare hovedregelen, sier han, som uttaler seg på generelt grunnlag.
Espen Skjerven.
Foto: Kjetil Birkedal PedersenSkjerven peker likevel på at det finnes andre hensyn.
– Det er påtalemyndigheten som må føre bevisene for retten, men retten har et ansvar for å tilrettelegge for viktig informasjon i saken.
Han mener dette setter domstolen i en vanskelig situasjon hvor hensynet til offentlighet, og hensynet til å få viktig informasjon i saken må balanseres.
Han fortsetter:
– Hvis dommeren anser et vitne som potensielt viktig, så er det av større betydning å få vitnemålet og høre forklaringen, enn å ha åpne dører å ikke høre forklaringen.
Publisert 28.04.2025, kl. 11.52