1 week ago
26
|
President Bill Clinton var rasende.
Året var 1993, og den ferske presidentens rådgiver hadde nettopp avvist den ene kostbare politiske reformen etter den andre.
For stor pengebruk kunne få obligasjonsmarkedet til å reagere.
Renten kunne gå opp.
– Mener du å si at suksessen til det økonomiske programmet mitt, og gjenvalget mitt, avhenger av sentralbanken og en gjeng forbanna obligasjonsmeglere!?
Raste en himmelfallen Clinton.
Episoden er omtalt i Bob Woodwards bok «The Agenda», og viser hvor stor makt obligasjonsmeglere kan ha.
Fikk Trump til å blunke først
Før påske var det Donald Trump som fikk kjenne på kraften til «markedets hevnere».
Obligasjonsmeglere begynte å selge unna amerikanske statsobligasjoner, med det som resultat at renten begynte å stige kraftig.
Det er ikke normalt. Når børsen stuper, pleier det motsatte å skje.
Alvoret i situasjonen fikk presidenten til å blunke. Han satte mye av straffetollen på pause.
Akkurat som Bill Clinton, ble Trump satt på plass en av en gjeng obligasjonsmeglere.
På engelsk kalles de gjerne «bond vigilantes».
Vi kan kalle dem rente-sheriffer.
– Ikke politisk agenda
Obligasjonsmeglere kan altså irritere politikere.
Men det blir feil å si at rente-sheriffene har en politisk agenda, sier Espen Henriksen ved Handelshøyskolen BI.
– Men de er definitivt interessert i å få tilbake pengene for lånene de har gitt, sier han til TV 2.
– Akkurat som enhver långiver – for eksempel en lokal sparebank – må obligasjonseiere kritisk vurdere om de som de låner til vil gjøre opp for seg, legger Henriksen til.
For det er akkurat det obligasjoner er: Lån.
Sikrest i verden?
Hvis du kjøper en amerikansk statsobligasjon, gir du egentlig pengene dine som et lån til USA. Til gjengjeld betaler USA renter tilbake.
Slike statsobligasjoner er blitt ansett som det sikreste verdipapiret i verden.
Fordi USA har rykte som en sikker betaler. Noe som igjen gir landet tilgang til billige lån.
Men når denne renten plutselig begynner å stige, er det et uttrykk for flere uheldige ting:
- Investorer mister tillit til den amerikanske økonomien
- USA får høyere rente på sin enorme statsgjeld
- Renten på huslån og kredittkort presses oppover
- Gamle obligasjoner med lav rente faller i verdi, noe som kan ramme for eksempel pensjonsfond, som har investert i obligasjoner.
Store og plutselige bevegelser i obligasjonsmarkedet kan dermed utløse full krise. Og få dramatiske, politiske konsekvenser.
Det vet en 49 år gammel eks-politiker i Storbritannia alt om.
Da markedet knakk en statsminister
Oktober 2022:
Liz Truss lente seg frem mot mikrofonen i Underhuset for å bli hørt.
– Jeg er en kriger, ikke en feiging, insisterte hun høylytt.
Truss hadde vært statsminister i fem uker. Nå hadde planene om massive, lånefinansierte skattekutt fått obligasjonsrentene til å gå i taket.
For flere pensjonsfond var situasjonen blitt så akutt at de stod i fare for å kollapse.
Pundet stupte også.
Internt i det konservative partiet var et politisk opprør i ferd med å vokse seg stort.
Det hjalp ikke hvor mye Liz Truss kriget.
Rente-sheriffene vant og statsministeren måtte trekke seg.
To og et halvt år senere er det store spørsmålet hva Donald Trump har satt i gang. Fortsatt kan det gå noen uker før vi vet hva rente-sheriffene foretar seg.
For Liz Truss varte stormen i 27 dager, fra det tidspunktet hun lanserte sitt katastrofale budsjett.
– Kan Trump vinne en kamp med rente-sheriffene?
– Nei, det tror jeg ikke, sier professor Ola Grytten ved Norges Handelshøyskole.
– Det vil bli gi og ta for alle parter. Men det er vanskelig for Trump å kjempe mot tyngdekraften.
Det går bra, helt til det ikke går lenger
Espen Henriksen på BI understreker at USAs rykte som en god betaler går helt tilbake til landets begynnelse, da den musikal-berømte Alexander Hamilton var finansminister.
Siden har USA alltid gjort opp gjelden sin, selv om den nå er blitt historisk høy.
Men med mye gjeld kommer større risiko.
– For en kreditor med mye utestående gjeld, er det alltid en fare for at de kan komme i en negativ gjeldsspiral, sier Henriksen
– Hvis risikopremiene stiger, blir det stadig vanskeligere å finansiere underskuddet, konkursrisikoen stiger, og risikopremiene stiger ytterligere.
Dette forstår også långiverne. Og mange av dem sitter i Kina.
Sheriffer flest bor i Asia
Japan er landet som USA skylder aller mest penger. Japanerne sitter på over 1000 milliarder dollar med statsobligasjoner.
Som en god nummer to kommer Kina, som sitter på nesten like mye.
Sagt på en annen måte: Mange av rente-sheriffene holder til i Kina. Noe som gir Kina betydelig makt overfor USA.
Før helgen understreket Gennadiy Goldberg i TD Securities overfor CNBC at det så langt ikke finnes bevis for at utlendingene selger seg ut av det amerikanske markedet.
Men:
– Bare inntrykket av at utenlandske investorer trekker seg ut av statsobligasjonsmarkedet, kan utløse betydelig panikk, sier Goldberg.
– Antakelig har Kina lånt USA så mye at de selv ville tape stort om du skulle ha forsøkt å bruke obligasjonsmarkedet mot Trump, sier Espen Henriksen i BI.
Ola Grytten fra NHH sitter heller ikke på noen bevis, men peker på at Kina kan ha et motiv for å manipulere den amerikanske statsgjelden slik situasjonen er.
– Det er absolutt mulig og det er jo antydet at det skjer til en viss grad allerede, sier Grytten.
Kan skremme vettet av alle
Ingen vet hva rente-sheriffene gjør videre. Men at de har makt, har i alle fall Bil Clintons tidligere rådgiver James Carville fått klart for seg.
– Jeg pleide å tenke at hvis det fantes reinkarnasjon, ville jeg komme tilbake som president eller pave, skal Carville ha sagt på 90-tallet.
– Men nå vil jeg mye heller komme tilbake som obligasjonsmarkedet.
– Da kan du skremme vettet av alle.
English (US) 
