Aldri før har så mange hatt behov for å bli reddet i norsk natur. Ikke alle er like godt forberedt, mener helseminister Jan Christian Vestre.
Fredag 11. april kl. 20:32Kortversjonen
- Norsk Folkehjelp opplevde sitt travleste år med 529 redningsoppdrag i fjor.
- Ikke alle som ferdes i naturen er like godt forberedt.
- Helseminister Jan Christian Vestre roser de frivillige organisasjonene.
- Troms og Sør-Vest ser en betydelig økning i redningsaksjoner.
Fjoråret ble tidenes travleste for redningsgruppene i Norsk Folkehjelp, med 529 oppdrag. Det var første gang organisasjonen opplevde mer enn et halvt tusen oppdrag i løpet av et år.
I påsken i fjor måtte beredskapsleder Monica Nervik og hennes kolleger i Tromsø rykke ut flere ganger om dagen for å redde turister som hadde gått seg fast i turistmagneten Sherpatrappa, som fører opp til Fjellstueplatået med storslått utsikt over Tromsø.
– Det er mange som ikke er så godt skodd, og om vinteren kan det være isete og vanskelig. Det var ganske travelt i påsken i fjor, ja, sier Nervik.
– Du kan ikke gå med det vi kaller bybrodder, du trenger kraftige brodder med kjettinger. Ikke alle er så godt forberedt. Noen tar fjellheisen opp til toppen, og skal gå ned igjen i joggesko eller sko med små pigger. Det fungerer ikke.
Bekymret for snøskred
Nå skal Norsk Folkehjelp og Røde Kors nok en gang ha ansvar for påskeberedskapen i Norge, og Nervik er bekymret for risikoen for snøskred i Lyngsalpene i Troms.
– Det har både vært mildt og kommet mye snø i vinter, så vi er bekymret for at det kan gå skred. Det er viktig at folk følger med på skredappen Varsom, råder Nervik.
Fredag møtte hun helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre ved Trollvannstua på Grefsen i Oslo. Der fikk statsråden være med på en demonstrasjon av en typisk redningsaksjon i norsk natur. Det likte han så godt at han sporenstreks meldte seg for selv å bli med på opplæringskurs for frivillige mannskaper.
– Det er bra at folk kommer seg ut og bruker naturen, det er sunt for kropp og sjel. Men alle er ikke like godt forberedt, været kan endre seg og situasjoner kan oppstå, sier Vestre, som roser nødetatene og de frivillige organisasjonene.
Panikk på Preikestolen
Troms og Sør-Vest er de to områdene med størst økning i redningsaksjoner. Troms omfatter de skredfarlige Lyngsalpene og den bynære Sherpatrappa, mens Sør-Vest har superpopulære Preikestolen med en halv million besøkende i året.
– Det passer dårlig å snakke nå, vi må ut på en aksjon til Preikestolen, svarer beredskapsleder Arne Alsvik for Norsk Folkehjelp Strand og Forsand, i det VG ringer.
En time senere er situasjonen avklart.
– Det var en fransk skoleklasse som sto fast på Preikestolen. Det var tåke og dårlig vær, og noen fikk et panikkanfall på toppen. Det er et ganske typisk oppdrag for oss. Den første meldingen var dramatisk, forteller Alsvik.
– Vi sendte opp et redningslag på fem personer, og de fikk reisefølget ned. Da kunne vi kansellere de øvrige redningsarbeiderne vi hadde kalt ut.
«Karl Johan-turister»
Beredskapslederen forteller om et stadig økende antall medisinske oppdrag, med fallskader, brudd og sykdomstilfeller.
– Mange er ikke forberedt på at fint vær fort kan bli dårlig. Vi snakker ofte om det vi kaller «Karl Johan-turister». De som går på Karl Johan på mandag, går kanskje i de samme klærne opp til Preikestolen to dager senere. Hvis været slår om og du skader deg, kan det fort bli kritisk, sier Alsvik.
Følger du skredvarsler før du drar på tur? aJa, alltidbNoen gangercAldriDrøye halvparten av redningsaksjonene i hans distrikt i fjor dreide seg om Preikestolen og Lysefjorden.
Mye bæring
Hittil i år har alarmen gått mer enn 110 ganger for redningsgruppene i Norsk Folkehjelp, og det er enda flere enn på samme tid i rekordåret i fjor.
Mens organisasjonen hadde 529 oppdrag i fjor, var tallene for de to foregående årene henholdsvis 446 og 405.
Statistikken viser at månedene mellom juni og september er de mest hektiske.
– Både hos oss i Troms og hos dem som har ansvar for Preikestolen blir det mye bæring. Det er mye bratt terreng, og ofte er været for dårlig for bruk av helikopter, så da må vi bære eller frakte folk ned i pulk. Til det trengs det mange folk, og mye sikring med tau, forteller Monica Nervik.
– Kommer det melding om folk i nød, så slipper vi det vi har i hendene og drar ut. Slik er det for alle frivillige. Det går jo på bekostning av familielivet, men det er de som bor sammen med oss vant til, sier Nervik.