Reker tilbakekalles – kan være helseskadelige

Mattilsynet: Reker fra Vietnam tilbakekalles

Freshline AS tilbakekaller frosne, rå vannameireker fra Vietnam etter funn av leukomalakittgrønt, opplyser Mattilsynet.

Posene inneholder reker med skall, uten hode, og er solgt i ulike rekestørrelser. Produktet er merket East Coast Whiteleg Shrimps, med best før datoer 15/10/2026 og 16/10/2026. Produktet er solgt til frittstående dagligvarebutikker i Sør- og Midt-Norge, opplyser Mattilsynet tirsdag.

Leukomalakittgrønt ble påvist i forbindelse med Mattilsynets overvåkingsprogram for sjømat.

Stoffet kan gjenfinnes i skalldyr og fisk som har blitt behandlet med fargestoffet malakittgrønt mot soppsykdom eller parasitter, eller når utstyr har blitt desinfisert med stoffet, opplyses det.

– Malakittgrønt er ikke tillatt å benytte på matproduserende dyr i EU, men benyttes i enkelte andre land. Malakittgrønt er forbudt brukt i EU da studier viser at stoffet kan medføre helsefare for mennesker, skriver Mattilsynet.

Freshline AS importerte det aktuelle varepartiet i mai 2025. De har varslet sine butikkunder og satt i gang tilbaketrekking.

Forbrukere som har kjøpt produktet, blir bedt om å levere det tilbake til butikken eller kaste det.

EU-kommisjonen starter etterforskning av Googles KI-databruk

EU-kommisjonen har besluttet å innlede en etterforskning av KI-relaterte brudd på konkurransereglene i Googles bruk av data.

Ifølge nyhetsbyrået DPA dreier det seg om Googles bruk av innhold på internett for søkeresultater generert av kunstig intelligens.

AFP skriver at det er snakk om bruk av innhold som er publisert av medier og andre publisister til å trene og tilby KI-tjenester, uten rettferdig kompensasjon.

Det handler også om Googles bruk av YouTube-videoer til å trene KI.

– Vi undersøker om Google har brukt urettferdige vilkår mot publisister og innholdsprodusenter, samt gitt rivaliserende KI-modeller ulemper, i strid med EUs konkurranseregler, sier EU-kommisjonens konkurransesjef Teresa Ribera.

Det har tidligere kommet kraftige reaksjoner fra USA etter at EU har iverksatt etterforskning og ilagt bøter til amerikanske datagiganter, senest en massiv bot mot det sosiale mediet X.

Fylkesvei er lysregulert

Det pågår i disse dager gravearbeid langs fylkesvei 463 mellom Vanse og Borhaug, nærmere bestemt på Råstad. Veien, som er en del av det såkalte åtte-tallet på Lista, er lysregulert på stedet. Det må påregnes kortere ventetid for de veifarende.

Arbeidet og lysreguleringen er ikke registrert på Statens vegvesens oversikt over trafikkmeldinger.

Storo-skytingen: Siktede ivaretas fortsatt av helse

19-åringen som avfyrte et skudd på et kjøpesenter i Oslo mandag blir fortsatt tatt vare på av helsevesenet, ifølge VG.

– Jeg har snakket med ham, og det er ikke så mye jeg kan si. Han ivaretas av helse og så vurderes helsetilstanden hans fortløpende, sier mannens forsvarer Kai Vaag til VG.

Han forteller at klienten er positiv til avhør, men at det ikke er avklart om det er forsvarlig å gjennomføre det nå.

Mannen ringte selv til politiet og fortalte at han hadde våpen og var på Storo Storsenter i Oslo mandag formiddag.

Da politiet kom til stedet hadde 19-åringen avfyrt et skudd i taket. Ingen ble skadet.

Mannen ble pågrepet og er siktet for grov befatning med skytevåpen og grove trusler.

Politimesteren: 120 kriminelle nettverk i Oslo-området

Idyllen er over, sier Oslo-politimester Ida Melbo Øystese. Hun sier at den kraftige veksten i organisert kriminalitet har kommet for å bli.

– Vi har kartlagt de kriminelle nettverkene i hovedstaden. Den oversikten viser at det er 120 slike nettverk i Oslo-området nå, ut ifra den definisjonen som Kripos legger til grunn. Med rundt 800 aktører og 50 av nettverkene innenfor vold, våpen og narkotika, sier politimesteren i et intervju med VG.

Asker og Bærum er også med i den oversikten.

Politimesteren sier at kriminaliteten har blitt en forretningsmodell.

– Norge har lenge vært heldige; et lite land, plassert langt mot nord, med god sikkerhet i et tillitsbasert samfunn.

– Men den idyllen er over. Fordi Norge er blitt et rikt land og derfor attraktivt for organisert kriminalitet. Og fordi folket raskt tar i bruk nye digitale løsninger. Mye av den organiserte kriminaliteten kommer fra utlandet og styres digitalt uten at de fysisk bor her, sier hun i intervjuet med VG.

Hun føler et behov for informere om befolkningen om utviklingen.

– Det er viktig å fortelle innbyggerne hva som er situasjonen og at det er en grunn til at vi eventuelt ikke kan komme med en gang hvis bilen er stjålet.

Posten tapte i retten – må betale nesten 15 millioner kroner til pakkebud

Bud som jobbet for Posten Bring, trodde de fikk 70 prosent provisjon av det kundene betalte for frakt. I stedet fikk de provisjon av en lavere pris Bring satte.

Nå har Borgarting lagmannsrett bestemt at budene skal få 70 prosent av kundenes betaling, ifølge Rett24.

– Det framstår som meningsløst å beregne 70 prosent av et tall som ikke har noe bestemt innhold, men som kan fastsettes fritt av den ene parten, skriver Borgarting lagmannsrett i dommen.

Posten Bring må nå ut med fulle sakskostnader og nærmere 15 millioner kroner til budene.

Det var seks småselskaper som Posten Bring kjøper inn budtjenester fra, som tok saken til retten. Flere av dem er enkeltpersonforetak.

Konflikten oppsto da budene skjønte at Bring opererte med to leveringspriser. Den ene ble brukt til å beregne provisjon til budene, den andre var rundt 10 prosent høyere og ble fakturert til kundene som betaling for levering.

Bring mente i retten at budene selv må ta ansvaret for at de misforsto avtalen, men lagmannsretten mener selskapet må bære risikoen for uklarheter.

– Bring Courier & Express AS er uenig i dommen, men tar til etterretning at lagmannsretten legger en annen avtaleforståelse til grunn, sier Rasmus Asbjørnsen som har representert Bring.

Seks andre budleverandører har lignende saker, som er satt på pause i påvente av avgjørelsen.

– Dommen vil naturligvis få betydning for disse. Vi er veldig fornøyd med både resultatet og lagmannsrettens vurdering, sier budenes prosessfullmektig Nanette Arvesen til Rett24.

Forskningsprosjekt på protonstråling som kreftbehandling får støtte

ProtonSUMMIT får penger for å forske på kreftbehandling ved hjelp av protonterapi. Denne typen behandling skal være mildere enn kreftbehandling med cellegift.

Trond Mohn Forskningsstiftelse (TMF) gir forskningsprosjektet ProtonSUMMIT 27 millioner kroner. Det gjør at det samlede budsjettet til prosjektet blir på nesten 80 millioner kroner, skriver TMF i en pressemelding.

Arbeidet får base i det nye protonbygget ved foten av Ulriken i Bergen.

– Denne tildelingen er en viktig anerkjennelse av den kompetansen og ambisjonen vi har i Helse Bergen. Den gir oss mulighet til å utvikle behandlinger som kommer pasientene våre til gode, samtidig som den styrker Bergen og Norge som ledende innen moderne kreftbehandling, sier direktør Oddbjørn Straume ved Kreftklinikken i pressemeldingen.

Prosjektet skal undersøke hvordan protonterapi påvirker celler og vev i kroppen. Det skal også kartlegge de underliggende mekanismene og identifisere enkelt- og sammensatte biomarkører som kan gi ny innsikt i behandlingseffekten.

Målet med prosjektet er å utvikle nye metoder som gjør det mulig å utnytte teknologiens potensial på best mulig måte, slik at flere pasienter kan få behandling som er mer målrettet og skånsom.

– Stiftelsens engasjement for partikkelterapi som kreftbehandling startet allerede i 2014 med støtte til kompetansebygging, utstyrsinnkjøp, metodeutvikling og forskning. Det er derfor en stor glede å kunne bidra ytterligere, med støtte til dette lovende prosjektet, sier daglig leder i TMF, Nicholas Nunn.

Prosjektet skal kombinere kompetanse fra medisin, fysikk, biologi, bildediagnostikk og kunstig intelligens for å forstå hvordan protonbehandling virker på pasienter.

Språkrådet: Tekoligark er årets ord

Språkrådet har kåret tekoligark til årets ord. De mener det minner om at vi blir et sårbart samfunn når vi gjør oss avhengige av de store teknologiselskapene.

– En oligark er en søkkrik person med mye makt. En tekoligark eier teknologiselskaper som har nærmest total kontroll over den digitale teknologien og dermed stor innflytelse over hele verden. Årets ord kan bidra til å løfte debatten om digital selvråderett i Norge, sier direktør Åse Wetås i Språkrådet i en pressemelding.

På lista over nyord i 2025 er også ord som kjøttkakeindeks, norgespris og tuttifruttisamarbeidet.

Årets ord er kåret av Språkrådet i samarbeid med professor Gisle Andersen ved Norges handelshøyskole. Det må ikke være helt nytt, men ordet må ha preget nyhetene gjennom året, opplyser Språkrådet.

– Årets ord skal være aktuelt og levedyktig og ha høy språklig kvalitet. Det er et poeng å vise at norsk er et rikt språk med et stort ordtilfang som lett kan utvides på gode måter, sier Andersen.

Fjorårets ord var beredskapsvenn, mens det i 2023 var KI-generert.

– Det er i stor grad samfunnsutviklingen som avgjør hvilke nye ord som kommer inn i språket på ulike fagområder, og ikke minst hvor mange, sier Dagfinn Rødningen, seniorrådgiver i Språkrådet.

– I fjor handlet det mye om økonomi og krig. I år har det handlet mye om teknologi og mer nasjonale forhold. Blant annet har nyhetsbildet vært preget av stortingsvalget i høst, fortsetter han.

I kåringen av årets ord brukes blant annet dataverktøy som fanger opp nye ord fra store riks- og regionaviser. Knut Hofland i forskningsinstituttet Norce utviklet verktøyet.

Tekoligark står altså øverst på Språkrådets liste med ti ord som har preget nyhetene gjennom året. I begrunnelsen påpeker rådet at tekoligarker også får makt og innflytelse gjennom nære forbindelser med mektige politikere.

«Vi fikk se et tydelig eksempel på det da mange av de mest kjente tekoligarkene satt på rekke og rad bak Donald Trump da han ble innsatt som president i USA i januar. I 2025 har vi for alvor forstått at et samfunn som gjør seg avhengig av de store teknologiselskapenes løsninger, er et sårbart samfunn», heter det blant annet.

Kontroll på brann i pensjonat i Kragerø

Nødetatene rykket natt til tirsdag ut til en brann i et pensjonat i Kragerø. Det er ikke meldt om personskader.

– Det brenner fortsatt, men det er kontroll på flammene, skriver operasjonsleder Jan Tore Gregersen i politiloggen like før klokka 7.30.

Politiet meldte om brannen i pensjonatet rundt tre timer tidligere. Kort tid senere var nødetatene på stedet, og det ble meldt om åpne flammer i byggets første og andre etasje.

– Pensjonatet er vinterstengt, og det er trolig ingen i bygget. Uavklart omfang og om det er spredningsfare, skrev operasjonsleder Roger Aaser i Sørøst politidistrikt på politiloggen.

Ved 5.30-tiden hadde politiet ikke fått melding om personskader eller at noen var savnet. Da jobbet brannmannskapene fortsatt med slukking.

2025 på vei mot delt plass som nest varmeste år

Årets novembermåned er den tredje varmeste som er registrert, og 2025 ligger an til å tangere 2023 som det nest varmeste året, ifølge EUs klimatjeneste.

Det ble registrert temperaturer godt over gjennomsnittet i hele det nordlige Canada og i Nordishavet i måneden vi nylig la bak oss, viser ferske tall fra klimaovervåkingstjenesten. November var også preget av flere ekstreme værhendelser, inkludert tropiske sykloner i Sørøst-Asia, som førte til omfattende og ødeleggende oversvømmelser og tap av liv.

– I november lå temperaturene 1,54 grader over førindustrielt nivå på verdensbasis. Treårsperioden 2023–2025 ligger for første gang an til å overstige 1,5 grader, sier Samantha Burgess i Copernicus.

– Dette er ikke abstrakte milepæler – de gjenspeiler det akselererende tempoet i klimaendringene, og den eneste måten å begrense fremtidig temperaturøkning er å kutte utslippene av drivhusgasser raskt, sier hun.

Med en gjennomsnittstemperatur på 14,02 grader lå november 0,65 grader over snittet for perioden 1991–2020. Den endte dermed opp 0,20 grader under samme måned i 2023 – den varmeste november som er registrert – og 0,08 grader kjøligere enn den nest varmeste novembermåneden, som var fjorårets.

I Europa var gjennomsnittstemperaturen over land 5,74 grader – den femte varmeste som er målt – 1,38 grader over normalen for 30-årsperioden 1991–2020.

Øst-Europa, Russland, Balkan og Tyrkia var de områdene der lufttemperaturen lå mest over gjennomsnittet. Nord-Sverige, Finland og Island, samt deler av det nordlige Italia og sørlige Tyskland opplevde imidlertid temperatur under gjennomsnittet.

«Frykt ikke» kåret til årets mest leste bibelvers

Jesaja 41:10 er årets mest leste bibelvers, ifølge bibelappen Youversion.

Ifølge Youversion, som står bak verdens mest nedlastede bibelapp, er det fjerde gang på seks år at verset tar topplasseringen, skriver Dagen.

– Jeg tror dette verset fortsetter å komme øverst, fordi det taler til et av våre dypeste behov – vissheten om at vi ikke er alene, sier grunnlegger av Youversion, Bobby Gruenewald på bibelappens nettsider.

Årets mest leste bibelvers lyder slik:

«Frykt ikke, for jeg er med deg, vær ikke redd, for jeg er din Gud! Jeg gjør deg sterk og hjelper deg og holder deg oppe med min rettferds høyre hånd.»

– I en verden full av angst og usikkerhet trekkes mennesker mot Guds løfte om å være med oss, styrke og hjelpe oss. Det budskapet blir aldri gammelt, sier Gruenewald.

Bibelappen Youversion har over en milliard installeringer.

Flere tar SV-lederen i forsvar

Utspillene fra lokale SV-profiler om at partiet står i krise og ønske om ekstraordinært landsmøte, har så langt ikke samlet mye støtte i partiet.

– Partiet har mye å lære av feil den siste tiden, men det gjør vi gjennom å bygge videre på det vi har, sier Kvænangen-ordfører Kai Petter Johansen til Klassekampen.

Han er én av fem SV-ordførere i Norge.

De siste dagene har varaordfører Inger Brokka de Ruiter i Arendal og partiets gruppeleder i Kristiansand, Andreas Landmark, uttrykt misnøye med SV-leder Kirsti Bergstø og ønsket ekstraordinært landsmøte, skriver NRK og Nationen.

– Jeg tenker at med de erfaringene vi har gjort oss nå det siste året, må organisasjonen og ledelsen spørre seg selv om de er de beste til å sitte i de posisjonene, sier Landmark.

Lederen for Akershus SV, Stine Høivik, mener det ikke er behov for noen kursendring i partiet nå, mens SU-leder Audun Hovda sier Bergstø har ungdomspartiets fulle støtte. Også Loppa-ordfører Cato Kristiansen sier han er godt fornøyd med sitt parti.

Bergstø tok over som SV-leder etter Audun Lysbakken våren 2023. Hun mener det ikke er grunnlag for et ekstraordinært landsmøte, men sier til NRK at hun tar signalene om frustrasjon på alvor.

Tyske juletretyver stakk av med 130 trær

Nissen har sine hjelpere før jul, men i tyske Cottbus var det kanskje den mindre juleglade Grinchens hjelpere som slo til og stjal rundt 130 juletrær.

Ansatte hos en juletreforhandler i byen sørøst for Berlin oppdaget mandag morgen at de hadde langt færre trær enn de skulle. De tror de savnede juletrærne er stjålet i løpet av helgen, skriver tysk politi i en uttalelse.

Ifølge politier er det snakk om juletrær verdt rund 4000 euro eller rundt 47.000 kroner.

Britiske kritikere om Knausgårds bok: – Et fordømt mesterverk

Boka «Nattskolen» av den norske forfatteren Karl Ove Knausgård har fått mange gode anmeldelser av britiske medier siden den kom ut tidlig i november.

– Karl Ove Knausgårds «Nattskolen» er nå lansert i Storbritannia. Boken har allerede mottatt strålende anmeldelser i ledende aviser, skriver kommunikasjonssjef Marte Nøklegård Dahl i Forlaget Oktober.

«Den er et fordømt mesterverk … «Nattskolen» viser seg å være noe virkelig spennende: en inspirert sammensmelting av dyster nordisk litteratur og elisabethansk drama», skriver den britiske avisen The Times om boka.

The Times legger vekt på at den kan leses både som et selvstendig verk og som en fortsettelse av Morgenstjernen-serien. The Spectator, Daily Mail og The Guardian har også gitt gode anmeldelser til boka etter at den kom ut i Storbritannia i begynnelsen av november.

«Jeg la kun fra meg boka for å spise og sove. Knausgård har levert nok en avhengighetsskapende psykologisk thriller – vekselvis spennende, underholdende og tragisk.», skriver Leyla Sanai i The Spectator.

Boka kom ut i Norge i 2023 og er den fjerde boka i det kjente Morgenstjernen-serien. Serien undersøker det overnaturlige og «det som beveger seg mellom himmel og jord».

I tillegg til Storbritannia og Norge har boka blitt gitt ut i Sverige, Danmark og Tyskland. Den skal også gis ut i USA i januar 2026, der den allerede har blitt omtalt som «genial» av Publishers Weekly.

Truckfører kjørte i vegg – fløyet til sykehus

En truckfører er fløyet til Haukeland universitetssjukehus (HUS) etter at hun kjørte i en betongvegg på Mongstad. Deler av veggen falt over beina hennes.

– Truckfører flys til HUS. Arbeidsulykken fremstår som alvorlig, politiet kan ikke si noe om skadegrad på den involverte. Skadestedet er sikret, politiet har startet med å avhøre vitner, skriver operasjonsleder Morten Rebnord i Vest politidistrikt i politiloggen.

Det dreier seg om en arbeidsulykke, opplyser operasjonslederen.

I en senere oppdatering skriver politiet at Arbeidstilsynet vil bli varslet, og at kriminalteknikere rykker ut for å undersøke ulykkesstedet.

Politiet fikk melding ulykken klokka 18.29 mandag. Føreren satt da fastklemt i trucken.

Bergensavisen skriver at det er en kvinne i 40-årene som ble skadet i ulykken, som ikke skjedde inne på selve oljeraffineriet, men hos et selskap som holder til lenger sør på Mongstad-basen.

HR-direktør Knut Dolmen i Archer bekrefter overfor avisen at den involverte kvinnen arbeider i et av deres underselskaper.

– Vi har foreløpig ikke fullstendig informasjon om hendelsesforløpet og ønsker derfor ikke å kommentere selve ulykken eller gå inn i detaljer.

Kvinnens pårørende er varslet om ulykken, bekrefter Dolmen.

Manuell dirigering på fylkesvei 43

Det er manuell dirigering på fylkesvei 43 mellom Bukkesteintunnelen og Bankantunnelen i Lyngdal.

Det opplyser Vegtrafikksentralen.

– Det kjøres med ledebil og publikum må påregne litt ventetid, sier trafikkoperatør Inge Bjørnerud ved Vegtrafikksentralen til Lister24 mandag kveld.

Han kan fortelle at det drives med rutinemessig tunnelvask i området.

Arbeidet startet mandag kveld klokken 19 og og skal etter planen avsluttes tirsdag morgen klokken 06.00.

Meta gir etter – lar folk i Europa dele mindre persondata

Europeiske brukere av Facebook og Instagram kan dele mindre data etter at Meta har blitt bøtelagt for brudd på EUs digitale regler, opplyser EU-kommisjonen.

Den amerikanske teknologigiganten forpliktet seg til å gjøre alternativet tilgjengelig fra januar for å løse en juridisk tvist om «betal eller samtykk»-systemet som førte til en bot på 200 millioner euro.

Meta vil gi brukerne et reelt valg mellom å samtykke til å dele alle dataene sine og se fullstendig personalisert reklame, og å velge å dele mindre persondata for en opplevelse med mer begrenset personalisert reklame, ifølge EU.

Metas system ville tvinge brukerne til å velge mellom å betale eller dele data for å bruke tjenestene gratis.

Kommisjonen slo i april fast at Meta ikke ga brukerne et reelt alternativ.

Riksadvokaten: Cyberkriminalitet blir ikke etterforsket godt nok av politiet

Politiets innsats mot cyberkriminalitet har ikke vært god nok, og det er behov for flere tiltak, ifølge Riksadvokaten.

Mange saker om cyberkriminalitet blir ikke etterforsket av politiet, og alvorlige saker blir ikke prioritert høyt nok, skriver Riksadvokaten i en rapport.

Cyberkriminalitet skjer i digitale rom, og det kan for eksempel være datainnbrudd, phishing og identitetstyveri.

Sammen med Det nasjonale statsadvokatembetet har Riksadvokaten gjennomgått politiets arbeid med dette i perioden september 2023 til august i fjor.

Hovedfunnene som trekkes fram, er:

* Politiets innsats mot cyberkriminalitet er ikke i tråd med Riksadvokatens føringer.

* Mange saker etterforskes ikke, og alvorlige saker etterforskes ikke tilstrekkelig.

* Det er avdekket utilstrekkelig kunnskap og kompetanse om digitale spor.

* Manglende ressurser er blant årsakene til at saker henlegges.

Riksadvokaten peker på flere tiltak for å bedre arbeidet, som å åpne for digitale anmeldelser av kriminalitet rettet mot datasystemer, konsultasjon med Kripos og langsiktige tiltak for kompetanseheving.

Bergstø avviser muligheten for ekstraordinært landsmøte

SV-leder Kirsti Bergstø avviser at det er et utbredt ønske i partiet om å endre i ledelsen etter valget.

Mandag ettermiddag er det sentralstyremøte i partiet, og på spørsmål fra NTB om hun vurderer sin egen rolle i partiet etter at flere lokale SV-topper har bedt om et ekstraordinært landsmøte, så er hun klokkeklar.

– Jeg har ikke registrert at det er så mange som har gjort det, og de som har gjort det gjør det på egen hånd og ikke med bakgrunn i sine lag, sier hun.

Tvert imot mener Bergstø at mange i partiet er klare for jobbe hardt for SV framover.

– Min opplevelse er at mange er veldig klare for å jobbe godt for å øke tilliten til SV, og for å få et enda sterkere SV, sier hun, og legger til at det ikke er noe som tyder på at det er et utbredt ønsake i partiet om et ekstraordinært landsmøte.

SV-toppen understreket også at dagens sentralstyremøte er et helt ordinært møte som har vært planlagt i lengre tid.

«Nissene i skjul» er sett av over 1,4 millioner

Serien «Nissene i skjul» på NRK har fått veldig høye seertall i desember. Julekalenderen er bare slått av publikumssuksessene «Exit» og «Førstegangstjenesten».

– At serien ligger på én million i snitt per episode, og at hele 1,4 millioner allerede har sett første episode av «Nissene i skjul», er helt fantastisk, sier redaksjonssjef for humor Christina Rezk Resar i NRK til Kampanje.

Episode én har blitt sett av 1,41 millioner på NRK. For å sammenligne hadde «Exit» og «Førstegangstjenesten» blitt sett av rundt 1,44 millioner og 1,58 millioner de første sju dagene.

Seertallene vokser hver time, ifølge Resar.

– Det er utrolig gøy å se hvor mange som starter desember sammen med oss, sier hun.