Regulér turistfisket!

Norge forvalter store fiskeressurser i havområdene utenfor kysten. For Nord-Norge er skreien spesielt viktig. Norske myndigheter har sammen med forskningen maktet å regulere fisket slik at bestanden av de fleste ville arter fortsatt er bærekraftig.

Det er prisverdig at reguleringssystemet fungerer, men det er dramatisk for fiskerne når kvotene gjennom de to siste årene er halvert og i tillegg ser vi nå et økende turistfiske.

Kystbefolkningen har i uminnelige tider livnært seg av fisken i havet, viltet i naturen og landbruket. Også i dag har mange som bor på kysten glede av å hente matfisk fra havet. I tillegg gir muligheten til å fiske en stor porsjon rekreasjon og følelse av frihet. Dette er for mange et vilkår som gir livsglede og er en forutsetning for å bo og leve i havgapet.

Myndighetene tillater nå turistfiske og det er etablert rundt 750 reiselivsbedrifter som har spesialisert seg innenfor turistfiske. Menon Economics anslår at havfisketurismen gav ca. 1,4 millioner gjestedøgn i 2019 og at rundt 200000 turister besøkte bedriftene. Næringens verdiskaping er estimert til 1,4 milliarder kroner.

Turistfiske genererer altså betydelige inntekter til lokalsamfunnene gjennom utleie av båter og utstyr, overnatting, mat og andre relaterte tjenester. Men økt fiskeaktivitet kan føre til lokalt overfiske og skade det marine økosystemet hvis det ikke reguleres riktig.

Myndighetene har åpnet for at turistene, to ganger per år, kan ta med 18 kilo fisk over grensen. Lokale fiskere ser at de fleste turistfiskerne bare skjærer ut ryggstykkene på fisken og kaster resten.

For å fylle kvoten på 18 kilo ren fisk må turisten fiske 90 kilo rund fisk. Totalt fanges ca. 18000 tonn fisk per år.

Havfisketurismen påvirker de lokale hav- og fjordområdene, men det er ikke krav om lokal saksbehandling før turistfiskebedriften kan starte opp. Båtene som benyttes er svært godt utstyrt, og fiskeplassene blir raskt lokalisert og avmerket i båtens kartplotter. Det gir større treffsikkerhet til neste fisker.

Over tid vil de beste og viktigste fiskeplassene få hovedtyngden av båttrafikk og fiske.

Regelverket må endres og det må settes krav til godkjenning hos kommunen for bedrifter som skal drive innen havfisketurisme. Kommunestyret må vurdere og legge inn de begrensninger som gir forsvarlig forvaltning av lokale hav og fjorder. For turistbedriftene kan dette bety begrensninger i antall båter og sesongens varighet.

Kysttorsken og spesielt de bestandene som lever nær kysten av Norge er under press. Det samme gjelder uer, som er rødlistet og regnet som sterkt truet. Uten regulering kan det lett tenkes at havområdene i nærheten at havfiskebedriftene blir tomme og øde.

De som besøker Akropolis får beskjed om ikke å ta med sten fra ruinene. Det er akseptert og turistene forstår at om alle tok en sten ville det over år fjerne hele Akropolis. Slik kan man godt tenke om ressursene i havet og fjordene også. Det kan raskt ende i kollaps. Det vil i første rekke ramme kystbefolkningen som bruker havet til rekreasjon og som matfat.

Det er ikke nødvendig å lokke turistene med at fisk kan tas med ut av landet. Det som i første rekke motiverer og inspirerer turistene er vel opplevelser, spenning, matglede og ikke profitten i å ta med seg fisk over grensen.

Vi bør fortelle turistene at når de kommer hit vil de få ekstraordinære opplevelser, utfordringer og minner. De vil få smake mat fra det norske kjøkken. Egen fangst kan tilberedes både slik de selv ønsker, men også slik den tradisjonelt blir servert.

Jeg er overbevist om at turistene forstår at de vil bli godtatt og akseptert av lokalbefolkningen og samfunnet om fisket foregår forsvarlig, skånsomt og at hele fisken brukes, ikke bare de beste bitene.

Vi må forklare turistene at kystbefolkningen er avhengig av naturen og havet og at vi må etterstrebe en balanse, at vi må være varsomme, tolke naturens signaler og opptre skånsomt. Turistene må være villige til å forholde seg til denne tradisjonen.

For kystfiskerne og befolkningen virker det truende når havfisketurismen uregulert vokser fritt og fiskeressursene settes under press.

Jeg mener at myndighetene må endre regelverket slik at selvfanget fisk fra sjøen ikke kan tas med ut av landet.

I tillegg må turistfiskebedrifter søke kommunal godkjenning før de starter opp, uansett om de er registrert hos Fiskeridirektoratet eller ikke.