Regjeringskrise? Dette må du vite om saken som kan sprenge regjeringen.

Energi og EU. Det er stikkordene når Ap og Sp skal behandle en sak som gir dem store problemer.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) og Jonas Gahr Støre (Ap) skal nå behandle en av de vanskeligste sakene mellom partiene. Foto: Tomm W. Christiansen

Energiminister Terje Aasland legger torsdag frem en sak for kollegene i regjeringen. Den får flere i Sp til å rasle med sablene.

Er du forvirret? Her er 11 spørsmål og svar om saken:

1. Hvorfor snakker folk om regjeringskrise nå?

Energi og Norges forhold til EU er to saker som skiller Ap og Sp. Nå skal regjeringen starte behandlingen av en sak som handler om begge disse tingene.

Aasland fremmer nå omsider deler av Ren energi-pakken fra EU (også kalt fjerde energimarkedspakke) for resten av regjeringen.

Saken blir trolig ikke avgjort denne uken.

Sp er sterke motstandere. Flere profiler i partiet tar nå til orde for at Sp bør gå ut av regjeringen hvis Ap tvinger saken gjennom.

2. Er dette en sak som plutselig dukket opp?

Nei. Saken har lenge vært en verkebyll for de to partiene. Da de i 2021 forhandlet om hva regjeringen skulle mene om ulike saker, ble saken aldri avklart.

Det er seks år siden EU vedtok pakken. Den inneholder fire direktiver og fire forordninger som alle er relatert til energi og klima.

Norge har allerede fått sterk kritikk av EU for at det tar veldig lang tid å implementere direktiver i norsk lovverk.

3. Hva er egentlig denne pakken?

EUs mål med pakken er å legge til rette for grønn omstilling.

Nok fornybar energi skal bygges ut, utslippene av klimagasser skal kuttes og de fossile brenslene skal fases ut.

Grep blir også tatt for å håndtere at stadig mer av strømproduksjonen er mer væravhengig (som vind- og solkraft).

4. Er det mulig å vedta bare deler av pakken?

Ja, mener Terje Aasland.

Han vil at Norge skal ta inn tre av de aktuelle direktivene i lovverket. Resten utsettes.

Det er nå snakk om:

• Fornybardirektivet: Et juridisk rammeverk i EU for å få fart på bruken av fornybar energi. Noen norske bedrifter vil få tilgang på økonomiske støtteordninger og incentiver hvis Norge vedtar direktivet. Motstanderne, som Nei til EU, mener direktivet kan legge press på at Norge bygger ut mer vindkraft.
• Bygningsdirektivet: Dette er regler som skal sørge for at bygninger blir mer energieffektive.
• Direktivet om energieffektivisering: Dette er regler som skal sørge for at energien blir brukt mer effektivt (og behovet for ny kraft blir mindre). Forbrukerne skal få bedre rettigheter, så de lettere får oversikt over strømbruk og -priser.

5. Hvorfor er Sp så sterke motstandere?

Sp mener at Norge vil gi fra seg mer makt over strøm- og energipolitikken til EU hvis pakken vedtas.

De ser nå heller ikke ut til å godta at kun deler av pakken blir vedtatt.

De høye strømprisene har ridd partiet som en mare. Velgerne har forlatt Sp i hopetall.

Sp var sterkt kritisk til at Solberg-regjeringen og Ap vedtok den forrige energimarkedspakken fra EU.

Nå frykter de å bli medansvarlig for det samme hvis regjeringen går med på en ny EU-pakke om energi.

6. Er noen i Norge veldig for pakken?

I næringslivet er mange svært utålmodige og mener at det haster å få den vedtatt.

De mener rammebetingelsene for norske bedrifter blir dårligere og at tiden for saksbehandling nå blir unødvendig lang.

I Energidepartementet mener de at de tre aktuelle direktivene har en oppside for Norge, i og med at norske selskaper får tilgang til lukrative EU-ordninger de ikke har tilgang til nå.

7. Blir det dyrere strøm i Norge om dette blir vedtatt?

Det er ikke grunn til å tro at strømprisene automatisk blir påvirket i særlig grad om de tre direktivene det nå er snakk om blir vedtatt.

Men motstanderne frykter at det kan føre til at mer av den norske vannkraften vil bli eksportert til Europa, og at strømprisene dermed kan gå opp.

8. Er alle i Ap for?

Nei. Særlig i fagbevegelsen er motstanden sterk.

Fellesforbundets mektige leder, Jørn Eggum, er på linje med Sp.

9. Hva mener de andre partiene?

Dette kan bli en vanskelig sak for en eventuell borgerlig regjering etter valget.

Høyre og Venstre er for. Frp er mot, men det er uklart om de vil legge ned veto.

På venstresiden er Rødt og SV mot, mens MDG er for.

10. Kan saken utsettes til etter valget?

Norge er egentlig langt på overtid. EU la ytterligere press på Norge før jul. De vil ha saken klar innen et møte i EØS-rådet i mai, har Energi og Klima skrevet.

Men det er usikkert om det egentlig vil få noen konsekvenser for Norge hvis saken ikke avklares før etter valget i september.

11. Hva skjer nå hvis Sp går ut av regjering?

Hvis Senterpartiet kaster kortene, så betyr ikke det at Støre-regjeringen går av. Da vil trolig Ap regjere alene frem til valget.

Et annet alternativ er at Sp tar dissens i saken, slik de gjorde i abortsaken. Da vil Aasland legge den frem for Stortinget, men Sps representanter stemmer mot. På denne måten kan Sp markere sin motstand, men likevel fortsette i regjering.