Regjeringsadvokaten klaget Arvid Sjødin inn for Advokatnemnda etter anklager i prosesskrift

– Jeg har dokumentasjon i rikelig, derfor er det mulig jeg tar det til retten, sier Arvid Sjødin, etter at han nå er felt i Advokatnemnda.

Uenigheten springer ut av en sak Sjødin fører på vegne av en avskjediget politibetjent i Vest politidistrikt. Saken er under behandling i tingretten, men under saksforberedelsen oppsto det uenighet om bevisfremleggelser. I kjølvannet av dette besluttet Regjeringsadvokaten å inngi klage til nemnda rettet mot innholdet i Sjødins prosesskriv.

– Hos Regjeringsadvokaten har vi nesten alltid et godt forhold til våre motparter, som er hyggelige og profesjonelle advokater fra hele landet. Som et statlig advokatkontor skal vi også ha høy terskel for å reagere på opptreden som avviker fra dette, særlig i møte med advokater som representerer privatpersoner. Men i dette tilfellet var det snakk om svært kritikkverdig opptreden fra en meget erfaren advokat, slik at vi fant det riktig å sende en klage. Sånn skal ikke en advokat opptre, sier regjeringsadvokat Fredrik Sejersted.

Anklage om falsk anklage

Av nemndas avgjørelse fremkommer det at regjeringsadvokaten reagerte på at Sjødin har anklaget statens prosessfullmektig for å ha «forfalsket dokumenter, fremsatt falske anklager og rapporter, villedet retten og forklart seg uriktig».

I et prosesskriv til lagmannsretten skrev Sjødin blant annet:

«Dette er å anse som et «formelt varsel» til domstolen i fra meg som advokat og prosessfullmektig for [x] om at [statens prosessfullmektig] bruker både (..) lagmannsrett og (..) tingrett til å fremsette falske anklager mot meg og min klient, da etter straffelovens bestemmelser direkte inn i domstolen, ved da å forlede domstolen til å tro på noe annet enn faktum i avskjedssaken. Dette er grov motarbeidelse av rettsvesenet som tidligere skissert, og har 10 års strafferamme.»

Sjødin har overfor nemnda opprettholdt sin påstand om at statens prosessfullmektig har fremlagt falske dokumenter og unnlatt å fremlegge etterspurt dokumentasjon.

– Usaklig

Nemnda bemerker i sin avgjørelse at i den grad Sjødin mente motpartens advokat ikke forholdt seg til prosesslovgivningen, så måtte slik kritikk fremmes i tråd med god advokatskikk. Så er ikke tilfelle her, mener nemnda, og skriver:

«Advokatnemnda kan ikke se at advokaten har hatt bevis for å fremsette så alvorlige anklager mot klager som er tilfellet i denne saken. Basert på dokumentasjonen som er forelagt nemnda, fremstår kritikken av klager som uproporsjonal. Advokatnemnda bemerker at advokaten ikke bare har beskyldt klager for å ha opptrådt kritikkverdig, men også påstår at det «er bevist» at klager har begått straffbare forhold, før politiet selv har uttalt seg om dette. Beskyldningenes karakter, alvorlighetsgrad og omfang tilsier etter nemndas syn at advokaten har gått ut over de grenser som Regler for god advokatskikk oppstiller.

Måten advokaten har fremsatt beskyldningene på trekker etter nemndas syn i samme retning. Beskyldningene er i hovedsak fremsatt i prosesskriv, og ble dermed gjort kjent for domstolene og advokatens og klagers klienter. Etter nemndas syn var det unødvendig og lite hensynsfullt overfor klager og fremme slik alvorlige beskyldninger i en slik form. Også av hensyn til måten omverdenen ser på advokater, skulle advokaten vært varsom med å fremsette kritikken så den ble kjent for partene.»

Etter en totalvurdering lander nemnda på at Sjødins opptreden strider med kravet til «hensynsfullhet og imøtekommenhet» i RGA punkt 5.1 og kravet til saklighet i punkt RGA punkt 5.4. Konklusjonen blir kritikk, som er den mildeste sanksjonen i systemet.

Strenge krav til bevis

Sjødin opplyser til Rett24 at han særlig reagerte på statens anførsel om at den «ikke kunne se» at det var begått feil i saken.

– Det gjelder en avskjed av en politibetjent fra et politidistrikt som varslet om samfunnskritiske forhold. Regjeringsadvokaten hevdet, i strid med tvistelovens § 21-4 om «Partenes sannhet og opplysningsplikt», at han ikke kunne se at staten har gjort noe feil. Det var da jeg tok opp spørsmålet om medvirkning etter strl. § 15. Her straffes også den som medvirker. Dette var for sterkt for Regjeringsadvokaten selv, som burde ha sjekket før han sendte klage til Disiplinærnemnden, sier Sjødin.

Nemnda understreker i avgjørelsen at den ikke har grunnlag for å vurdere den underliggende bevistvisten, men at det må stilles «strenge krav til bevisene ved alvorlige anklager» mot advokatkolleger.

– Jeg har ingen respekt for den type handlinger, sier Sjødin, som også ligger i tvist med staten vedrørende kravet han har reist om godtgjørelse for sitt arbeid med Karmøy-saken.