Regjeringa vernar fire nye område

Regjeringa kunngjorde i dag vern av fire nye område.

Vedtaket inneber at totalt 389 kvadratkilometer sjøareal får status som marine verneområde.

Den største innsjøen i landet, Mjøsa, er til samanlikning 365 kvadratkilometer.

Dei nye verneområda er:

• Ytre Hardangerfjorden (Vestland)
• Dalsfjorden (Vestland)
• Krossfjorden (Vestland)
• Kråkvåg og Bjugnfjorden (Trøndelag)

Målet er å sikre biologisk verdifulle område som rommar korallrev, ålegrassenger og tareskog.

– Dette er naturtypar som er sårbare og uerstattelege. Ved å verne dei no, tek vi vare på denne viktige naturen for framtida, seier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.

– Ei total overkøyring av lokaldemokratiet

– Dette er veldig gode nyheiter for havet, og det er bra at miljøministeren følger opp forpliktingane våre om fleire og betre marine verneområde i norske farvatn, seier Fredrik Myhre som er marinbiolog i WWF Verdsnaturfondet.

Lokalt har reaksjonane på vedtaket motsett forteikn:

– Eg er djupt sjokkert over prosessen i denne saka, og at det ikkje vert tatt omsyn til lokalt sjølvstyre og dei innspela me har gitt gong på gong, seier ordførar i Austevoll, Bente Kari Sletten Taranger.

Regjeringa rettar blikket lenger ut til havs

Statsråden karakteriserer det som «ein merkedag for kystområda» og «eit viktig steg for å sikre livet i havet».

– Vernet er også eit viktig steg mot målet om å verne 30 prosent av havområdet i verda innan 2030.

Gjennom den internasjonale naturavtalen har Noreg forplikta seg til målet om å verne 30 prosent innan 2030.

Med dagens utviding er 23 av dei 36 områda i den nasjonale marine verneplanen frå 2004 ferdigstilt.

Bjelland Eriksen legg til at regjeringa også rettar blikket lenger ut til havs, i tråd med den nye havvernlova som tredde i kraft ved nyttår.

Den nye lova opnar for å verne område heilt ute på kontinentalsokkelen – godt utanfor territorialfarvatnet (12 nautiske mil frå land).

EU-parlamentet med resolusjon mot Noreg

Vernevedtaket kjem etter både utanriks- og innanrikspolitisk press.

I 2024 vedtok EU-parlamentet ein resolusjon mot at Noreg – som første land i verda – opna for leiting etter mineral under sjøen.

Same år fekk regjeringa kritikk frå opposisjonen for å legge fram ein «tam» og «puslete» naturmelding.

– For havet står det at vi må greie ut vidare. Det er jo heilt tullete når vi har eit globalt mål om å verne 30 prosent av havet, kvitterte generalsekretær i WWF Verdsnaturfondet, Karoline Andaur.

«Havets regnskogar»

Dei nye verneområda ligg i kyst- og fjordområde med stor variasjon i natur og artsmangfald, og omfattar korallrev, tareskog og den undersjøiske moreneryggen ved Bukkarevet som er det største dokumenterte korallrevet på Vestlandet.

Korallrev, tareskog og ålegrassenger blir gjerne karakterisert som «havets regnskogar», og fungerer som barnehagar for fisk og lagringsplassar for karbon.

Sjølv om fire fjordar blir omfatta av det nye vernet, understrekar regjeringa at målet er å balansere bruk og vern.

Tradisjonelt fritidsfiske og eksisterande akvakultur vil i stor grad kunne fortsette, mens større fysiske inngrep som skader havbotnen vil bli strengt regulert.

Da regjeringa oppretta Svanøya naturreservat i fjor haust, understreka statsministeren at vedtaket ikkje var for ein hermetiserande «osteklokke» å rekne – men ein barriere for å legge til rette for god og lokal arealforvaltning.