Redder nyfødte rådyr med drone

De små skapningene er ganske skjøre, men samtidig fascinerende, mener Kim Alund.

– Men man skal behandle dem som ville dyr, påpeker han.

Han bruker hansker, eller legger gress mellom seg og killingen før han bærer den i sikkerhet. Så trekker han seg rolig unna.

– De skal jo gjenforenes med mora igjen, så det er viktig å ikke leke.

Alund er en av flere frivillige fra Snertingdal jeger- og fiskerforening som søker gjennom gressmarkene i Gjøvik-regionen før bøndene kjører sine slåmaskiner.

I løpet av en snau uke har de reddet 29 rådyrkalver.

Nasjonal dugnad

Ute på engene som snart skal slås over hele landet ligger små rådyrkalver. For tusenvis av rådyr blir livet derfor en kort affære.

Under førstelåtten regner man med at opptil 10.000 rådyrkje mister livet hvert år, ifølge UAS Norway, dronebransjens interesseorganisasjon.

– Tidspunktet som veldig mange rådyrkalver blir født, sammenfaller ofte med perioden som bonden skal slå gresset, forklarer lederen for organisasjonen, Anders Martinsen.

– Da betyr det at rådyrkalven kan ligge i gresset samtidig som bonden kommer med slåttemaskinen.

Nybakte rådyrmødre gjemmer nemlig kalvene sine i det høye gresset ute på engene slik at ikke rovdyr skal finne dem.

Instinktet til kalvene er å bli liggende, selv om en slåttemaskin eller andre farer nærmer seg.

Martinsen forteller at droneflyging med varmesøkende kamera har vist seg å være en veldig effektiv metode.

– Per nå er dette noe av det som gir mest effekt, og som også mange benytter seg av, sier Martinsen.

Et forskningsprosjekt i Indre Østfold, ledet av Universitetet i Sørøst-Norge, har fulgt flere av de reddede killingene med GPS og øremerker.

Foreløpige resultater viser at de fleste finner tilbake til moren sin, og at tiltaket faktisk redder liv – også på lengre sikt.

– Noe vi alle tjener på

Martinsen hyller innsatsen til de frivillige i Snertingdalen.

– Dette er noe vi alle sammen tjener på, sier Martinsen.

Martinsen forteller at det er nettopp jakt og fiskelag som gjør en fantastisk innsats mange steder.

Så langt har rundt 150 grupper deltatt på ulike kurs UAS har arrangerer gratis i forbindelse med «rådyrdugnaden».

– I Norge er vi heldige fordi det er så stor interesse for en dugnad, hvor vi i fellesskap på et ikke-kommersielt grunnlag går inn og sier: Vi har lyst til å redusere antall dyr som blir skada og drept, sier UAS-lederen.

De frivillige som står bak denne dugnaden får først god opplæring, blant annet i dyrevelferd, sånn at man kan håndtere dyrene riktig.

– Det krever et lite lag å få dette til.

Så langt i år er over 700 rådyrkillinger reddet i forbindelse med førsteslåtten, forteller Martinsen.

Har reddet 29 rådyr

Dette er tredje sesongen Snertingdal Jakt og Fiskelag driver med rådyrsøk, og de samarbeider med Gjøvik kommune.

Det hele foregår slik:

Dronepilotene flyr over åkeren før slåmaskinene kjører ut på engene, samtidig som frivillige redder unna rådyrkillingene som fanges opp av kameraene.

Dronepilot som flyr den varmesøkende dronen dirigerer bakkemannskapet til nærmeste rådyrkilling. Killingen blir båret ut i sikkerhet, om det ikke springer av seg selv.

På en drøy uke har de reddet 29 killinger, forteller Alund:

– Det er et ganske skremmende antall, for de er jo helt hjelpeløse. De ligger der til slåmaskinen kjører over dem. Enkelte kommer med ni meter brede slåttutstyr, og de ser ikke rådyrene før det er for sent.

• På Dovrefjell skal planker hindre moskusturister fra å skremme den sky og sårbare villreinen

Mange konsekvenser

I tillegg til at det å havne under maskinene skaper store lidelser for rådyrene, får det også store økonomiske konsekvenser for bonden.

Når deler av rådyret blir med i høyballen som senere skal bli dyrefôr, er det ikke bra, forklarer Alund.

– Dyra som skal spise det gresset kan også bli syke.

Meningsfull oppgave

– En sparer mange liv med dette tror jeg. Eller tror, jeg vet. Det hadde jo gått gærent hvis en ikke hadde gjort denne jobben.

– Er det ikke rart at dere i jeger- og fisk redder rådyrkillinger?

– Jeg selv driver med rådyrjakt, men jeg synes dette er givende. I stedet for at de blir tatt i slåmaskinen, så kan en heller forvalte viltet på riktig måte til høsten.

Alund legger til at det ikke er gitt at rådyrkillinger dør når de kommer under slåttemaskinen. Å overleve er smertefullt for dyrene.

– Og det er veldig stusslig å se en rågeit løpe febrilsk rundt på jordet i flere dager og ikke finne igjen ungene sine, for de er døde, sier Alund og legger til:

– Selv et jegerhjerte synes det er tungt å se.