Jens Stoltenberg fikk oppleve Donald Trumps tale på nært hold. Deler av innholdet bekymret ham.
Rapporterer fra Washington D.C. Mandag 20. januar kl. 22:26Den nylig avgåtte generalsekretæren i Nato hadde et godt forhold til Trump forrige gang han var president, og selv om han er i den amerikanske hovedstaden som avgåtte Joe Bidens gjest, har Stoltenberg hatt møter direkte med Trump også under dette besøket.
Etter å ha hørt Trump tale ved innsettelsen, møtte Stoltenberg norsk presse utenfor den amerikanske Kongressen.
– Trump fremstilte det selv som en tale som skulle forene nasjonen USA, oppfattet du ham slik?
– Nei, det var en tale som hadde veldig mye av det kjente Trump-budskapet, med en del hard retorikk, sier Stoltenberg til VG.
– Det var ikke veldig samlende, altså?
– Nei, det var en tale i tråd med det som Trump har stått for gjennom hele sitt politiske virke. En tale der hovedbudskapet handlet om innenrikspolitikk og amerikanske spørsmål.
Lite utenrikspolitikk
Stoltenberg hadde håpet at Trump skulle snakke litt mer om forholdet til europeiske allierte.
– Talen var i liten grad viet til utenrikspolitiske spørsmål. Europa ble ikke nevnt med et eneste ord. Heller ikke Nato. Han hadde noen setninger og referanser til militært samarbeid med andre land.
– Det er for tidlig å si hva dette betyr i praktisk politikk for Europa, for Norge, for Nato. Men det vi kan si med sikkerhet, er at jo mer urolig man måtte være, jo viktigere er det å engasjere den nye administrasjonen.
Stoltenberg mener situasjonen i dag minner litt om slik det var for åtte år siden, da det også var uro.
– Da hadde vi en lignende tale som nå. Da var ikke svaret å isolere USA, men å engasjere USA, bruke tid.
Stoltenberg påpeker at til tross for Trumps «America First»-budskap, så ble det flere amerikanske soldater i Europa da Trump sluttet som president enn da han gikk på.
– Det var Trump som trappet opp den militære støtten til Ukraina, etter at han ble president første gang, påpeker Stoltenberg.
– Men du nevner Ukraina, og Trump var jo tydelig kritisk til Bidens støtte til krigen i Ukraina. Det var en referanse til det. Hvordan ser du på USAs støtte til Ukraina fremover?
– Det var en klar referanse til støtte til Ukraina, og kritikk av at man bruker mer penger på å støtte forsvaret av andre lands grenser enn egne grenser. Det er noe president Trump har sagt flere ganger før. Det er en del av den måten han har argumentert på gjennom hele valgkampen.
– Det gjør at en del allierte er urolige for hva dette kan bety for Ukraina. Samtidig er det formidlet et budskap om fred gjennom styrke. At man ikke kan presses til å akseptere løsninger som er uakseptable.
– Så det er usikkerhet. Vi må være forberedt på overraskelser og sterke meldinger. Oppgaven for europeiske allierte er å snakke med og engasjere denne nye organisasjonen.
Les også: Trumps tale skulle handle om samhold: – Det gjorde den ikke