«Raseriets dag»: – Et veldig farlig sted

Spenningen i Midtøsten fortsetter å øke. Fredag gravlegges Hamas-lederen Ismail Haniyeh, som tirsdag ble drept i et angrep i Irans hovedstad Teheran. Hamas anklager Israel for å stå bak angrepet, noe Israel ikke har kommentert.

Hamas har oppfordret til å gjøre fredagen til en «raseriets dag» i forbindelse med lederens begravelse.

Torsdag ble også Hizbollahs militære leder Fuad Shukr gravlagt. Han ble tirsdag drept i et israelsk angrep i en forstad i den sørlige delen av Libanons hovedstad Beirut. 

DREPT: Ismail Haniyeh deltok i innsettelsen til Irans nye president da han ble drept. Foto: Majid Asgaripour / Reuters / NTB

Frykter storkrig 

– Vi har ikke vært så nær en storkrig på mange tiår, sier Hilde Henriksen Waage, professor ved UiO og seniorforsker ved fredsforskningsinstituttet Prio,

Det er hun ikke alene om å være redd for. I en telefonsamtale torsdag kveld lovet USAs president Joe Biden Israels statsminister Benjamin Netanyahu å beskytte landet mot trusler fra Iran og Iran-støttede grupper.

De to skal blant annet ha diskutert muligheten for å sende mer amerikansk militærstøtte til Israel.

Det er en fare for at Israel kan vente hevnangrep fra både Iran, Hizbollah og eventuelt også Houthi-bevegelsen i Jemen. 

Dette fordi de tre nå kan ha felles interesser av å straffe Israel, mener Henriksen Waage. 

– Det er ikke alltid sånn at Iran kan dirigere houthiene eller Hizbollah. Det er heller ikke alltid at de har samme mål og dagsorden. Men akkurat i dette tilfellet, så har det veldig sammenfallende interesser. 

MIDTØSTEN-EKSPERT: Hilde Henriksen Waage, professor i historie ved Universitetet i Oslo og seniorforsker ved PRIO. Foto: Øyvind Brattegard / TV 2

– Alt dette gjør at Midtøsten nå er et veldig farlig sted. 

Flytter stadig grensene

Signalene fra både Iran og Hizbollah, har siden terrorangrepet mot Israel 7. oktober i fjor, vært at de ikke ønsker en stor, regional krig. 

Samtidig har krigens grenser stadig flyttet på seg. Israel har, både med den brutale krigføringen på Gazastripen og med å angripe mål i Libanon og Iran, stått for denne grenseflyttingen, mener Henriksen Waage. 

– Det vi nå lurer på er hvor den røde linjen går. Når synes Iran at nok er nok? Når vil de føle seg, dessverre, tvunget til å gjennomføre et angrep. 

Meldinger fra Iran om stenging av luftrom, såkalte NOTAMs, eller «Notice to Air Missions», får også flere til å spekulere på om Iran forbereder seg på eventuelle angrep eller motangrep. 

Samtidig virker lovnadene fra den amerikanske presidenten muligens noe avskrekkende. Det er blant annet Israels sterke militærmakt og landets sterke allierte som så langt har hindret andre krefter i regionen fra å involvere seg i den væpnede konflikten. 

Gaza «under radaren»

Samtidig som store deler av regionen nå holder pusten i vente på hva som kan skje, har Israel med de siste angrepene oppnådd å holde Gaza-krigen «litt under radaren», mener Henriksen Waage. 

– Israel har på denne måten endret litt av spillets regler. For i det øyeblikket Iran går til angrep, eller Israel knuser angrep fra Iran, så ser vi at USA og andre vestlige allierte kommer på plass med én gang og lover beskyttelse. 

– Da kan de fortsette med sin krig på Gazastripen mot palestinerne, mens oppmerksomheten nå vendes mot Iran og Hizbollah.

Splittelse internt i Israel

Internt i Israel er det mye splittelse. Mange støtter fortsatt myndighetenes krigføring på Gazastripen, som svar på Hamas-angrepet 7. oktober. 

– Men problemet for Israel er de israelske gislene, og at Israel ikke har oppnådd noen av sine krigsmål. De har fremdeles ikke klart å knuse Hamas. 

Dermed har heller ikke myndighetene klart å gi befolkningen en større trygget. Snarere tvert imot, så har Israel nå enda flere trusler mot seg. 

– Så vi ser en voksende opinion som ønsker våpenhvile og frie gisler. 

Biden «veldig direkte»

Under sin samtale med Netanyahu torsdag, var også dette et tema for president Biden. 

Ifølge nyhetsbyrået Reuters var han «veldig direkte» overfor den israelske statsministeren om at drapet på Haniyeh ikke bidrar med å få fart på forhandlingene om våpenhvile.

Også USA har stilt som krav at de israelske gislene, som ble tatt under angrepet 7. oktober, må frigjøres for at partene skal kunne lande en fredelig løsning.