Rapport: Mener regjeringen bryter folkeretten med dagens finansiering av Sametinget

I desember vedtar Sametinget sitt budsjett for 2026.

Pengene de skal bruke, kommer fra det norske statsbudsjettet.

En ny rapport slår fast at det er svakheter i den måten Sametinget finansieres på.

– Hovedutfordringen er at det i dagens modell ikke finnes noe formell arena der staten og Sametinget møtes for å forhandle om budsjettrammene, sier rapportforfatter Rune Fjellheim.

Rapporten er bestilt av Sametinget og er laget av Rune Fjellheim AS, og Lars-Erik Borge fra Senter for økonomisk forskning.

På bakgrunn av analysen anbefales en fundamental endring av dagens system for å sikre et reelt og bærekraftig samisk selvstyre, kommer det frem i rapporten.

Regjeringen avviser at de bryter folkeretten og at det ikke finnes areaner for å møtes for å drøfte budsjettbehovene.

Mandag møttes kommunalminister Bjørnar Skjæran, finansminister Jens Stoltenberg og sametingspresidenten for å drøfte budsjettbehov.

– Dette er for å drøfte budsjettbehovene for Sametinget og i det samiske samfunnet. Det er et fast årlig møte, og dermed en av flere formelle arenaer vi har før å drøfte slik saker, skriver kommunalminister Bjørnar Skjæran til NRK før møtet.

Bør få penger fra skattebetalerne

Et av forslagene er at det hentes inn skatteinntekter fra statens andel av inntektsskatten som bevilges videre til Sametinget.

Det er de som står i Sametingets valgmanntall, som skal finansiere Sametinget.

– Vi foreslår at de som er i det samiske manntallet, så går deler av skatten til Sametinget. Vi foreslår ikke å øke skattenivået til folk, sier Fjellheim.

Staten bestemmer budsjettet

I rapporten påpekes det at dagens ordning, som hovedsakelig baseres på årlige, ensidige bevilgninger over statsbudsjettet, har klare svakheter.

«Den skaper en vedvarende maktubalanse der Sametinget i praksis må tilpasse seg statlige prioriteringer, en situasjon som treffende er beskrevet som å stå med lua i handa».

– Vi ser ikke hvordan det økonomiske spørsmålet er dekket av loven om konsultasjoner med staten, sier Fjellheim.

– Hvorfor er ikke dette inkludert i det man må konsultere Sametinget om, spør han.

– Er det sant at staten alene bestemmer hvor stort budsjett Sametinget skal ha?

– Det er sant. Dette betyr at Sametinget kan komme med forslag, men at staten ensidig bestemmer hvor mye Sametinget får, sier Fjellheim.

Ideer fra Canada og Åland

Rapporten viser også at pengene som går til samiske formål fortsatt utgjør under én promille av statsbudsjettet.

Dette nivået er det samme som for 20 år siden.

Det er også omtrent det samme som da staten finansierte fornorskningspolitikken for over hundre år siden.

Dette mener rapporten er mye mindre enn man får i flere andre land med urfolk.

– Norge er langt bak Canada, Grønland og Åland.

Derfor har de sett på hvordan økonomien fordeles i Canada, New Zealand, Grønland, Åland, Australia og USA.

– Vi ville se nærmere på hvordan det er for andre land. Finnes det systemer internasjonalt som fungerer, og det gjør det, sier Fjellheim.

Det er spesielt Canada som Fjellheim synes er spennende. I området Nunavut har urfolket selvstyre.

– Det er også interessant med Åland og Grønland, hvor vi har hentet elementer, sier Fjellheim.

Følger ikke ILO-konvensjonen

Sametinget, som bestilte rapporten, holdt denne uken seminar om sine økonomiske forhold.

Sametingsråd Maren Benedicte Nystad Storslett (NSR) mener rapporten og forslagene kan være med på å styrke det samiske samfunnet.

– Rapporten viser til at når staten alene bestemmer de økonomiske betingelsene for Sametinget, så er ikke det i henhold til folkeretten. Urfolkserklæringen og ILO-konvensjonen viser til urfolks rett til selvbestemmelse og finansiering av sine selvstyrefunksjoner, sier Nystad Storslett.

Hvis rapportens forslag tas til følge, og regjering og storting er enig, så vil finansieringen se slik ut:

• Fast årlig skatteinngang fra personer i valgmanntallet
• Et forhandlet statlig tilskudd
• Klare regler og et felles utvalg som beregner behovene
• Sametinget får en mer selvstendig økonomisk rolle

– Avviser brudd på folkeretten

Kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran avviser at de bryter internasjonale konvensjoner.

– Slik regjeringen vurderer det er dagens finansieringsordning for Sametinget i samsvar med Norges folkerettslige forpliktelser, sier Skjæran til NRK.

Han peker på at det til neste år er foreslått en bevilgning over Sametingets budsjett på 773 millioner kroner. Siden regjeringen Støre tiltrådte i 2021 har bevilgningene til samiske formål økt fra 1,3 til nesten 2,0 milliarder kroner.

– Det er betydelige beløp, som står seg godt i en internasjonal sammenligning. Samtidig kommer vi ikke forbi at det er Stortinget som fastsetter statsbudsjettene i Norge, sier han.

Men kommunalministeren synes en sammenligning med selvstyrte territorier som Åland framstår som lite treffende.

– I en urolig verden må regjeringen sørge for en trygg styring og holde økonomien stram. Det er ikke rom for de store økningene nå, og det gjelder også Sametingets budsjett.

I rapporten går det frem at hovedutfordringen i dagens modell er at det ikke finnes noen formell arena der Staten og Sametinget møtes for å forhandle om budsjettrammene. Dette avviser kommunalministeren.