Rapport fra Rafah: – Vi overlever så vidt fra dag til dag

1 month ago 35

Dette er det mange har ventet på og fryktet i snart en måned.

Helt siden Israel trakk ut soldater fra Gaza for å omgruppere. President Benjamin Netanyahu har lenge sagt at de har satt en dato, for bakkeinvasjonen i Rafah.

Nå er det i gang, og det er fryktet at det kan bli et blodbad.

Over en million mennesker har søkt tilflukt i byen, som vanligvis huser 200.000. Flere land, inkludert Norge, har advart mot den militære operasjonen.

VGs lokale frilansjournalist i Gaza, Sami Abu Salem, møter mange i Rafah som nå pakker sammen det de kan bære eller laste opp på biltaket.

– Det er for risikabelt å bli. I dag kommer de til Øst-Rafah. Om noen dager er de i midten av Rafah, så Vest-Rafah. Derfor må vi dra, forteller en syvbarnsfar.

Han tror Israel kommer til å ødelegge byen – akkurat som med Gaza by.

De som nå flykter må velge mellom å reise hjem til ofte ødelagte byer, eller finne et nytt sted de tror kan være trykt nok. Noen sier at de drar til byene Deir al-Balah eller Maghazi.

Men mange er usikre og vet ikke hvor de skal gjøre av seg.

Avviste våpenhvile

Det som kunne forhindret bakkeinvasjonen i byen er våpenhvile, og presset på partene for å få det til har vært stort.

USAs president Joe Biden har advart Israel om at de kan miste støtten. Ifølge amerikanske medier har USA holdt igjen våpen de skulle levere til Israel, på grunn av bekymring for operasjonen i grensebyen.

Mandag sa Hamas «ja» til våpenhvile.

Kort tid etter gikk Netanyahus kontor ut og sa at Israel ville fortsette den planlagte bakkeoperasjonen i Rafah. Israels krigskabinett hadde bestemt seg.

Forslaget til våpenhvile innfridde ikke Israels krav.

– Denne operasjonen vil fortsette til vi eliminerer Hamas i Rafah-området og hele Gazastripen, eller til det første gisselet returneres, sa forsvarsminister Yoav Gallant ifølge Reuters.

Blant familier og sivile i Gaza er fokuset nå på å overleve. Flere smiler og vinker til kamera fra lasteplanet og biler lastet med alle eiendelene deres.

Hva skjer i Rafah, og hvorfor er det viktig?

Rafah er en by sør i Gaza, og nylig har israelske styrker tatt kontroll over den palestinske siden av grenseovergangen der. Dette er viktig fordi Rafah-overgangen er en hovedrute for nødhjelp inn til Gaza, og kontrollen over denne kan påvirke tilgangen på hjelp og evakuering av syke og skadde til sykehus i Egypt.

Hvem er involvert i konflikten?

De primære partene i denne konflikten er Israel og Hamas. Israel er landet som har tatt kontroll over grenseovergangen, mens Hamas er en palestinsk militant gruppe som styrer Gaza.

Hva er bakgrunnen?

Konflikten mellom Israel og Hamas har pågått i mange år, men den siste eskaleringen startet etter et Hamas angrep Israel den 7. oktober, som førte til en fullskala krig. Israel har som mål å fjerne Hamas fra makten, mens Hamas og andre palestinske grupper kjemper mot israelsk okkupasjon.

Hva sier verdenssamfunnet?

Internasjonale aktører som EU, FN, Kina og Egypt har uttrykt dyp bekymring for situasjonen. De har fordømt Israels handlinger og oppfordret til en våpenhvile og beskyttelse av sivile. FN har også rapportert at de er nektet adgang til Rafah-overgangen, noe som hindrer deres evne til å levere nødhjelp.

Er det noen forhandlinger?

Ja, det pågår forhandlinger med meglere fra Egypt, Qatar og USA. Hamas har uttrykt vilje til å diskutere en våpenhvile, og det har vært snakk om en avtale som inkluderer løslatelse av gisler og fanger, samt tiltak for å lette blokaden av Gaza. Men situasjonen er svært usikker, og tidligere avtaler har ikke ført til varig fred.

– Ingen andre valg

Familier har pakket med seg det mest nødvendige.

Vanntanker, mel og litt mat er synlig i posene de bærer tingene sine i.

For mange er det for mye å bære. Flere er avhengig av et transportmiddel for å komme seg videre.

Men det koster. Mer enn hva mange kan betale.

Det er rift om bilene, med så mange mennesker på veiene er det ikke lett å finne et ledig kjøretøy.

Heller ikke de som kommer seg inn i en bil, er sikre på å komme seg av gårde. VGs reporter møter en bil som står fast på veien, stappfull av folk og med gjenstander bundet fast.

Den klarer ikke bevege seg på grunn av vekten.

Dermed ender mange opp med å gå lange strekninger til fots.

Andre blir stående langs veien i håp om å finne noen å sitte på med.

En mann bærer blant annet på tepper og vann sammen med to av sine barn. Han er på vei tilbake til hjembyen.

– Jeg flyktet fra Khan Younis til Rafah. Nå må jeg tilbake, selv om både huset mitt og byen er ødelagt.

– Hvor skal du bo?

– Jeg vet ikke. Trolig på gaten. Jeg har ingen andre valg.

Dyrt og utrygt

Mohamed, som flyktet til Rafah fra Deir al-Balah for rundt tre måneder siden, må nå flytte igjen.

– Vi overlever så vidt fra dag til dag. Nå har Rafah blitt et farlig område, så vi må flytte til et nytt trygt sted, sier han.

Ifølge ham er det lettere sagt enn gjort.

– Det er fryktelig vanskelig å finne et nytt sted å dra. Alle de trygge stedene man kan tenke på er allerede tettpakket. Men det er bare en del av problemet, sier han og fortsetter:

– Det er ekstremt dyrt å flytte på hjemmene og tingene sine. Selv om det bare er et telt. I disse tider er det dyrt å bygge.

Situasjonen er allerede vanskelig, selv i byen som har vært regnet som trygg.

Enkelte graver i søppelet for å finne mat.

Frivillige organisasjoner har åpnet kjøkken for å dele ut mat i Rafah. Mangelen på mat og utbredelsen av sult er verre lenger nord i Gaza.

Langs veien ser man familier som pakker ned teltene sine, men som i mangel på transport blir værende der de er.

Ved telt og på lasteplanet til lastebiler kan man se mobile toaletter.

Det har blitt løsningen for mange.

En dame som har bosatt seg i en moske forteller at hun blir i byen, til tross for at israelske styrker nærmer seg.

Hun har rett og slett ikke råd.

– Vi har bodd her siden krigens utbrudd, og har ikke penger til å spise. Hvis jeg ikke har råd til å kjøpe mat – hvordan skal jeg ha råd til å flytte?

I moskeen får familien litt mat fra veldedighet, og fordi det er et toalett der.

Read Entire Article