«Ragna» ble svindlet av falsk politimann: – At jeg kunne være så godtroende

– Jeg har på følelsen at politiet ikke tar det så veldig alvorlig, sier Ragna.

En sen oktoberkveld i 2023 ringer telefonen til Ragna i Oslo. En høflig mann med Oslo-dialekt presenterer seg.

Han sier han er fra politiet.

Han forteller at noen forsøker å ta ut penger fra kontoene hennes i Alta. Og at politiet er på vei for å undersøke.

Ragna har hørt om svindel av eldre. Den første tanken som slår henne er:

– Gudskjelov at politiet ringer meg.

Mannen forteller også at han snakker med politiet i Alta og med sikkerhetsavdelingen i banken hennes.

– Slik holder han telefonsamtalen i gang og han blir borte en stund innimellom.

Han forteller om nye svindelforsøk, men at alt skal ordne seg.

Og at banken har opprettet en «sikker konto» for henne.

Hun får beskjed om hva hun selv må gjøre.

– Så dum som jeg var, så gjorde jeg jo det, sier Ragna.

Telefonsamtalen varte et par timer. Før samtalen ble brutt, fikk hun en beskjed.

– Jeg måtte vente til dagen etter med å bruke telefonen. Hvis ikke kunne jeg bli lurt av svindlerne hvis de prøvde å kontakte meg.

Svært få svindelsaker blir oppklart her i landet. Dette skal vi komme tilbake til.

Ble urolig

Utover natten fikk Ragna en gnagende uro om at noe var galt. Følelsen ble bekreftet da hun gikk inn på nettbanken dagen etter.

Pengene hun skulle spe på trygden med, var sporløst borte.

– Jeg skulle ha kost meg. Kanskje reist og hatt det koselig med de 100 000.

Hun tok kontakt med banken. De kunne ikke hjelpe siden hun selv hadde overført pengene til Vipps.

Hun anmeldte saken til politiet.

Økning i anmeldelser

De siste årene har tallene på anmeldelser av svindel her i landet gått kun en vei.

Oppover.

I 2023 da Ragna gikk til politiet, fikk de 26.000 anmeldelser.

I fjor var tallet nær 30.000.

– Årsaken til økningen er at nettet blir mye mer brukt enn det ble gjort tidligere, sier statsadvokat Anne Glede Allum hos Økokrim.

Økokrim tror det er store mørketall.

I 2024 var det spesielt tre typer svindel det var mye av.

• SMS-svindel etter nettfisking, såkalt phishing, der folk blir lurt til å gi fra seg personlig informasjon på nettet.
• Investeringsbedragerier, der du blir lurt til å investere i noe som ikke er reelt.
• Annonsebedrageri der du betaler for en vare du ikke får.

De siste par årene har Økokrim også sett en stor økning i den typen svindel som Ragna opplevde.

Og det siste året har svindlerne ofte også byttet ut telefonen med personlig oppmøte hjemme hos eldre.

De har kommet seg inn i husene deres.

– Da får svindlerne selv direkte tilgang til nettbanken til ofrene og kan da føre penger videre til kontoer som de selv disponerer, sier Allum.

Få saker blir oppklart

Noen måneder etter anmeldelsen fikk Ragna brev fra politiet.

Saken hennes var henlagt.

Og de siste årene har oppklaringsprosenten av svindel sunket år for år.

Mens hver tredje svindelsak ble oppklart av politiet i 2022, var tallet i 2024 halvert til 15,2 prosent.

– For dårlig

Riksadvokaten har overordnet ansvar for at etterforskningen gjøres slik den skal.

Førstestatsadvokat Olav Helge Thue er tydelig på hva de mener om den lave oppklaringsprosenten.

– 15,2 prosent synes vi er for dårlig.

Han sier de mener særlig massebedragerier er et stort samfunnsproblem og at de tar dette veldig alvorlig.

At oppklaringsprosenten er halvert på tre år, mener han det er mange årsaker til. Blant annet den store økningen i anmeldelser, og at det er veldig mange flere nettbedragerier nå enn før.

– Da kan det ofte være vanskeligere å komme i mål.

Kan gå utover tilliten

Olav Helge Thue hos Riksadvokaten frykter at den lave oppklaringsprosenten går utover tilliten til politiet.

– Tillit er en veldig viktig forutsetning for at politiet skal kunne gjøre jobben sin.

Noen vil kanskje tenke; Har det noen hensikt å anmelde når så få saker bli oppklart?

Ja, mener Thue.

– Selv om politiet ikke oppklarer den konkrete saken, vil anmeldelsene bidra til at politiet har anledning til å analysere kriminaliteten.

For at flere saker skal bli oppklart, mener Riksadvokaten at politiet må jobbe mer systematisk.

Og det er de godt i gang med etter at en ny bedragerienhet er på plass hos Økokrim, forteller Thue.

Riksadvokaten har også gitt instrukser til politiet om massebedragerier og id-tyverier.

Ikke gå på limpinnen

Ragna er i dag flau over det som hendte.

– Hvor dum jeg var. Naiv. At jeg kunne være så godtroende, fordi jeg hørte navnet politiet.

Ragna har valgt å fortelle historien sin for å advare andre.

– Jeg håper andre eldre ikke går på den samme limpinnen som meg.

Og hun har en oppfordring.

– Vær veldig, veldig forsiktig med hva du gjør med banken din, med pengene dine. Og ikke tro på alt når noen ringer.