KYIV (TV 2): Krigen i Ukraina har sørget for at turistguiden Sergij Uzlov har flyktet sju ganger. Men han nekter å gi opp håpet om at krigen en dag tar slutt.
Mennesker haster over plassen foran St. Mikaels-klosteret.
Arbeidsdagen er akkurat over i Kyiv. Og selv om byen ble rammet av et massivt angrep natten i forveien er det rushtrafikk i den ukrainske hovedstaden.
– Natt til i dag kom et av de mest massive angrepene på Kyiv. De sendte rundt 600 droner og dusinvis av ulike typer missiler, sier turistguiden Sergij Uzlov.
TV 2 møter ham midt mellom ødelagte russiske kjøretøy, trofeer fra ukrainske seire ved fronten. De står utstilt foran St. Mikaels-klosteret.
– De fleste av disse gamle stridsvognene ble designet i sovjettiden, sier han og peker på et av de rustne og sønderskutte kjøretøyene.
Sergij har vi sett her flere ganger før. Han jakter etter kunder, selv om det ikke er mange turister som besøker det krigsherjede landet.
– Turistene er borte vekk, men av og til er det noen frivillige som kommer hit. Jeg var guide for noen frivillige fra Norge for ikke så lenge siden, forteller han.
Sergij tar oss med opp mot klosteret og veggen der bilder av falne soldater henger tett i tett. Veggen er 120 meter lang, og det er lenge siden det ikke var plass til flere bilder her.
Krigen har rast i Ukraina siden russerne gikk inn øst i landet i 2014. Og alt ble enda verre etter Russlands fullskalainvasjon startet i februar 2022.
– Det er bare trist. Dette er bare en liten brøkdel av de vi har mistet i krigen, sier Sergij stille.
Kobler ut
I parken bak klosteret hører vi musikk. En mann har tatt med seg gitar og høyttaler. Forbipasserende legger noen mynter eller sedler i en kasse han har foran seg.
Mange av menneskene vi møter her kommer fra rett fra jobb. De kobler ut litt før mørket senker seg og nye angrep kan komme.
En stor flokk med kråker kommer flyvende over parken.
– Noen ganger når vi ser fugler så blir vi redde for dem. De minner oss om droner, sier Sergij.
Frykten er der, men samtidig forsøker mennesker her å leve en form for hverdagsliv.
– Ikke heng deg for mye opp i at folk smiler, for det er umulig å leve i konstant frykt, sier Sergij mens vi går forbi åpne kafeer, restauranter og butikker i sentrum av Kyiv.
– Du kan se folk smile og oppføre seg som om ingenting har hendt, men alle har mistet noen eller noe.
– Tok alt fra meg
Også Sergij har mistet mye i løpet av de årene krigen har rast i landet hans.
Ansvaret legger han på den russiske presidenten Vladimir Putin.
– Han tok fra meg vennene mine, han tok fra meg hverdagen min. Han tok hjemmet mitt. Han tok fra meg alle eiendelene jeg har jobbet for hele livet. Og han tok fra meg jobben min. Han tok alt fra meg.
Allerede i 2014 måtte Sergij og familien flykte. Da tok russerne kontroll over hjembyen hans, Donetsk. Seks ganger har han måtte flykte siden.
Hatet til Putin er intenst.
– Putin er djevelen. Kort fortalt, han er djevelen.
Troen på at Putin ønsker fred har han ikke.
Men håpet om at krigen en dag skal være over nekter han at Putin tar fra ham.
– Jeg vet ikke når, hvordan, eller på hvilken måte, men... Det kan ikke vare evig. Håpet har holdt i elleve år allerede. Hver morgen våkner jeg med en tanke om at i dag vil krigen ta slutt. Men hver dag tar jeg feil.












English (US)