«Putin bryr seg bare når det brenner i Moskva»

– Sitt, sitt, du kan ta denne stolen.

Denys Shtilierman gjør plass ved et bord på en trang uteservering sentralt i Kyiv. Selv om det virker som en vanlig sommerettermiddag, følger han ekstra med rundt seg – og han er aldri alene.

Han kan ikke lenger bevege seg fritt, etter at det for et år siden ble offentlig at han er sjefdesigneren som var med på å grunnlegge Fire Point – det ukrainske selskapet som produserer den største andelen av landets langtrekkende droner.

– Jeg flytter alltid på meg, sier han til VG.

Da han ble offentlig kjent som en av Fire Points eiere i fjor, var ekskona og deres to barn i Russland. I løpet av 28 intense timer fikk han dem på et fly til en ferie de aldri kom tilbake fra.

Nå lever de under et strengt sikkerhetsregime, slik han også gjør.

– Men jeg har mange oppgaver gjennom dagen. Jeg har ansatt noen som kan tenke på det, så jeg legger den byrden på deres skuldre.

Det er en god grunn til at Shtilierman frykter at russerne er ute etter ham.

Da Moskva for to uker siden ble truffet i et massivt droneangrep, som blant annet satte et oljeraffineri i brann kun én time unna Kreml, ble Fire Points FP-1-droner brukt.

De produserer en stor andel av flere av Ukrainas viktigste våpen, og jobber med å utvikle flere missiler:

– Mer enn 60 prosent av det du ser på TV-skjermen som brenner i Russland, har blitt gjort av våre FP-1 droner. Og mer enn 60 prosent av det som brenner i de midlertidig okkuperte områdene her forårsaket av våre droner, som FP-3.

Videoene av det nylige angrepet i Moskva har gått på repeat på ukrainske mobilskjermer. For mange er det en moralboost å se russerene merke konsekvensene av at de er i krig.

– Det den russiske befokningen føler har ingen innflytelse på ledelsen. Putin bryr seg bare når det brenner i Moskva.

Fire Point ble etablert i november 2022, først i improviserte verksteder. Nå dominerer selskapets FP-1 og FP-2 det ukrainske markedet for mellom- og langdistansedroner.

I dagene etter samtalen på Shtilierman, får VG adgang til et av Fire Points produksjonslokaler, som ligger på et helt annet og strengt hemmelig sted.

Der ser vi hvordan skrogene med et vingespenn på 2,5 meter stables opp langs veggen. Deler som tidligere ble produsert manuelt, lages nå med en 3d-printer.

Fire Point lager også det enorme kryssermissilet som har fått kallenavnet Flamingo, som har en rekkevidde på opptil 3000 km, og kan bære med seg et stridshode på over 1000 kilo.

I tillegg jobber de med å utvikle en antiballistisk missil som etter planen skal bli en del av et komplett luftvernssystem.

Det skal kunne avskjære og skyte ned de russiske missilene Ukraina i dag ikke har nok luftvern til å beskytte seg mot.

VG har tidligere skrevet om at Kongsberg jobber med å utvikle et slikt system sammen med ukrainsk forsvarsindustri.

Av sikkerhetshensyn ønsket ikke Kongsberg å si hvem som er deres samarbeidspartnere, dersom ikke selskapet selv kunne bekrefte dette.

Det er Fire Point, bekrefter Denys Shtilierman nå til VG. Systemet har fått kallenavnet Freya.

– Det var ideen til en av våre ansatte, som sier at Freya er den nordiske guden for skjønnhet, kjærlighet og krig samtidig. Jeg likte ideen.

Kongsberg Norge bekrefter nå også samarbeidet med Fire Point, og sier systemet er et flerlagsluftvern basert på Nasams-systemet. Du kan lese mer om det her.

Shtilierman sier samarbeidet med Kongsberg er godt i gang, men kan ikke gå inn i detaljene på grunn av en konfidensialitetsavtale.

– Kongsberg beveger seg raskt sammenliknet med andre. Norge, med Kongsberg, var det første landet som ble involvert i prosessen.

Dette kan også bli Norges framtidige luftvern: Forsvarsforliket på Stortinget slår fast at Norge skal bestemme seg for et system innen 2028, og i innstillingen viser de spesifikt til at dette er noe som jobbes med.

Leder for utenrikskomiteen på Stortinget, Peter Frølich (H) er med når VG møter Shtilierman i Kyiv, og kommer bort når luftvernssystemet blir tema.

– Det er første gang vi møtes, men jeg er veldig imponert over Fire Points arbeid. Fra Stortingets side er det ganske uvanlig å være så nede i detaljene på et system som dette, men det er fordi vi ser det som støtte til Ukrainas kamp mot Russland. Og hvis det viser seg å virke, som jeg ikke tviler på, kan det komme til nytte for norsk forsvarsevne også, sier han.

Én av grunnene til at FP-1 dronene har fått en så viktig rolle i Ukraina, er at de kan masseproduseres til en lav kostnad sammenliket med andre droner.

Men Ukraina er avhengig av penger fra allierte land for å produsere det de trenger til krigen mot Russland. Og Shtilierman mener dronene kunne blitt brukt enda mer effektivt, hvis Ukrainas partnere hadde tillatt det.

– Helt ærlig kunne vi enkelt – bare ved bruk av FP1-dronene – ha kuttet av all russisk oljeeksport gjennom det baltiske havet og svartehavet. På én dag. Vi kunne erklært en marin blokade, og sagt at vi ville angripe hvis de ikke endret kurs. Men vi gjør ikke dette fordi vi er avhengige av våre allierte økonomisk, sier han, og trekker oppgitt på skuldrene.

– Våre allierte er bekymret for oljeprisen, bensinprisen, og hva det ville ført til. Mange russiske raffinerier produserer olje og bensin til bruk i russiske territorier – de rammer vi. Men hvis vi hadde kuttet oljeeksporten, er mange bekymret for at oljeprisen ville gått opp.

– Så du mener de ikke vil støtte dere mer fordi det påvirker deres egen økonomi?

– Ja. Ja. Jeg mener det, ja.

Samtidig er det akkurat det han mener kunne gjort at Ukraina vinne krigen.

– Putin vet at han kan stanse krigen når han vil, og da har de ingen grunn til å gjøre det før de føler ett eller annet problem. Det er et veldig dårlig utgangspunkt for forhandlinger.

Fire Point og mange andre forsvarsindustriselskaper i Ukraina har vokst raskt, fra hjemmelagde løsninger til storskala industriproduksjon.

Veien har ikke vært fri for kontroverser: De har blant annet blitt anklaget for å overdrive i markedsføringen av den berømte Flamingo-missilen.

– Det er morsomt, fordi vi har bare en liten kontrakt med regjeringen for Flamingo-ene. Men de er veldig effektive. Samtidig er det symbolsk: Vi gikk til offentligheten med Flamingo fordi vi ville gi Zelenskyj noen kort i forhandlingene med Trump, som kunne vise at vi ikke bare ber om ting fra dem, men at vi har noe å tilby hele verden.

Han kaller Ukrainas avhengighet av allierte penger for et «spill» der du må overbevise hver gang, før noe skjer.

– Vår regjering og vår forsvarsindustri har ingen forutsigbar finansiering. Men vi reinvesterer alle pengene våre, fordi vi ikke har et mål om å tjene penger - vårt mål er bare å ødelegge det russiske imperiet.

I fjor ble selskapet viklet inn i den største korrupsjonsskandelen i Ukraina:

Antikorrupsjonsbyrådet Nabu hadde plassert skjulte mikrofoner i leiligheten til Zelenskyjs gamle venn og forretningspartner Timur Mindich, som i dag har rømt landet og er etterlyst for korrupsjon. Nabu har anklaget flere personer for å være med i en kriminell organisasjon som stjal og hvitvasket penger fra energisektoren.

I én av de de avlyttede samtalene skal Mindich ha snakket med Ukrainas forsvarsminister om Fire Point på en måte som får det til å fremstå som om han var en av de egentlige eierne. De diskuterte blant annet salg av aksjer i selskapet til utenlandske investorer, og at de måtte ha mer penger.

Shtilierman har avvist koblingen som løgn, og som et forsøk på å sabotere for en av Ukrainas mest effektive våpenprodusenter. Både Fire Point og Mindic nekter for at han egentlig er eier av selskapet.

Shtilierman avviser også anklager om overprising av Fire Points produkter, som har kommet frem i mediedekningen i kjølvannet av dette.

– Vi produserer de billigste dronene i denne krigen, som flyr lengst, bærer tyngre og sikter med bedre frekvens en de andre. Produktene til den nærmeste konkurrenten koster tre ganger så mye. Hvis vi har korrupsjon - hva med de andre, hvor mye har de?

Han legger til at de også ble revidert av Deloitte i 2025 på eget initiativ.

– De sa at vi fulgte alle lover. Jeg har ikke penger til å korrumpere Deloitte.

Shtilierman sier det største hinderet for selskapet fremover ikke er dette, men manglende vilje i europeiske land til å slå hardt tilbake mot Putin.

– Jeg kommer til å bli glad den dagen vi ødelegger det russiske imperiet.