2 hours ago
1
Nordmenn drikker mer i julen. Det kan virke uskyldig, men det kan også få alvorlige konsekvenser, advarer flere.
Publisert 27.12.2025 22:04
Lysene tennes, venner og familie samles, og flaskene åpnes.
Desember er tiden da alkoholkonsumet til nordmenn er på sitt høyeste.
– Det ligger i naturen vår at dette har vi fortjent, sier psykolog, professor og foredragsholder Fanny Duckert.
Hun har brukt mye av karrieren sin på å dykke ned i rusens virkninger.
– Det som er spesielt for nordmenn, er at vi er tause og hardtarbeidende, og det er ikke mye plass til følelser og feiring i hverdagen.
Så kommer julen og den etterlengtede ferien.
– Da drikker vi masse, slipper til alle følelsene, feirer og tømmer flaskene. Moderasjon er ikke del av det prosjektet, sier Duckert.
Nå tar hun et oppgjør med noen av de seiglevde mytene om alkohol.
– Hvis du i utgangspunktet strever med å kontrollere drikkingen din, kan denne perioden fort bli trøblete, sier hun.
– Gjør feil
På bittelille julaften fortalte Senterparti-politiker Sandra Borch om at hun har et alkoholproblem, og at hun planlegger å legge seg inn på institusjon.
I etterkant har flere hyllet henne for åpenheten.
Duckert viser til at synlige, offentlige personer er rollemodeller.
– Når hun sier at hun har et problem og at hun vil gjøre noe med det, så sender det et godt signal. Det står det respekt av, sier Duckert.
– Tror du mange nordmenn har et risikofylt forhold til alkohol uten å være klar over det?
– Ja, folk er forbløffende uvitende om hvordan alkoholen virker, sier Duckert.
Professoren forteller at hun ikke er avholds selv, men at hun er opptatt av å holde inntaket på et moderat nivå.
– Alkohol har flere positive egenskaper. Det er hyggelig å drikke god vin til mat, men den hyggelige promillen ligger langt lavere enn det man egentlig tror, sier hun.
– Mange gjør feil
En kjent teori skal ha det til at lykkepromillen ligger mellom 0,5 og 1. Det er da produksjonen av dopamin, som gjør oss glade, er størst.
– Vi tror at en høy promille er finere enn en lav promille. Den beste promillen, er relativt lav. Når du har det fint, bør du legge inn en drikkepause. Nyt rusen, ikke jag fylla, sier hun.
Duckert mener også at mange ikke tenker over at det tar en halvtime fra vi svelger til alkoholen virker i kroppen.
– Det mange gjør feil, er at man drikker for fort og for mye, sier hun.
En annen vanlig misforståelse er knyttet til hvordan vi tror at vi fremstår etter en del enheter.
– Det skjer en del ting når du drikker alkohol. Du ser dårligere, du hører dårligere og du får dårligere simultankapasitet. Du tror at det ikke synes, men det er mye mer synlig enn du tror. Ikke lur seg selv.
Duckert mener enhver reduksjon av alkoholenheter er bra.
– Husk, alkoholvanene dine er en del av livsstilen. Livsstil kan endres. Ta noe noen grep, for det er fullt mulig.
– Krevende
Selv om det kan virke uskyldig å drikke litt mer i jula, er alkohol også svært avhengighetsskapende, ifølge rusopplysningen.
– Vi vet at ferie -og høytidsperioder generelt innebærer et høyere alkoholkonsum, sier Erik Sukkehagen ved avdeling for rus- og avhengighetsbehandling ved Sykehuset Østfold.
Han er prosjektlederen bak et tilbud ved sykehuset, som har et særlig fokus på pasienter med begynnende og eksisterende ruslidelser.
– Våre erfaringer så langt viser at hovedandelen av tilsynsforespørslene kommer fra somatikken, og omtrent 85 prosent er relatert til alkoholoverforbruk, sier han.
Mellom 175.000 nordmenn og 350.000 nordmenn er avhengige av eller har et skadelig forhold til alkohol, ifølge Folkehelseinstituttet.
Samtidig får bare rundt sju prosent av disse behandling.
– Dette peker på et stort udekket behov i befolkningen, sier Sukkehagen.
Han mener at det ikke skorter på behandlingstilbud. I stedet tror han forklaringen ligger i at det er en terskel å innrømme et alkoholproblem og be om profesjonell hjelp.
– Å endre alkoholatferd er en krevende beslutning, preget av stigma og negative konsekvenser ved å erkjenne et problem, sier han.
– Ikke klar over konsekvensene
Den oppfatningen deler Duckert.
– Å ikke ha kontroll er veldig skambelagt i det moderne samfunnet vårt. Derfor er det veldig tabulagt å snakke om alkohol, sier hun.
Psykologen tror også at nordmenn har tendens til å undervurdere eller overdramatisere problemet.
– Hvis det blir et synlig problem, dramatiserer vi det for mye. Er du alkoholiker, er du også et dårlig menneske med dårlig selvinnsikt. Det er feil tilnærming, og det gjør det vanskeligere å få hjelp, sier hun.
Sukkehagen understreker viktigheten av å tidlig komme i kontakt med personer som har en skadelig bruk av alkohol.
– Vi vet at terskelen for å søke hjelp er høy og at en god del heller ikke er klar over de helseskadelige konsekvensene eget alkoholforbruk kan medføre, sier han.
Alkoholforbruk øker risikoen for blant annet leversykdom, hjerte- og karsykdom, demens, kreft, depresjon og angstlidelser, ifølge rusopplysningen.
– Håper det er en trend
Begge ekspertene peker også på noen lyspunkter.
– Det har vært en eksplosjon i salget av alkoholfrie alternativer på polet. Det er et tegn på at vi begynner å bli mer bevisste, sier Duckert.
Sukkehagen peker også på at ungdom i noe mindre grad drikker alkohol.
– Vi kan håpe at dette er en trend, og at det er en reaksjon på økende informasjon gitt om alkoholens mange skadevirkninger.
English (US)