2 days ago
10
Mattis Sandblad / VGHvorfor koser vi oss sånn med at folk knekker sammen på skjermen?
Av: ODA GRAVDALStudent
Baksnakke, dolke hverandre i ryggen og skape drama.
Det ses kanskje på som god reality-TV, men er ikke noe særlig i virkeligheten, om vi skal tro på komiker Martin Lepperød.
Han fortalte i en episode av NRK-podkasten Drivkraft at det var heftig å være med på andre sesong av Spillet på TV2.
«På et tidspunkt lå det en person foran meg på gulvet og hulkgråt. Hvor jeg tenker: Det er greit at vi lager TV, men dette mennesket knekker. Nå må noen voksne inn», sa han.
Kommentarfeltene går fort til: Pyse! Når kjendiser knekker på Reality-TV.
Enten det er 71-grader nord deltagere som trekker seg, noen som får kuldesjokk på Kompani Lauritzen eller en psykisk smell på reality.
Såpass må man tåle, liksom.
Men er det god underholdning hvis de vi ser på lider på ekte?
Årets paradise-deltagere har gått ut og sagt at de opplevde mobbing under innspillingen. Samtidig har Viaplay brutt seerrekord for programmet.
Kanalene har ansvar for det de lager, men de vil alltid lage det publikum ønsker seg. Da blir spørsmålet:
Hvorfor ønsker vi oss sammenbrudd på skjermen?
Psykologien har noen svar.
Når vi ser noen krangle, gråte eller miste fotfestet på TV, skjer det noe i oss. Vi opplever intens spenning – og en lettelse over at det ikke er oss.
Det er drama på trygg avstand.
Vi kjenner ubehaget, kanskje til og med empatien. Men så kommer produksjonen inn med klipping, musikk og voiceover som vrir det hele til underholdning igjen.
Men jo mer vi konsumerer drama der smerte er underholdning, jo mer numne blir vi. Vi reagerer ikke like sterkt.
Vi vet kanskje at det ikke er bra, men vi ser likevel på i passiv fascinasjon, mens det sakte, men sikkert forandrer det moralske landskapet vårt.
Liker du ekte drama på TV?aJa, det er jo gøy!bNei, få det vekkcJepp, men skammer meg litt Vi lever i en tid der sannhet glipper, der Trump kan lyve uten konsekvenser og algoritmer forsterker det vi allerede tror på.
Der barn mobber hverandre grovt på nett og «roast» blir populær underholdning.
Hva slags samfunn vil vi egentlig være?
Det er lett å tenke at det bare er litt uskyldig TV. Litt gråt, litt krangling – hva så?
Men når sammenbrudd blir klippet til høydepunkt og mobbing blir pakket inn som «god TV», er det kanskje verdt å kjenne litt etter.
Ikke for å slå av TV-en i skam, men for å skjønne spillet.
For TV-produsentene vet hva de gjør. De gir oss akkurat det vi klikker på, snakker om og deler videre.
Så kanskje handler det ikke bare om dem. Kanskje handler det litt om oss også.
English (US)