Det er med stor undring jeg leser hvordan dagens regjering presenterer sin såkalte satsing på politiet i statsbudsjettet.
«Trygghet» var det store valgkampordet, men hvor er tryggheten for Ola og Kari Nordmann. Når de utfordres er svaret at det er gitt store bevilgninger de siste årene, men ingenting om hva pengene faktisk har gått til. Det har gått til å dekke inn dyrtid, merkostnader og pensjonsutgifter.
Etter stort press fra opposisjonen fikk en langtidsplan for politiet, mål om å skape forutsigbarhet og klare rammer på lik linje med Forsvaret. Når en leser budsjettet så framstår langtidsplan mer om effektivisering og innsparing.
Mitt spørsmål er, hvilke ressurser skal effektiviseres og brukes bedre? Politiets har i årtier vært underfinansiert, og oppdrag har ofte vært gitt på bakgrunn av populistiske saker. Mange politikere driver makro styring av politiet, framfor å vise tillit til politiets ledelse. Det framstår som Forsvaret i så henseende har mye større tillit i form av deres langtidsplan.
Budsjettet sier det at det skal sees på hvordan en best mulig kan utnytte de farligere ressursene. Politimestere roper varsku og signaliserer at det er utfordrende og at de må omdisponere de allerede knappe ressursene.
Der de kan omdisponerer ressursene fra, er fra patruljeseksjonen og forebyggende seksjon, altså de som skal møte publikum som utsettes for hverdagskriminalitet. Politikeren sier mye om hva politiet skal prioriterer, og gir flere oppdrag, men de sier ingenting om hva politiet ikke skal prioritere. Når en leser statsbudsjettet ser en at hverdagskriminalitet ikke er langt fremme i pannebrasken på regjeringen.
Etter 22/7 ble det en reform i politiet, en reform som skulle sørge for at politiet hadde ressurser når det smalt, det ble ikke slik. Det viktigste vi sitter igjen med fra reformen er de Nasjonale Beredskaps Resursene og et flott beredskapssenter, men det ble ikke flere politifolk i gata. Det ble ikke et operativt løft. Jeg er faktisk usikker på om førstelinjen i politiet er flere i dag enn under 22/7?
Politimesterne har ikke kultur for å klage i det offentlige, men når de nå har gjort det er på tide å lytte. De har ikke noen ressurser å effektivisere som dagens regjering beskrive i statsbudsjettet.
Politiske har vært underfinansiert i årtier, politimestrene har måtte omdisponere for å levere. De ekstra bevilgningene som ble gitt i vår har dekket dyrtid, merkostnader og pensjonsutgifter, ikke flere for å møte publikum.
«Trygghet» var ventet å kunne sees i statsbudsjettet, ikke et eneste sted sier noe om tilstedeværelse for dem som utsettes for hverdagskriminalitet. Er tilstedeværelse nye politihus, samlokalisering av nødsentraler, felles øving og trening? Ja, 112 er det første innslaget for publikum, men prøv å ring 02800 eller 112. Du er heldig om du får svar, fordi de mangler ressurser, og det er stor sannsynlighet for at det ikke er ressurser til hjelpe.
Den vanlige mannen i gata er ikke politisk prioritert, budsjettene gir politimestrene så lite handlingsrom at mannen i gata prioriteres bort. Ressurser som skal håndtere hverdagskriminalitet ikke er der, tilliten til politiet synke. Statsbudsjettet beskriver at tilliten til politiet var stabil i 2024, men den har vært nedadgående de siste årene. Når tilliten til politiet sykner, er det bekymringsfullt i et demokratisk perspektiv. Jeg har tidligere jobbet i politiet, neste 40 år, og jeg kan si at det er færre ute i gata publikum i dag enn det det var på 90 tallet. Er det riktig å prioritere bort Ola og Kari Nordmann?
Dagens sikkerhetssituasjon gir flere utfordringer, det ser ut som regjeringen har glemt at politiet skal understøtte Forsvaret i krise-krig. Slik politiets situasjon er i dag, har de ikke ressurser til å ivareta dette oppdraget. Det politiske ambisjonsnivået for politiet er høyere enn deres midler og ressurser. Jeg syntes faktisk regjeringens lovnad om «Tygghet» ikke gjenspeiles i statsbudsjettet.
Det vil utfordre publikums tillit som nå er 70 %, men den har falt med 10 % sida 2015 og det fordi at publikum opplever å ikke få den hjelpen de trenger, jf. Innbyggerundersøkelsen 2024. Bemanningen går ned, oppklaringsprosenten synker, henleggelsene øker. 77 % mener at politiet ikke har de ressursene de trenger, det er et alvorlig signal, da tillit til samfunnet henger tett sammen med tillit til politiet, jf. Temarapport – tillit til politiet (2023).
Dagens regjering må holder det de lovet i valgkampen, «Tygghet». Lytt til politimestrene og publikum. Det forventes at regjeringen ikke snakker om hva politiet skal prioritere og effektivisert, de får eventuelt si hva politiet ikke skal prioritere. Gi politiet en langtidsplan hvor de viser politiets ledelse tillit som Forsvaret. Gi et budsjett som gjør at de kan levere det samfunnsoppdraget de er satt til å gjøre.












English (US)