Protestene i Iran spredt til 180 byer: – Folk har fått nok

8 hours ago 1

Minst 65 mennesker er drept, inkludert syv barn, i massedemonstrasjonene i Iran.
Eksperter mener protestene utgjør en trussel for regimet, og at demonstrasjonene har en voldeligere karakter enn tidligere.
Det var to markeringer i Oslo lørdag for å støtte demonstrasjonene i Iran.
Forskerne beskriver ulike utfall for hva som kommer til å skje fremover.

Iran har vært preget av omfattende protester siden slutten av desember.

Over 100 personer skal så langt være drept, ifølge Sky News. Syv av dem er barn. Over 2300 personer har blitt arrestert.

– Protestene i Iran springer ut av en svak økonomi, preget av høy inflasjon og en valuta som svekkes raskt, kombinert med at myndighetene som allerede er dypt upopulære, sier Rex Bryan til VG.

Han er professor i statsvitenskap ved McGill-universitetet i Canada og er ekspert på politikk i Midtøsten.

Rex Bryan

Professor i statsvitenskap ved McGill-universitetet

– Protestene utgjør en reell utfordring for regimet. De er store, vidt utbredt og går på tvers av regioner og sosiale grupper, sier Bryan.

Det er Trita Parsi enig i. Han er visepresident i den amerikanske tenketanken Quincy Institute og ekspert på Iran.

– Regimet står sannsynligvis overfor den største eksistensielle trusselen siden 2009.

Iran-protesten: Over 100 skal være drept

Demonstrasjonene er fortsatt mindre enn de var den gang, men de er av en annen karakter, sier Parsi.

– Det er en ny generasjon nå. De krever ikke reform – de vil bli kvitt hele regimet.

Dagens demonstrasjoner er mer voldelige enn tidligere.

– Disse demonstrasjonene har en tydeligere aggressiv-maskulin tone, fordi sinnet er så vanvittig stort, sier Parsi.

Folket i Iran har prøvd, men ikke lykkes, med andre tilnærminger tidligere, ifølge han:

– I 2009 trodde man at man kunne endre regimet fra innsiden gjennom reform. Det funket ikke. I 2022 ville man kaste regjeringen i en revolusjon gjennom demonstrasjoner som i stor grad var ikkevoldelige. Det funket heller ikke.

Yassamine Mather sier dette er de klart største protestene de siste årene. Hun er forsker ved Universitetet i Oxford og har skrevet omfattende om Iran.

– De siste dagene har de vært langt mer utbredt enn «Kvinne, liv, frihet»-protestene i 2022.

Yassamine Mather

Forsker ved Universitetet i Oxford

Hun sier det iranske regimet, som allerede er upopulært, har blitt svekket etter 12-dagerskrigen og tapet av regionale allierte, som Hizbollah.

I et forsøk på å roe ned demonstrasjonene, har regimet kommet med økonomiske reformer de siste ukene, uten hell.

– Forsøket på å endre de to–tre dollarkursene fungerte ikke. Subsidiene som er betalt til forbrukerne, har heller ikke klart å roe ned folk, fastslår Mather.

Regimet har også iverksatt langt kraftigere tiltak. Sikkerhetsstyrker har åpnet ild og brukt tåregass mot demonstranter. Riksadvokaten har kunngjort at demonstranter kan få dødsstraff.

– Målet er et demokratisk land

Lørdag hadde norskkurdere markering for å støtte demonstrasjonene i Iran.

Kurdere i Iran utgjør rundt 10 prosent av befolkningen. De bor særlig i det nordvestlige Iran, også kjent som Øst-Kurdistan.

Utenfor Oslo Sentralstasjon hadde flere hundre personer møtt opp. Folkemengden ropte slagord som «Nei til diktatur» og «Kvinne, liv, frihet».

Selv om det var Kurdistans flagg som vaiet i vinden, sier deltagerne at de har et felles mål med alle folk i Iran:

– Målet er at regimet i Iran skal falle. Målet er at vi skal et demokratisk land. Vi skal ha frihet, og vi skal bo sammen i et demokrati, sier Amir Babakhani, som er en av arrangørene.

Amir Babakhani

Norges representant for Kurdistan Demokratiske Parti i Iran

Han har selv familie i byen Mahabad. Blant annet brødre og en søster.

– I dag har jeg prøvd mer enn 100 ganger å få kontakt dem, men på grunn av at internettet er avskåret, går det ikke. Vi vet jo ikke hva som skjer.

Torsdag blokkerte regimet internettet i hele Iran. Det er fortsatt ikke tilbake.

Babakhani sier kurdere ofte blir et mål for regimet når det er urolig i landet. Kurdisk-dominerte regioner som Iliam og Kermanshah er hardt rammet av vold fra regimet.

– Situasjonen er kjempealvorlig, og den blir stadig verre og verre. Ikke bare i Kurdistan, men i andre byer i Iran også.

Babakhani etterspør støtte fra Norge og omtale i mediene.

– Vi oppsøker internasjonal støtte. Dessverre har Norge, som har en stor rolle i å løse internasjonale konflikter, ikke reagert på dette i hele tatt.

Koestan Gadan er aktiv i samme politiske parti som Babakhani. Hun sier demonstrasjonene som foregår i Iran, skiller seg fra tidligere demonstrasjoner.

– Folk har fått nok.

Denne gangen startet demonstrasjonene som vanlig i de store byene. Men de har spredd seg til alle deler av landet. Ifølge HRANA har det vært demonstrasjoner i 180 byer i alle landets provinser.

Human Rights Activists News Agency (HRANA)

– Det er ikke bare akademikere eller aktivister i byen som demonstrerer nå. Hele folket er med, sier hun.

Tidligere lørdag var det også en demonstrasjon arrangert av norskiranere foran Stortinget i Oslo.

Dette har skjedd

Det hele startet 28. desember da butikkeiere i hovedstaden Teheran gikk ut i streik på grunn av den økonomiske krisen. Det utviklet seg raskt til protester mot regimet og i løpet av to dager spredte de seg til flere byer i landet.

Flere steder har det vært voldelige sammenstøt mellom demonstranter og sikkerhetsstyrkene.

USAs president Donald Trump har truet Iran med å gripe inn, dersom Iran dreper fredelige demonstranter. Senest lørdag la han ut en post på Truth Social hvor han skriver at «USA er klare for å hjelpe».

Situasjonen eskalerte torsdag etter Reza Pahlavi, sønn av sjahen som ble avsatt i den islamske revolusjonen i Iran i 1979, ba iranere om å gå ut i gatene og demonstrere. Han er i eksil i USA.

Regimet svarte ved å blokkere internett i hele landet. Demonstrasjonene ser likevel ut til å ha fortsatt med full styrke de siste to dagene.

Tidslinje

Masseprotestene i Iran

28. desember: Protester bryter ut i to basarer sentral i Teheran.

Tidligere i desember økte myndighetene prisene på statlig subsidiert bensin. Valutaen har sunket til et rekordlavt nivå: Den iranske rialen svekker seg til 1,42 millioner mot én amerikansk dollar. Valutafallet presser inflasjonen og prisene i landet opp.

I romjulen sprer protestene seg til andre byer, og sentralbanksjefen sier opp. Politiet bruker tåregass mot demonstrantene i Teheran. Myndighetene sør i Iran sier protestene ble voldelig, da protestanter brøt seg inn i en statlig bygning i byen Fasna.

1. januar: Det blir for første gang rapportert om dødsfall i forbindelse med protestene. Myndighetene sier at minst syv personer er drept, i provinsene Lorestan, Bakhtiari og Isfahan.

2. januar: Trump sier at USA vil gripe inn dersom Iran dreper fredelige demonstranter.

3. januar: Protestene har spredd seg til 170 steder i 25 provinser. Minst 15 personer er drept og 580 arrestert.

6. januar: Antall drepte stiger til 36. Sikkerhetsstyrker bryter opp demonstrasjoner i Teherans «Grand bazar» ved bruk av tåregass. Demonstrasjonene foregår nå på 280 ulike steder i 27 av landets 31 provinser.

8. januar: Reza Pahlavi, som er sønn av sjahen som ble avsatt i den islamske revolusjonen i Iran i 1979, ber iranere om å gå ut i gatene og demonstrere. Regimet svarer ved å blokkere internett i hele landet. Minst 62 personer skal være drept og over 2300 arrestert.

9. januar: Irans øverste leder Ali Khamenei kommer med en offentlig uttalelse om demonstrasjonene hvor han blant annet sier at demonstranter er «terrorister» og «ødelegger sine egne gater for å blidgjøre presidenten i USA».

10. januar: Riksadvokaten advarer om at demonstranter kan få dødsstraff.

Kilde: AP News, HRANA

Kan komme internt kupp

Professor Rex Bryan sier det er usikkert hva som skjer videre. Han lister opp vidt forskjellige utfall:

et plutselig, kaskadepreget sammenbrudd av regimet
en gradvis gjenoppretting av kontroll gjennom undertrykkelse
eller et mer kaotisk utfall, inkludert en glidning mot borgerkrig, slik som skjedde i Syria i 2011

Flere av forskerne peker på at sikkerhetsstyrkene foreløpig ser ut til å forbli lojale mot regimet.

– Regimet har kapasitet til å undertrykke, og deler av sikkerhetsstyrkene kommer til å kjempe, sier Mather.

Det kan være avgjørende. Under de arabiske opprørene i 2011, var militærets lojalitet helt avgjørende. Statsledere ble avsatt der militæret vendte seg mot regimet, og det brøt ut borgerkrig der militæret var splittet. I landene hvor militæret forble lojale, beholdt regimet makten.

Parsi tror et mer sannsynlig alternativ vil være et internt kupp.

– Makten er fordelt gjennom hele systemet i dagens regime. Dette er en organisering som republikken innførte etter revolusjonen i 1979, nettopp som et tiltak mot kontrarevolusjon, sier han.

Et regime med mer desentralisert makt, er mer robust mot revolusjoner. Det er derfor mer nærliggende å tro at maktfordelingen kan forflyttes, gjennom et internt kupp innad i regimet.

Read Entire Article