«Proffnissen» Ole (79): – Det er spesielt én regel man ikke bryter!

– Hei, det er nissen!

Ole Bele strekker frem hånden og smiler gjennom det kritthvite skjegget.

– Det skjegget der er ekte?

– Ja ja – det må være ekte. Det er ikke noe «fake» nisse det her, og ungene får dra meg i skjegget for å kjenne at det er ekte, sier 79-åringen.

– Hva er dine beste tips til alle amatørnissene som skal på jobb i julen?

– Først og fremst at det er unger man har med å gjøre, og man må oppføre seg deretter.

Bele blir bestemt i det ellers så milde blikket.

– Det er spesielt én regel man ikke bryter! Det skal ikke lukte alkohol av nissen! sier han bestemt.

Julenissen Ole Bele

• Født: 1. oktober 1945 (79 år)
• Vokste opp på øya Smøla, i Møre og Romsdal.
• Bosatt på Jessheim.
• Gift med Wenche Bele. Har to voksne barn fra et tidligere ekteskap.
• Utdannet bygningsingeniør.
• Har hatt en rekke jobber innen boligbygging.
• Har også vært prosjektleder i Sporveien. Brannsikring av tunneler og bygninger.
• Var lenge aktiv i LHL, både lokalt og nasjonalt.
• Var inntil nylig leder i Julenisselauget Norge.
• Har vært aktiv julenisse i over 20 år.
• Startet enkeltpersonforetak i 2017, og har siden det vært fast «husnisse» på Hadeland Glassverk.

Han og kona Wenche tar imot VG i leiligheten på Jessheim. Der er det julepyntet for lengst, og det tyter frem nissefigurer og dekorasjoner overalt.

– Vi måtte kvitte oss med veldig mye da vi flyttet fra rekkehus til leilighet, sier nissemor Wenche litt oppgitt og kikker rundt seg mens det blinker og spiller fra alle kriker og kroker.

En ivrig nissefigur klatrer opp og ned i et tau på veggen i kjøkkenkroken.

Midt i det herlige kaoset står ekteparet, som feirer sølvbryllupDa har man vært gift i 25 år. neste år.

– Hvor glad i nisser er du, Wenche?

– Hahaha – hva tror du? Jeg elsker nisser og jul, jeg elsker å pynte! Ikke alt passer sammen, men jeg må ha det opp. Dorullnisser og alt som ungene har laget for over 40 år siden.

– Hvem er drømmenissen?

– Det er bare én nisse, smiler hun og peker bort på mannen hun ble kjæreste med på begynnelsen av 90-tallet.

Ole Bele er avtroppende styreleder og kontaktperson i Julenisselauget NorgeEn organisasjon i Norge som samler profesjonelle julenisser for å fremme tradisjonen og kvaliteten på julenisseopptredener. , og gjennom et enkeltpersonforetakEn type bedrift som eies og drives av én person, hvor eieren er personlig ansvarlig for virksomhetens økonomi. jobber han altså som profesjonell nisse ved siden av tilværelsen som pensjonist.

Rekruttert av «nisselegende»

Selv om Wenche har vært «nissegal» i hele sitt liv, så var det tilfeldig at ektemannen ble nisse.

FOTOMODELL: Oppdragene som nisse har vært mange.

Det er 20 år siden han møtte den nå avdøde Julenisselaug-profilen Thorvald Moi i Nittedal.

– Skjegget mitt var ikke så langt som nå, men han likte det og mente jeg burde bli nisse. Thorvald ville ha meg med til julenisselekene på Savalen. Siden da har det ballet på seg, forklarer Bele mens han begynner å finne frem arbeidsklærne.

I flere år har han vært fast «husnisse» for Hadeland Glassverk i helgene. Det betyr 16 nissevakter fra slutten av oktober og frem til julaften.

Søndagen VG er innom skal han også dele ut godteposer til forventningsfulle barn på julegrantenning i Nydalen. Det betyr en ekstra lang dag.

Colanisse versus fjøsnisse

Fru Wenche har også funnet frem «nissekjerring»-antrekket sitt, og venter på at Ole skal bli ferdig.

– Det er viktig å få frem at Ole er ikke «colanisse» – han er «fjøsnisse», sier Wenche bestemt.

– Hva er forskjellen?

– «Colanissen» har rød frakk, kunstig skjegg og svære, svarte støvler.

– Noe sier meg at du liker fjøsnisser bedre enn colanisser?

– Ja, det er mer naturlig. Colanisser er over hele verden, mens det er bare Ole og noen få andre som er skikkelige fjøsnisser.

– Hva sier du hvis Ole kommer en dag og sier han vil bli colanisse?

– Da sier jeg at nå er du dement! Det kommer han aldri til å si.

Men en gang måtte han være litt colanisse da han hadde fått et reklameoppdrag fra et luksushotell i Dubai. Han hadde på seg en stor, rød kappe.

Den har han ikke brukt siden.

– Helt greit betalt

Frem mot jul er det hektisk å være profesjonell nisse. På selve julaften skal han hjem til fem-seks familier.

– Jeg spiser ikke julemiddagen samtidig som egen familie. Jeg må få unna jobben, og så kan jeg kose meg etterpå, forklarer han.

Ekteparet ofrer med andre ord en del.

– Er det lukrativt å være nisse?

– Du blir ikke rik av det, men jeg føler det er helt greit betalt. Det gir et godt tilskudd til reisekassen vår.

SKREKKBLANDET FRYD: Det er både spennende og litt skummelt å møte selveste julenissen. Ina (3).

Mye av det han tjener som profesjonell nisse går nemlig til en felles lidenskap.

– Vi har forelsket oss helt i Karpathos. Det er paradis! sier Wenche og viser frem tatoveringen på høyre overarm av den greske ferieøya.

De drar dit to-tre ganger i året.

– Varmen er deilig! Da har jeg kortere skjegg og hår. Jeg stusser det betydelig i januar, og så sparer jeg det opp igjen etter sommeren, sier Ole og stryker seg i manken.

SOMMERNISSE: Karpathos er et favorittreisemål. Foto: Privat

Ferdig dresset opp er Ole klar for å kjøre til Hadeland Glassverk. Han får en suss av nissemor og rusler mot bilen.

Ole forteller om en spesiell episode som skjedde på vei til glassverket for noen år siden.

Ambre og Elise.

Nissen vraket Nissan

Den gang kjørte han en Nissan stasjonsvogn, angivelig et helt tilfeldig valgt bilmerke, og skulle ha sitt første oppdrag for sesongen.

– Det var veiarbeid mellom Roa og Hadeland, dårlig med lys og etter min mening dårlig skiltet. Det duskregnet, og plutselig så jeg ikke noe. Jeg skimtet et gatelys og kjørte den veien, forteller Ole.

Det endte i ei grøft og opp på et fortau. Bilen var så skadet at den til slutt måtte kondemneresNår en bil er så skadet at den ikke kan repareres, blir den erklært som totalvrak og fjernet fra bruk.

– Hadde du fullt nisseutstyr da du krasjet?

– Ja ... En kar stoppet og lurte på hvordan det gikk.

– Han trodde vel det var skjult kamera?

– Jeg aner ikke, jeg var bare fokusert på å komme meg derfra og på jobb, sier Ole og ler.

PÅFYLL: Sekken må fylles med godteri flere ganger i løpet av dagen

Flere hundre godteposer

Når han kjører til jobb er det julemusikk på radioen. Han gjør det for å komme i stemning.

Fremme på Hadeland Glassverk er det ikke bare de minste som flokker seg rundt ham, men også voksne som ønsker en klem og en selfie med nissefar.

Mange kommenterer hvor ekte han ser ut.

SMIL: Arthur og Ferdinand blir fotografert sammen med nissen.

BLACK WEEK: I år sammenfalt første søndag i advent med en annen type høytid for handelsstanden

Tålmodig deler Ole Bele ut flere hundre godteposer, og slår av en prat med store og små.

Etter tre timer kjører han videre for å rekke julegrantenningen i Nydalen.

NISSEPAUSE: Ole Bele venter på å bli ropt inn av alle barna som har møtt frem til julegrantenning i Nydalen.

Der blir det fullstendig kaos når nissefar dukker opp. Han tar seg god tid igjen, og sørger for at hver eneste liten kropp får med seg en godtepose og et fint minne hjem.

KØ: Johanna (4) og pappa Truls har møtt opp for å hilse på nissen.

Når alt er over tar han seg en liten pause. Da kommer en dame bort og tilbyr ham flere nisseoppdrag. Hun mener han har den beste nissestilen hun noen gang har sett.

Hjerteinfarkt og hjerneslag

– Utover inntektene – hva gir det deg å være nisse?

– Det å se ansiktene på ungene jeg møter. Det gir meg mye, sier Ole og smiler mens han kniper i øynene.

Selv mener Bele at han har hatt mye flaks i livet. Blant annet da han overlevde både hjerteinfarkt for en del år siden, og hjerneslag i 2015.

– Jeg hadde trodd jeg skulle bli redd for alt mulig etter de episodene, men jeg er ikke det. Jeg koser meg med jobben og gleder meg over livet, sier Bele.

Han vet ikke hvor lenge han kommer til å jobbe som nisse, men vil holde på så lenge han orker og det gir ham overskudd.

Det nytter ikke å være lei hvis man er nisse, sier han og viser frem et digert hull i vanten.

– Det må nissemor hjelpe meg å fikse, sier han muntert.

– Hva spiser forresten en vetereannisse som deg på julaften?

– Jeg koser meg med både ribbe og pinnekjøtt, sier Ole Bele og setter seg bilen.

Så kjører han hjem til nissemor for å hvile ut etter en lang dag.

Foto: Naina Helén Jåma / VG

Endelig kommer julen! VGs magasin Julegøy er fullstappet med oppgaver, vitser, oppskrifter og historier for de minste. Magasinet er på 100 sider, og kan kjøpes i vår nettbutikk (gratis frakt! )