Professor om sovevoldtekter: – Et veldig vrient tema for retten

– Det som er det store spørsmålet i slike saker er om fornærmede faktisk har sovet eller vært bevisstløs, eller om vedkommende har vært våken, men ikke husker det etterpå på grunn av rus. Det er et veldig vrient tema for retten å skille mellom, sier professor Jørg Mørland til VG.

Spørsmålet står helt sentralt i rettssaken som i disse dager pågår i Oslo tingrett, der Marius Borg Høiby blant annet står tiltalt for sovevoldtekt av fire kvinner. Han nekter straffskyld.

Les også: Dette er bevisene

For å belyse dette har aktoratetaktoratetAktor er den som fører saken mot den tiltalte. Statsadvokat Sturla Henriksbø og politiadvokat Andreas Kruszewski fører saken mot Høiby. kalt inn søvnekspert og professor Ståle Pallesen, som skal vitne flere ganger.

Ståle Pallesen

Søvnekspert og professor

Han skal fortelle om de ulike søvnfasene og vekketersklene for hver av de fire fornærmede kvinnene i voldtektssakene – og skal legge frem sine funn for første gang på fredag.

– Fryktelig vanskelig

Aktoratet skal også vise filmer og bilder de mener viser overgrepene, men disse får ikke pressen se. I tillegg er selvsagt forklaringene til tiltalte, fornærmede og vitner viktige.

Kvinnen fra festen om da hun fikk se seg selv på video:

Professor Emeritus Jørg Mørland understreker at han kun uttaler seg på generelt grunnlag i denne saken. Han har vært divisjonsdirektør for rettsmedisin og rusmiddelforskning i Folkehelseinstituttet, og har selv vært sakkyndig i en rekke saker knyttet til seksuelle overgrep og rus.

Skillet mellom søvn eller bevisstløshet på den ene siden, og rusutløst hukommelsestap på den andre – er ifølge Mørland ofte svært vanskelig å trekke i ettertid.

– Og ofte er det bare tiltale og fornærmede som var til stede, noe som gjør det fryktelig vanskelig å skille mellom disse mulighetene.

Dersom et antatt overgrep er filmet, kan det være svært viktig i vurderingen av dette skillet, ifølge Mørland.

Jørg Mørland

Divisjonsdirektør i Folkehelseinstituttet

– Det vil gjøre det mye lettere å trekke i retning av om vi snakker om bevisstløshet.

Han beskriver problemstillingen som like krevende hver gang.

– Dette er et dilemma både for sakkyndige og for retten. Sakkyndiges oppgave er å si hva man kan si noe om – og være tydelig på hva man ikke kan fastslå, sier han.

Mann ble frikjent

Mørland har vært sakkyndig i flere saker om sovevoldtekt. I en av sakene ble en mann først dømt til fengsel i fire år for sovevoldtekt mot en kvinne. Men saken ble anket, og i lagmannsretten ble mannen frikjent.

«Lagmannsretten kan ut fra bevisførselen ikke se bort fra som en reell mulighet at fornærmede hadde frivillig samleie med tiltalte, og at hennes manglende hukommelse om blant annet dette, ikke skyldes bevisstløshet, men alkohol-indusert amnesi («black-out»), som følge av sterk beruselse», står det blant annet i dommen.

Mørland forklarer til VG at i en slik tilstand som nevnes i dommen svikter hjernens evne til å lagre minner – uten at personen nødvendigvis mister bevisstheten.

– Ingen kan se at hukommelsen ikke lagres

Han forteller at dette et velkjent og godt dokumentert fenomen. En person kan fremstå som tydelig beruset, men likevel gå rundt, snakke og danse.

– Ingen rundt kan se at hukommelsen ikke lagres. Det er umulig å observere utenfra.

Forklarte «voldtekt»-søk i retten:

– Man kan for eksempel være bevisst mens en seksuell handling pågår, men så husker man det ikke i ettertid. Det er ikke snakk om fortrengning. Minnene blir rett og slett ikke lagret.

– Når hjernens områder som har med lagring og hukommelse å gjøre svikter, er det lett å tenke at «dette har ikke skjedd med meg – jeg må ha sovet». Men medisinsk sett er ikke det nødvendigvis riktig, sier han.

I Tidsskriftet for Den norske legeforening publiserte Mørland sammen med kolleger i desember artikkelen «Blackout – alkoholfremkalt hukommelsestap og seksuelle overgrep.»

Usikkerhetsfaktorer

Det essensielle for å skille mellom hukommelsestap og bevisstløshet er ifølge Mørland å påvise mest mulig sikkert hvor påvirket den fornærmede var da overgrepet skal ha skjedd – og hva han eller hun var påvirket av.

– Og det kan jo være veldig vanskelig hvis du ikke har gode opplysninger om dette. I saker der den fornærmede for eksempel har oppsøkt et voldtektsmottak like etter hendelsen er dette lettere, for da kan promillen eller rusinntaket måles – og man kan regne tilbake til hva målingene var da hendelsen skjedde, sier han til VG.

DUO: Politiadvokat Andreas Kruszewski og statsadvokat Sturla Henriksbø fører saken mot Marius Borg Høiby. Foto: Jørgen Braastad / VG

Men selv da kan det være usikkerhetsfaktorer.

– Det er vanligvis fra 1,5 i promille og oppover at slike hukommelsestap kan forekomme. Men noen er mer følsomme med tanke på promille og hukommelsestap enn andre, så to personer med samme promille kan oppleve dette veldig forskjellig.

Er det andre rusmidler enn alkohol med i bildet, vanskeliggjør det saken ytterligere.

Om retten ikke kan slå fast om fornærmede var bevisstløs eller ute av stand til å motsette seg handlingen, kan det få avgjørende betydning for utfallet.

– De sakene som ender med frifinnelse, har slik jeg har oppfattet det handlet om at domstolen har ment at det har foreligget rimelig tvil.

Les mer om rettssaken mot Marius Borg Høiby her: