Private krefter sørger for at kunst blir sikret for offentligheten.

Innkjøpet fra Canica-samlingen til Tangen-samlingen viser at private krefter sørger for at kunst blir sikret for offentligheten. Vi kan vanskelig se at det er bedre at et innkjøp blir brukt til å «tette hull» i Nasjonalmuseets samling av norsk og nordisk modernisme, enn å gjøre Kunstsilo i Kristiansand til det kraftsenteret det skal være.

Krogvig har selv beskrevet hvordan denne delen av nordisk modernisme ikke ble anerkjent. Det er et sterkt argument for en mangfoldig museumsstruktur, med flere kraftsentre, ikke bare ett stort i hovedstaden. Vektleggingen av nordisk modernisme i Tangen-samlingen og profilen til Kunstsilo har gitt nordisk modernisme både fysisk plass og plass i offentligheten.

Krogvig hevder at Canica-samlingen kan tape opp mot 1,5 millioner årlige besøkende. Det tror ikke vi! Besøket på Kunstsilo de første 7 månedene har vært så heftig at Nicolai Tangen har ytret at det kan være behov for en ny flystripe på Kjevik. Besøket er regionalt, nasjonalt og internasjonalt, det er plass til flere.

Kjøpet fra Canica-samlingen gir et mer fullstendig bilde av nordisk modernisme i en samling med tilknytning til en norsk by og en storslagen institusjon. Det gir muligheter for Kunstsilo til å låne inn andre interessante verk fra utland og innland, men også til å tilby eksempelvis Nasjonalmuseet muligheten til å låne fra en enda mer utfyllende samling.

Vi bør ikke frykte for nordmenns mulighet til å oppleve viktige norske og nordiske kulturskatter. Kunstsilo er et godt eksempel på hvordan offentlig privat samarbeid kan fungere til det beste for kunsten, det offentlige og publikum. Invitasjonen som har gått til Krogvig gis med glede til alle nordmenn som vil oppleve noe helt spesielt, velkommen til Kristiansand.