Prisrekorder gir fiskerne fett betalt: Redd for å prise seg ut

– Det er jo både fantastisk og egentlig uventet, sier Tom Vegar Kiil, styreleder i Norges Kystfiskarlag.

Kiil og hans norske kolleger satte ny rekord i fjor.

Til sammen fikk de betalt 16,45 milliarder kroner for fisk og annen sjømat som de leverte. Det er 3,1 milliarder mer enn året før.

Tar vi med leveranser fra utenlandske fartøyer, passerte Norges Råfisklag for første gang 19 milliarder i omsetning.

Når Kiil sier rekorden var uventet, skyldes det kalddusjen de fikk for et drøyt år siden: Kvotene skulle kraftig ned.

Men fiskekjøperne måtte betale dyrt for det som var igjen av fisk. Konkurransen ga en prisoppgang som ingen hadde forventet, ifølge Kiil.

Rekordpriser

Kiil sier han fikk 60 kroner kiloen for rund torsk, altså fisk med innmat og hode.

– Har du noen gang fått så godt betalt før?

– Nei, det er jo en kraftig økning. Vi har nok hatt en prisoppgang som gjør at den kvotenedgangen, den merket vi ikke. Vi fikk vel heller et bedre år i 2025 enn det vi hadde i 2024.

– Det er kjempestor prisøkning, sier Charles Aas, administrerende direktør i Norges Råfisklag.

Han bekrefter at prisene har mer enn veid opp for lavere fangster.

– Torsken er opp 35 prosent i snittpris sammenlignet med 2024, og hysa nesten 70 prosent.

Torskekvotene har ikke vært så lave siden begynnelsen av 90-tallet, sier Aas. Derfor er det tunge tider for industrien på land.

– Det er stor konkurranse om få kilo, som gjør at de mange landanlegg sliter med å klare å hente igjen den store prisøkningen i markedet, sier Aas.

Redd for en smell på sikt

Nettopp dette uroer Kiil. I Portugal, der folk er ville etter norsk klippfisk, merket de allerede for to år siden at prisen ble ubehagelig høy, sier han.

– Så jeg er bekymra for at vi kan miste markedet og dermed få en smell på sikt, sier han.

Fiskerne ser mye torsk i havet, ifølge Kiil, så de har et håp om at kvotene skal opp om et år eller to.

Hvis folk i mellomtiden har vennet seg til å spise noe annet til middag, frykter han at prisene må mye ned for at norsk torsk skal inn i varmen igjen.

– Det så vi i 2012–13, hvor man doblet torskekvoten over natta og prisen datt til en tredjedel.

Kylling og kjøtt er konkurrenten

Den historien kjenner Eivind Hestvik Brækkan godt. Han er sjømatanalytiker i Norges sjømatråd og bekrefter at næringa fikk en utfordring da all torsken strømmet på.

– Det bidro til å utvikle store ferskmarkeder ute i Europa. Tidligere har torsk stort sett gått ut som klippfisk, saltfisk, tørrfisk eller fryst. I løpet av den tiden med veldig mye volum har fersk torsk fått en sterk posisjon i mange markeder, sier Brækkan.

Akkurat nå er den ferske torsken dyr og lite tilgjengelig. Men norsk skrei er veldig ettertraktet ute i verden, og markedet vil ta seg opp igjen når det blir mer fisk å få, tror Brækkan.

Han ser at norsk torsk står svært sterkt i Portugal (klippfisk) og Storbritannia (fish and chips). Folk spiser mindre, men noe skal de uansett ha.

Brækkan tror ikke Norge mister fotfestet i markedene av en midlertidig topp i prisene.

Han mener det er kylling og kjøtt som er den egentlige konkurrenten til norsk sjømat. At folk spiser for eksempel stillehavstorsk fra USA, er ikke noe som skremmer ham.

– Det er jo fint at de fortsetter å spise sjømat i stedet for at de veksler til annen type mat. For da blir det nok lettere å få dem tilbake til å spise mer norsk torsk, når vi forhåpentligvis skal få økte kvoter igjen etter hvert.

Nytt krevende år

Charles Aas i Norges Råfisklag synes det er vanskelig å spå om det neste året.

Men han slår fast at blir krevende. Torskekvoten skal ned 16 prosent, seikvoten ned 15 prosent.

– Noen fiskere har forventet en liten prisøkning. Det ligger litt i kortene, sier Aas.

– Men vi har en urolig verdenssituasjon med tollbarrierer, som blir nytt i 2025. Vi har krig som pågår i Europa. Så her er mange X-faktorer som vil kunne påvirke omsetningen og verdiene i 2026.

Ifølge Tom Vegar Kiil er det ikke først og fremst mindre torsk som skaper uro blant kystfiskerne.

– Spesielt i Finnmark er folk mye mer bekymra for kvotenedgangen på kongekrabben enn man er for at det går litt ned på torsken, sier Kiil.