Prisen på kremasjon varierer fra 0 til 10 000 kroner – dette er årsaken

1 month ago 32

Kortversjonen

Vanja fra Porsgrunn fryktet å havne i gjeld for å gi moren en verdig begravelse. I noen kommuner koster kremasjon flere tusen, i andre er det gratis.
Marianne Brattsveen i Fagforbundet mener kremasjonsavgiften bør dekkes uavhengig av bosted.
Kapasitetsproblemer i krematorier gjør at regjeringen nå skal se på mulige løsninger.
Flere kommuner åpner for private krematorier på grunn av presset kapasitet.

VG har tidligere skrevet om Vanja som fryktet at hun ville havne i gjeld for å gi moren sin en verdig begravelse.

Sorgperioden ble preget av vanskelige valg for å unngå det. Hun og broren ønsket å kremere mammaen sin, men hadde ikke råd.

I hjemkommunen deres, Porsgrunn, koster det 7 945 kroner å kremeres. I nabokommunen Skien er det gratis.

Historien får kirketjener og styremedlem i Yrkesseksjon kirke, kultur og oppvekst i Fagforbundet, Marianne Brattsveen, til å reagere. Hun mener kremasjonsavgiften bør dekkes, uavhengig av hvor du bor.

Prisforskjellene mellom kommunene er store. Hvordan kan det ha seg?

Den forrige regjeringen så på mulighetene for å ta bort avgiften, men store kapasitetsutfordringer sto i veien.

Nå forteller barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) at regjeringen vil se på de store utfordringene knyttet til kremasjon på nytt.

Stor økning

Brattsveen reagerer på historien til Vanja, men er ikke overrasket. Hun har lenge jobbet med problematikken.

– Jeg tenker at gravferdstjenesten er en del av velferdstjenesten. Kremasjonsavgiften burde være dekket uavhengig av hvilken kommune du bor i, sier Brattsveen.

Ifølge Grav24, som har satt sammen tall fra Kirkegårdskonsulenten, Statsforvalteren og Røros krematorium, ble 33 prosent kremert i 2004, mens tallet i 2023 hadde økt til 49.6 prosent.

Antall krematorier har sunket fra 39 til 25 etter skjerpede utklippskrav i 2003.

Samtidig dør flere. Ifølge SSB forventes det innen 2050 flere døde enn fødte.

Dessuten opplever flere kommuner en større vekst i antall kremeringer enn andre. Mens det i en rekke kommuner var null kremasjoner i 2023, ble 79 prosent kremert i Oslo.

– Om ikke kapasiteten er for liten nå, vil den bli det, sier barne- og familieministeren til VG.

Ifølge rapporten «Kremasjonsvirksomheten i Norge» hadde allerede syv krematorier sprengt kapasitet i 2020.

I rapporten kommer det også frem at trenden tyder på at Norge vil ha et behov for å kunne håndtere 76 prosent flere kremasjoner årlig i 2060 enn kapasiteten tillater i dag.

Departementet ser på problemet

– Det synes jeg er veldig leit. Jeg ønsker ikke at det skal være sånn. En bør slippe å tenke på sånne ting i en stor sorg og tap av sine nærmeste, sier Toppe etter å ha hørt Vanjas historie.

I 2019 fremmet et utvalg nedsatt av den daværende regjeringen et forslag om å fjerne kremasjonsavgiften. Forslaget ble nedstemt av regjeringen.

Årsaken begrunnet de med at flere av landets krematorier allerede hadde kapasitetsproblemer, og at det var sannsynlig at disse ville øke dersom avgiften ble tatt bort.

Ordningen fortsatte som normalt. Mens enkelte kommuner har egne krematorier og tilbyr gratis kremasjon, må en i andre kommuner betale.

Ifølge Grav24 varierer prisen på dette mellom 4 500 og 10 000 kroner.

– Noen kommuner har et ønske om at flere skal kremeres fordi det er presset kapasitet på gravplassen, mens andre har stor plass på gravplassen og presset kapasitet i krematorium, forklarer Toppe om årsaken til forskjellene.

Nå ser Barne- og familiedepartementet på kapasitetsproblemene igjen.

Ifølge statsråden vil det da også være aktuelt å se på kremasjonsavgiften på nytt.

Rapporten som skulle komme før sommeren, er utsatt til 1. september.

– Jeg forstår at enkeltpersoner opplever det som ille. Det er gode argumenter for at det burde være mer likestilt, og at valget ikke er avhengig av økonomien til pårørende og avdøde. Jeg synes det er en viktig sak, men vi har ikke tatt stilling til det ennå, sier Toppe.

Hun peker videre på den samme problemstillingen som fikk regjeringen til å legge bort forslaget for fem år siden:

– Tar vi vekk avgiftene, kan vi fort få et større kapasitetsproblem.

– Tåpelig

Bratsveen reagerer sterkt på argumentet.

– Det er veldig tåpelig argumentasjon, sier hun.

Hun peker på at kremasjonsprosenten øker uavhengig av avgiften, og mener at en derfor må gjøre noe med kapasiteten.

– Når noen velger en jordbegravelse istedenfor kremasjon, får kommunen kostnaden av å åpne en grav. Den kostnaden er høyere enn en kremasjon, og da er det også fare for at en må øke kapasiteten på kirkegården, sier Bratsveen.

– I tillegg skal en ivareta alle trosretninger. Buddhister for eksempel er avhengig av å kunne kremeres, legger hun til.

Bratsveen mener at løsningen er å bygge flere interkommunale krematorier som er strategisk plassert.

Marianne Brattsveen

Styremedlem i Yrkesseksjon kirke, kultur og oppvekst i Fagforbundet,

Toppe er blitt fremlagt kritikken, og sier at hun er enig i at det ideelt sett burde vært likt over hele landet for å ivareta ulike behov og trosretninger, men påpeker at regjeringen vil avvente å ta stilling til det før rapporten som kommer i september blir presentert.

– Skal en fjerne kommunene sin mulighet til å ta inn avgift, må dette utredes og sannsynligvis må kommuner kompenseres. Dette fordi dagens regler har sammenheng med det kommunale, økonomiske handlingsrommet, også handlingsrommet til å øke kapasiteten på krematorier. Alt dette vil vi se nærmere på i det videre arbeidet, sier hun.

Vil løse problemet med private krematorier

I dag drives alle krematorier i Norge av det offentlige. Flere mener at løsningen på kapasitetsproblemet er å åpne for private aktører.

I slutten av juni var det et borgerlig flertall i bystyrene i Stange og Sarpsborg kommune for å la private aktører slippe til.

Firmaet Sjond AS har fått en intensjonsavtale med Stange, og bedriften er i dialog med Sarpsborg for å drive der.

– Prismessig skal det ikke være en forskjell. Vi vil ta en avtalefestet pris for kremasjon som vil være det samme som om det offentlige hadde finansiert det. Kommunen tjener da på det ved at de slipper investeringen, sier daglig leder i Sjond Per Firing.

Ifølge Sarpsborg blad er prisen for nytt krematorium i Sarpsborg satt til 81.5 millioner kroner.

Overlatelsen til private drivere kommer riktignok ikke uten motstand, fra blant annet opposisjonen i Stange og Sarpsborg.

I tillegg sier Toppe til VG at hun mener det er naturlig at krematorier drives i offentlig regi, og at hun tviler på at det vil være noe billigere på sikt at det drives privat.

Bratsveen sier hun frykter konsekvensene:

– Særlig Stange er en strategisk plassering i forhold til inntjening. Det er midt i smørøyet av flere kommuner som ikke har eget krematorium.

– Jeg frykter veldig høye priser og at kommuner ikke vil fortsette investeringen. Investeres det ikke, vil private ta over markedet. Da får en markedsbasert tjeneste hvor gravferd blir enda dyrere.