Pressen skal bjeffe når noe er galt, men den skal ikke være eneste alarmen i huset

Hvis pressen i praksis er den viktigste startmotoren i kampen mot økonomisk kriminalitet, er det et signal om at noe bør styrkes. Foto: Terje Pedersen / NTB

DEBATT: Pressen skal være en vaktbikkje. Den skal bjeffe når noe er galt. Men den skal ikke være eneste alarmen i huset.

Det har blitt et mønster mange har lagt merke til: Først kommer avsløringen. Store oppslag. Dokumentasjon. Reaksjoner. Økokrim åpner etterforskning.

En redaksjon bruker måneder på å grave i regnskap, kontrakter, e-poster og pengestrømmer. Journalister ringer kilder, setter sammen brikker og publiserer en sak som viser alvorlige, mulige lovbrudd. Først når alt ligger ute i offentligheten, kobler påtalemyndigheten seg tydelig på. Det er ikke rart at Økokrim da kan si at de «ser alvorlig på saken».

Skal vi være avhengige av overskrifter for at alvorlige forhold blir tatt tak i?

I et velfungerende samfunn skal ikke kampen mot økonomisk kriminalitet være avhengig av overskrifter. Den skal være systematisk, kontinuerlig og uavhengig av offentlig trykk. Når store økonomiske forhold kan pågå over tid uten at det fanges opp før media publiserer, svekker det tilliten.

Hvis pressen i praksis er den viktigste startmotoren i kampen mot økonomisk kriminalitet, er det et signal om at noe bør styrkes. Ikke fordi Økokrim ikke gjør jobben sin, men fordi samfunnet trenger at den gjøres tidligere.