Presidentbytte i USA får fart på våpenhvile­forhandlinger i Gaza

Donald Trump advarte nylig om at «helvete bryter løs» dersom gislene på Gazastripen ikke løslates før han overtar som USAs president.

Presidentbyttet nærmer seg med stormskritt og har fått fart på forhandlingene om våpenhvile for krigen i Gaza.

– Det er kommet en deadline, på en måte, sier spesialkoordinator for fredsprosessen i Midtøsten, Tor Wennesland, til NRK.

– Harde tautrekninger

Han forklarer at det nå er veldig harde tautrekninger, og at det settes inn sterkere ressurser i forhandlingene, nettopp på grunn av tidspresset.

– Det blir skifte av administrasjon i Washington 20. januar, og jeg tror at alle som har vært inne i disse forhandlingene er opptatt av å sluttføre dem, og at man ikke må sette i gang fra scratch med et nytt amerikansk team, sier Wennesland.

Det er USA, Egypt og Qatar, som nå forhandler på spreng for å komme i mål.

– Vi har én måned å gjøre det på, dersom de som nå sitter og forhandler skal komme til et resultat, sier Wennesland.

Optimismen var også å spore i en sjelden uttalelse fra Hamas, Islamsk jihad, og Folkefronten for frigjøring av Palestina (PFLP) lørdag.

– Muligheten for å komme til en avtale er nærmere enn noen gang, forutsatt at fienden slutter å innføre nye betingelser, heter det i kunngjøringen.

Kvinner og barn

Wennesland forklarer at avtalen som forsøkes fremforhandlet er komplisert og har mange elementer.

Derfor har det tatt mer enn et halvt år å få sortert ut detaljene.

Utveksling av gisler, som ble bortført av Hamas 7. oktober i fjor, mot palestinske fanger i Israel, er ett av de store spørsmålene.

– Det andre er hvor folk i Gaza skal kunne flytte på seg. Om de kan dra til nord, og krysse linjene som Israel har etablert midt i Gaza, i Netzarim-korridoren.

Dessuten ønsker Israel å fortsatt ha militær tilstedeværelse på Gazastripen, noe Hamas absolutt ikke ønsker.

Wennesland beskriver både Hamas og Israel som kyniske.

– Man kommer aldri noen vei med mindre partene selv er villige til å endre de grunnleggende posisjonene sine, og det har de ikke vært.

Han forklarer at Hamas har utnyttet at man sitter på gisler for å oppnå mest mulige fordeler. Og at Israel holder igjen av grunner som har med statsministerens stilling å gjøre, og at bosetter-bevegelsen ønsker mer.

– Mer optimistiske

Det har likevel vært fremskritt i forhandlingene. Flere av spørsmålene er avklart, eller er i ferd med å bli det, forklarer Wennesland.

Blant annet er navn på gisler og fanger for lengst konkretisert.

– Det man satser på nå er en avtale hvor man i alle fall får ut eldre, syke kvinner og barn, og kvinnelige soldater som er i live, mot et antall fanger, sier spesialkoordinatoren.

Også utenriksminister Espen Barth Eide er enig i at det «nærmer seg noe» på våpenhvilefronten.

– Forhandlere fra både Qatar og Egypt, som har vært mer forsiktige med å kaste om seg med påstander om en snarlig våpenhvile, virker litt mer optimistiske nå, sier Eide til NRK.

Varig fred eller pusterom

Det er fremdeles uklart om en eventuell våpenhvile skal føre til varig fred, eller om det kun er snakk om et pusterom.

– Så får vi se hvordan lengden på en sånn våpenhvile er. Om den vil bli permanent, som Hamas og Egypt ønsker, eller mer midlertidig. Disse tingene er under avklaring, sier spesialkoordinatoren.

Selv om en våpenhvile både er velkommen og nødvendig, er det ikke en varig løsning, forklarer han.

– Det er da man må videre til noe som kan bygge opp igjen Gaza, skape bedre liv for de som bor der, og etter hvert sørge for at vi kommer fremover mot en politisk løsning på det som er grunnspørsmålet: Nemlig om det skal bli en palestinsk stat, sier Wennesland.