Populistiske grep er ingen løsning – bevar fylkeskommunen

Dette svares ut av fylkesordføreren Arne Thomassen som sier at en framtid uten fylkeskommuner er realistisk dersom man satser på svært store kommuner, i Agder sitt tilfelle er det da bare fire storkommuner.

Populistiske utspill, som de Ruiter sitt, kjenner vi vanligvis fra andre politiske hold og er ikke med å løse de reelle problemene i kommune-Norge. Man må være enig i at kommunefinansieringen er et stort problem, samtidig er fylkeskommunene et viktig regionalt og overordnet ledd som har som ansvar å fremme samarbeid og regional utvikling. Et perspektiv som vi kommer til å miste dersom det bare blir igjen storkommuner.

Som statsviter har jeg lært at Norges demokrati, som til tross for utrolig mange stormer i den politiske verden, fortsatt står trygt og er preget av høy tillit og et felles verdisett på tvers av politiske grenser, er et grasrotdemokrati. Det er det som gjør dette demokratiet så sterkt. Og det er nettopp det som krever nærhet mellom politikerne og befolkningen. Det som de Ruiter bruker som argument mot fylkeskommunen, er i utgangspunktet et argument for å beholde fylkeskommunen. Det gir oss muligheten til å bevare mindre kommuner som er tettere på befolkningen.

Et annet viktig perspektiv er det at fylkeskommunen har også en del tjenester som vanskelig lar seg forene med dagens kommunestruktur. Videregående opplæring er en av dem. Dersom den videregående opplæringen skulle implementeres i dagens kommunestruktur, ville det ha medført mange IKS (interkommunale samarbeid) og en konkurranse om å tilby de mest ettertraktete utdanninger, som medfører en fare for å miste bredden i tilbudsstrukturen.

En annen oppgave, som mange dessverre overser, er karriereveiledning for voksne. De tre fylkeskommunale karrieresentrene som er samlet i Karriere Agder, er blant de mest aktive karrieresentrene i landet. Delvis var det bare Oslo, noen ganger også Akershus, som har hatt flere personer inn til veiledning. Også her måtte det til mange IKS for å løse denne oppgaven på en god måte.

For å finne gode løsninger til å styrke kommunenes situasjon bør det ikke lages fronter mellom kommunene og fylkeskommunene, men den kommunale sektoren bør stå tettere sammen. At fylkespolitikere, etter de Ruiters mening, ikke er tett nok på folk (og dermed utsatt for politikerforakt – som er et merkelig argument), er noe som bør løses med å sammen synliggjøre fylkeskommunens viktighet. Så kan populistiske utspill overlates til de partiene som er mest kjent for dem.