Politisk innramming av kunst hører ikke hjemme i demokratiets fellesrom

I Koros tekster beskrives «Sebastia» som et konfliktfylt sted, men sentrale historiske fakta utelates, skriver innleggsforfatterne. Foto: Øyvind Tveter

Koro overskrider sitt mandat i Regjeringskvartalet.

Jumana Mannas permanente kunstverk «Sebastia» på Johan Nygaardsvolds plass skulle være et samlende uttrykk for åpenhet og inkludering. Det er bestilt av Kunst i offentlige rom (Koro) for det nye Regjeringskvartalet.

Med Koros godkjenning av verkets endelige tittel og politiske ramme har det imidlertid fått en tydelig politisert betydning. Den bryter både med oppdragets formål og institusjonens samfunnsoppdrag.

Et rom for hele folket

Johan Nygaardsvolds plass er en del av gjenoppbyggingen av Regjeringskvartalet etter terrorangrepet 22. juli. Plassen skal være et varig offentlig rom i hjertet av det norske demokratiet. Den skal tilhøre hele folket og gi fysisk uttrykk for verdier om åpenhet og inkludering som skal stå seg over tid, også når politiske konflikter skifter.

Dette gir kunsten på stedet en særstilling. Den er ikke bare dekorativ, men normativ. Den skal samle, ikke markere. Derfor stilles det særlige krav til hvordan den forvaltes.

Koro har hatt ansvar for kunstutformingen på plassen. I 2021 valgte de kunstneren Jumana Manna til å utforme bygulvet der, som også utgjør inngangen til Regjeringskvartalet. Valget ble gjort på kunstneriske premisser og innenfor oppdragets formål. Den fysiske utformingen av verket ligger fortsatt innenfor dette mandatet.

Når institusjonen blir aktør

Mot slutten av prosessen gikk imidlertid Koro utover både sin generelle samfunnsoppgave og formålet for Jumana Mannas bygulv. Institusjonen godkjente at verket fikk tittelen «Sebastia», eksplisitt knyttet til en politisk ramme som knytter verket direkte til Israel–Palestina-konflikten, Osloavtalen og norsk utenrikspolitikk. Dette var et aktivt og bevisst valg.

Ved å godkjenne tittelen og fortolkningen satte Koro altså sitt institusjonelle stempel på et politisk budskap. Et verk som fysisk danner inngangspartiet til Regjeringskvartalet, ble samtidig gjort til bærer av et konkret utenrikspolitisk standpunkt.

Resultatet er at et omstridt territorium utenfor Norges grenser gis varig plass midt i landets politiske sentrum. Som steinlagt realitet.

Det prinsipielle spørsmålet gjelder ikke kunstnerens politiske oppfatninger. Kunstnere står fritt til å ytre seg politisk. Spørsmålet gjelder Koros rolle og faglige mandat. Når en statlig institusjon godkjenner og formidler et politisk standpunkt i et rom som skal være samlende og inkluderende, opptrer institusjonen selv som politisk aktør.

Et ansvar som ikke kan skyves bort

Dette forsterkes av Koros egen formidling av verket. I institusjonens tekster beskrives «Sebastia» som et konfliktfylt sted, men sentrale historiske fakta utelates, nemlig at byen ble grunnlagt under navnet Shomron som hovedstad i det nordlige israelske kongeriket. Det ble omdøpt Sebastia av Herodes til ære for keiseren Augustus. Når dette ikke engang nevnes, reduseres et historisk komplekst sted til én selektiv fortelling.

Slik bidrar Koro ikke bare til politisering, men også til en forenklet og selektiv historieforståelse. Det svekker tilliten til institusjonen og bryter med kravet om åpenhet og inkludering.

Verkets betydning

Koros feil ligger ikke i valget av kunstner eller i verkets kunstneriske kvalitet. Feilen ligger i at institusjonen har akseptert og legitimert en sen og grunnleggende endring av verkets betydning. Ved dette har Koro gitt politisk innhold varig plass i et rom som nettopp skulle stå over slike konflikter.

Verket er ferdigstilt og har betydelig kunstnerisk verdi. Koro har begrensede muligheter til å endre tittel eller distansere seg fra kunstnerens valg uten å skape nye utfordringer. De gjenværende alternativene er få og utilfredsstillende. Men det mest problematiske vil være å ignorere problemstillingen. Særlig når Johan Nygaardsvolds plass er ment å være et demokratisk fellesrom for hele folket i generasjoner fremover.

Dette er en forkortet versjon av en lengre artikkel publisert på bemet.no